Seksjonsleder ved Korona testpoliklinikk

Siri Steinsholt Raet

"Ingen visste egentlig helt hva jeg gikk til da jeg sa ja til å lede Koronatestpoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Jeg hadde lite erfaring med ledelse fra før av. Men miljøet jeg kom fra på Postoperativ overvåkning er kjent med kriser og traumer og det å holde hodet kaldt når det koker rundt meg, det kan jeg. Derfor sa jeg ja da jeg ble spurt og jeg angrer ikke på det.

Intervjudato: Mai 2020

Alt var hastepreget og midlertidig

Ingen var helt sikre på hva vi egentlig stod ovenfor da jeg kom inn i driften tidlig i smittespredning av Covid19. Nå som det har gått et par måneder er ting blitt varige og vi har kontroll.

I begynnelsen testet vi bare de ansatte. De har vi kontroll på nå, men det er fortsatt en jevn strøm som kommer. Vi fortsetter med å teste ansatte med symptomer, medlemmer av husstanden som har symptomer, nøkkelpersoner i statsforvaltningen og de som har essensielle yrker. Nå skal vi også begynne å teste de elektive pasientene.

Det er en kritisk viktig samfunnsoppgave vi har. Vi skal holde hjulene i gang gjennom å sikre at smitte ikke brer om seg i miljøer som er viktige for å håndtere bølger av nye smittede. Akkurat nå har vi kapasitet og kontroll og det føles bra.

Portrettbilde av seksjonsleder Siri Steinsholt Raet

Seksjonsleder Siri Steinsholt Raet

Vi vet fortsatt ikke hva morgendagen bringer

Jeg liker det faktisk sånn. Jeg trives med å stå i kaos og stress og alt man ikke vet. Sånn tror jeg du må være hvis du skal lykkes med å lede smittetesting midt i en pandemi.

Naturlig nok har ingen av oss vært med på noe sånt som dette før. Og det er ikke bare smittevernstiltakene som er uvante. Vi som er kjent i helsevesenet og i sykehusverdenen ser med forundring på hvor fort et ellers tungrodd system og byråkrati kan hive seg rundt for å håndtere en krise. Vi trengte PC’er, de kom på dagen. IKT-støtte varpå speed-dial med egen linje for oss. Nytt system for timeregistrering og kunnskapsbank for fremtidig forskning - det vi pekte på fikkvi.

Det er klart det er givende å jobbe på et sånt sted, der ikke alt er faste rutiner og inngrodd kultur som er vanskelig å endre på. Her er alt nytt, bygd opp fra grunnen av ut i fra våre behov. Vi endrer oss i takt med kravene og omstendighetene og vi har åpen dialog oss i mellom og inn til de som tilrettelegger for oss. Det er inspirerende å lede og å være en del av et dynamisk og tilpasningsdyktig miljø.

Kunnskap og kompetanse

Stemninga nå sammenlignet med oppstarten er som to forskjellige verdener. Vi har gått fra et sammensurium av hasteinnsatte tilkallingsvakter til et permanent kollegium. Nå er vi en sammensveisa gjeng som er kjennetegnet av en vilje til å bidra med noe viktig. Usikkerheten er bytta ut med trygghet og kompetanse. Her er vi alle lærevillige og nysgjerrige og vi bidrar inn med vår tverrfaglige kompetanse til det kunnskapssøket vi er en viktig del av.

Med meg har jeg en flott gjeng med medarbeidere. En av dem har forska på influenspandemier og vaksiner, og deler villig av sin kunnskap. En annen er ingeniør og fikser lys og magneter og alt sånn som vi andre ikke har peiling på. Her vi sykepleier, leger, bioingeniører og sekretærer. Alle har hver sin viktige rolle å fylle. Det er lett å finne mening med livet da.

Vi som jobber her nå kommer på jobb hver dag uten bekymringer for å bli smittet. Det handler om kunnskap og kompetanse. Har du nok kunnskap så senker du skuldrene. Det er usikkerhet som skaper frykt.

En del av jobben vår er å la den følelsen skinne gjennom til de som kommer for å teste seg. For det er klart og forståelig at folk er bekymret. Vi vet at dette kan være svært alvorlig for noen, og ingen ønsker å smitte andre uforvarende.

Jeg er stolt av det vi har bygd opp her

Alle som bidrar rundt meg har ønsket seg hit. Her jobber det ingen som ikke vil være her. Her er det ingen som er her fordi de ikke fikk jobben de søkte på et annet sted.

Rutinemennesker håndterer nok ikke alt dette så lett selv om rutiner for hygiene og smittevern ligger innbakt i alt vi gjør. Alle som ansettes her vet hva de går til. Her er ikke ting spikret i stein. Vi vet ikke hva morgendagen bringer.

Hos oss bidrar vi med samfunnskritisk nytte og hjelper til med å redde liv. Hverdagen er fylt med mening og utviklende læring for alle. Vi blir heiet frem av samfunnet og vi heier hverandre frem. Det er en fordelaktig posisjon få ledere får stå i. Jeg er glad jeg tok utfordringen.»

Fant du det du lette etter?