Klare for helt nytt topplederprogram

​— Vi er stolte over at hele to kandidater fra klinikken deltar i topplederprogrammet, som de eneste på OUS. Jeg kjenner begge to godt, og vet at dette er personer som kan bidra positivt i utviklingen av helsesektoren fremover, sier leder ved Klinikk for psykisk heler og avhengighet (PHA), Marit Bjartveit.

Topplederprogrammet samler ledere fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å styrke samarbeid og samordning i helsesektoren. Et av hovedmålene er å skape gode ledere for fremtidens helsetjenester som kan styrke samordning og samarbeid på tvers av tjenestenivå, virksomheter, avdelinger og profesjoner.

Petter Andreas Ringen

Petter Andreas Ringen er leder for forsknings- og innovasjonsavdeligen (FIA) i PHA. Han har over tjue års fartstid i psykisk helsevern. Han har forsket og disputert innen psykose og rusavhengighet, og har ledet en rekke prosjekter i spesialisthelsetjenesten.

En av hans nyeste prosjekter er utvikling av organisasjonen for klinikkens tre fagområder: psykisk helsevern for barn og unge (BUP), psykisk helsevern voksen, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Disse skal inn i nytt sykehusbygg, som en del av Nye OUS.

Drives av å få ting til å fungere
Strategisk ledelse og organisasjonsutvikling har vært Ringens store interesse over tid. Med topplederprogrammet forventer han å få nye perspektiver på ledelse, som går utover hans eget virke.

— Jeg har drevet med ledelse lenge, og ser en kontinuerlig overgang fra å være ansvarlig for pasientbehandling til organisasjonsledelse. Jeg har noe lederutdanning fra forsvaret og legeforeningen, men ikke noe som er så omfattende som topplederprogrammet som jeg nå skal delta i, sier han og legger til:

— Jeg drives av å få systemet til å fungere. Da må vi utvikle oss som fagpersoner og organisasjon.

Forskning og praksis hører sammen
En annen av hans hjertesaker er å minske skillet mellom forskning og praksis. Da han var nyansatt leder av forskningsavdelingen ledet han et internt prosjekt om bedring av klinisk forskning i klinikken.

— Forskning og fag bør påvirke hverandre gjensidig. Med det mener jeg at vi framover må sørge for at flesteparten av behandlere og pasienter er involvert i forskning. Sammen må vi bli enda mer engasjert i kunnskapsutvikling, og det ønsker jeg som leder å bidra til, sier han.

Individualisering, eller standardisering?
Det særegne med å være leder i sykehus er ifølge Ringen at viktige premisser er lagt i front. Der hvor målet for en leder i en produksjonsbedrift er å maksimere kapital for eierne, skal en sykehusleder bidra til å løse samfunnsoppgaver for alle. Det innebærer ekstremt viktige beslutninger med stor betydning for enkeltindivider og samfunnet.

Samtidig er Ringen opptatt av ikke å gjøre psykisk helsevern til noe særegent. Han ser heller mange fellestrekk med resten av medisinen.

— I den grad psykiatrien er særegen, er det at vi oftere har alternative faglige tilnærminger, og dermed oftere uenigheter om hva som skal være det faglige grunnlaget. Her må vi bli flinkere til å få tak i det faglige grunnlaget som faktisk eksisterer, sier han.

Noe av dilemmaet i psykisk helsevern er også balansen mellom individualisering og standardisering.

— Vi må bli flinkere til å standardisere der vi har grunnlag for det. Samtidig skal vi finne bedre individuelle løsninger, og unngå å lage rene behandlingsalgoritmer, sier han.

Fordel å forstå dilemmaene
Det å ha erfaring fra praksis og forskning ser han på som en fordel når han nå skal videreutvikle seg som leder i helsesektoren. Han mener en god leder må ha forståelse for virksomheten, og være i stand til å se hvilke dilemmaer behandlere og behandlingsteam står i.

— Jeg ser på det som viktig å ha god fagkunnskap, å kunne analysere trender i utviklingen, og samtidig se hvor vi faktisk står i dag. Som forsker er jeg oppmerksom på at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger ikke alltid er fullstendig. Da er det viktig å være bevisst ansvaret som ligger i beslutningene vi tar som ledere, sier Ringen.

Erik Ganesh Søegaard

Erik Ganesh Søegaard (39) er avdelingsleder ved Søndre Oslo DPS. Med en allsidig bakgrunn som doktorgradsstipendiat og spesialist i psykiatri, bachelorutdanninger i psykologi og samfunnsøkonomi, jurist, og videreutdanning i helseledelse og helseøkonomi, ser han nå fram til å utvikle seg som leder gjennom topplederprogrammet.

Tettere samarbeid med kommunene
Det å etablere tettere og bedre samarbeid med kommunale tjenester, både for egen avdeling og klinikken for øvrig, er noe Sørgaard er spesielt opptatt av. Som avdelingsleder på Søndre Oslo DPS er strategisk ledelse og samarbeid med førstelinjen blant hans kjerneoppgaver.

Han har blant annet vært pådriver for sine tre bydeler på en rekke områder. Ofte har det begynt med et samarbeidsprosjekt med en av bydelene, for så å bli utvidet til å gjelde alle tre bydelene og satt i verk i ordinær drift for begge parter.

— Det er en målsetning for alle pasienter å være en del av sitt eget nærmiljø. Det å være nær mulighetene for jobb, skole, familie, organisasjoner, aktiviteter og andre nettverk har stor betydning. Her har kommunene mer erfaring, og vi må samarbeide godt for å få til gode løsninger, sier han.

Søegaard deltar i det andre kullet av det som er et nytt topplederprogram som tilbys av Handelshøyskolen BI, i samarbeid med helseforetakene og KS. Et av hovedmålene er nettopp å styrke samarbeid på tvers av tjenestenivå, virksomheter, avdelinger og profesjoner.

Lærdommen fra topplederprogrammet vil også kunne komme til nytte i andre avdelinger, og klinikkens forbedringsprogram for bedre pasientoverføringer til kommunen, mener han.
Mest mulig helse for pengene

Søegaard mener en av de viktigste utfordringene for klinikkens fagområder å ta tak i framover er å håndtere veksten av henvisninger. Han mener de kommer til å fortsette i sin stigende kurve.

— På mange måter handler helseledelse om å utnytte ressursene best mulig. Pengesekken vil alltid være begrenset, og målet må da til enhver tid være å få mest mulig helse for pengene. Hvordan kan vi tilpasse oss økt tilstrømming av pasienter? Hvilke deler av vår virksomhet fungerer effektivt, og hva må endres?

Han peker på at Norge er blant landene i verden som bruker flest statlige midler på helse generelt, og psykisk helse spesielt, uten at vi kan si at vi får mer ut av tjenestene. Dette er et perspektiv pasientene og behandlere sjeldent har. Derfor må ledere tørre å si høyt hva det er vi må slutte å drive med, for å utvikle tjenestene i riktig retning, og møte befolkningens etterspørsel, mener han.

Av ledere han selv ser opp til trekker han fram Per Bleikelia, som var leder på Ringerike sykehus i mange år. Han hadde ingen helsefaglig bakgrunn og så på ledere i helsevesenet som fasilitatorer, altså tilretteleggere. Ledernes oppgave er å organisere systemene slik at alt ligger til rette der behandlingen skjer – i møtet mellom ansatt og pasient.

Søegaard sier seg også inspirert av tallknuseren Hans Rosling, professor ved Karolinska institutet, som, blant mye annet, hevdet at enkeltsituasjoner ofte blir blåst for mye opp. Ved å studere tallene nærmere kommer det fram at det er snakk om enkelthendelser. Da skal man være forsiktig med å ta de store avgjørelsene på grunnlag av en stor, men likevel enkeltstående hendelse . Mye, også i psykiatrien, kan måles og viktige beslutninger bør baseres på analyser, fremhever Søegaard.
Forskning og praksis

Som leder er også Søegaard opptatt av å bidra til at funn fra forskning i enda større grad blir brukt i praksis.

— Vi har nok i psykiatrien i Oslo og Norge vært treige med å ta i bruk funn fra forskning. Vi holder sterkere på tradisjonene, kanskje fordi mye av det har vi holder på med er utviklet her, sier han.

Morgendagens psykiske helsevern mener han i større grad vil bære preg av digitale hjelpemidler, og kortere og mer intense behandlingstilbud. Blant annet er Søndre Oslo DPS eneste sted i Oslo som driver fire-dagers behandling for angstlidelser, et program som har vist gode resultater. Slike intense behandlingstilbud krever omlegging av driften.

— Hvis jeg skal se 15 år fram i tid, ser jeg at nye typer effektiv, forskningsbasert behandlingsterapi blir mer brukt.

Behandlingen vil oftere være i pasientenes egne omgivelser, der hvor utfordringene er. Det vil selvfølgelig være situasjoner hvor enkelte må legges inn, blant annet fordi de er til fare for andre, eller av en slik forfatning at det er uforsvarlig. Men jeg tror de aller fleste har det best hjemme, sier han.

I topplederprogrammet vil deltakerne få forskningsbasert kunnskap om og ferdigheter i strategisk ledelse, som omfatter tematikk som pasienters helsetjeneste, økt samfunns— og samspillsforståelse, økt organisasjonsforståelse og bedre personlig lederskap.

Les mer om topplederprogrammet for kommune- og spesialisthelsetjenesten på BIs nettsider