Bindeleddet mellom de som bygger og oss ansatte

Marit Krogsrud, Martin Lieungh og Arne Myklebust har mange års klinisk drift bak seg i sykehuset. Nå er de ansatt i Nye OUS som fagkoordinatorer og vi har spurt hva denne rollen betyr for utviklingen av de nye sykehusene.
Bilde av fagkkordinatorer på Aker sykehus

Fra venstre: Marit Krogsrud, Martin Lieungh og Arne Myklebust. Foto: OUS. 

Hva er en fagkoordinator?

- I stor grad er jeg bindeleddet mellom Helse Sør-Øst sin prosjektorganisasjon. Det er de som bygger sykehusene og vi i OUS som skal drive sykehusene i fremtiden, forteller Martin.

- Ja, vår rolle er å bistå i og sørge for at byggene skal henge sammen innenfor de rammene som er gitt, og å få med oss pasientene, ansatte, fagmiljøene og ledelse til å bidra med kunnskap for å få funksjonelle og moderne sykehus, fortsetter Marit.

FAKTA:
Martin Lieungh og Marit Krogsrud er ansatt i fulle stillinger som fagkoordinatorer for henholdsvis Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Martin er intensivsykepleier og har vært leder på generell intensiv på Rikshospitalet og følger opp medvirkningsgruppene Intensiv, Akutt, operasjon, renhold, bildediagnostikk, Medisinsk teknisk virksomhet, sterilsentral, apotek og kontor). Marit er psykiatrisk sykepleier og har vært leder på Søndre Oslo DPS. Hun følger opp medvirkningsgruppene Mat, Teknisk drift, Renhold, Poliklinikk, Kontor og Psykisk helse og avhengighet. Begge to har lederutdannelse og lang fartstid i sykehuset.

På bildet ser vi også Arne Myklebust. Han jobber delvis som fagkoordinator for Nye Aker samt at han er seksjonsleder for anestesilegene på Aker. Arne hadde ikke mulighet å delta på selve intervjuet.

Som klinikere – hvorfor har dere valgt å gå inn i disse rollene?

- Jeg har deltatt i andre byggeprosjekter, riktignok i mindre skala, og ønsket å bidra med erfaring. Jeg har og tidligere likt å arbeide i prosjekt og utformingen av sykehusavdelinger, og har erfart at det å arbeide i nybygg bidrar til en enklere arbeidshverdag, sier Marit.

Martin fortsetter med at "Det er jo en mulighet for å delta og påvirke i et av de største byggeprosjektene i Norge, det får en jo kun mulighet til en gang i livet. Vi som har jobbet i sykehuset i mange år har mange tanker om hvordan sykehus bør være og da er det viktig å sikre at fagpersoner får lov være med å påvirke i den prosessen".

Det er totalt ansatt to fagkoordinatorer for Nye Rikshospitalet og tre for Nye Aker.

Portrettfoto Marit Krogsrud

Marit Krogsrud, fagkoordinator for Nye Aker.

Hvorfor er fagkoordinatorrollene så viktige i prosjektene?

- For oss på Rikshospitalet har vi 23 medvirkningsgrupper nå med ansatte som vi to fagkoordinatorer for Nye Rikshospitalet deler mellom oss. Det er for eksempel en gruppe for operasjon, intensiv og postoperativ og en gruppe for medisinsk teknisk utstyr der fagfolk og brukerrepresentanter samlet skal komme med sine samlede innspill til HSØ, sier Martin.

- Rollen er viktig for å få fagmiljøene med slik at viktig kunnskap blir ivaretatt. Men også for å hjelpe til med å se sammenhenger mellom de ulike funksjoner og bistå medvirkningsgruppene slik at  kommunikasjonen blir ivaretatt gruppene imellom. Og nettopp det er krevende i denne rollen – det er mye informasjonen vi skal forholde oss til. Det er mange medvirkningsgrupper, og mye å ha oversikt over, utdyper Marit.

Hva er egentlig så komplisert med disse prosjektene?

- Selv om vi bygger på flere lokalisasjoner så skal OUS først og fremst være ett sykehus og det skal fremstå som enhetlig. Kompleksiteten er veldig stor fordi det er mange faggrupper som vil endre sine arbeidsmetoder i fremtiden fra hvordan de i dag jobber i nye bygg. Og det å være visjonær nok og samtidig ha en fot i bakken å ha en realisme er utfordrende. Et konkret eksempel er hvor avanserte MR-maskinene skal være til hvor mange luftsmitteisolater vi skal ha eller i hvor stor grad det skal tilrettelegges for tekniske etasjer på sykehusene. Listen er nesten uuttømmelig. Vi prøver å også å ta grep som fagmiljøene ønsker seg , for eksempel å samle barne- og ungdomsaktiviteten på Rikshospitalet slik at vi får et eget barne- og ungsomsykehus her oppe, forklarer Martin.

Marit som har bakgrunn fra psykisk helsevern og rusbehandling forklarer at driften innen dette fagfeltet er i dag lokalisert i mange gamle bygg og er svært geografisk spredd. - Å samles i nybygg på et lite område samt kort avstand til somatikk gjør at vi må se for oss bla nye arbeidsformer ved innflytting. Samtidig vil det i de nærmeste årene til innflytting også skje endringer som igjen vil påvirke dette, sier hun.

Portrettfoto Martin Lieungh

Martin Lieungh, fagkoordinator for Nye Rikshospitalet.

​Kompleksiteten gjør det jo ikke enklere å få alle til å være enig så hvordan håndteres denne uenigheten?

- Det er ikke vi som bestemmer. Og det er viktig at fagpersonene er med nå fordi det er nå mye blir lagt og bestemt. Medvirkningsdeltakerne er i fagstillinger og innehar den nødvendig fagkompetanse som skal bidra til at de rette beslutninger blir tatt, sier Marit.

- Ja, og så må vi åpne opp for uenighet og diskusjon i starten og etter hvert snevre inn etter hvert. Vi må også jobbe tett sammen med gruppelederne i som er med å drar lasset og stiller spørsmål tilbake i sin gruppe om hvordan vi skal prioritere i fremtiden. Det er fagpersonene som er med å tar de harde prioriteringene på hva som er viktig, fortsetter Martin.

Opplever dere at det er en reell medvirkning ?

- Ja, det opplever jeg. Det er klart at det er en del rammer som er gitt men jeg er opptatt av at vi må tenke de store linjene her. Vi skal også ha fokus på de små detaljene men evne å løfte blikket og se helhet, samtidig se hva som er det beste for fellesskapet. Og jeg er enig med Martin at nybygg bidrar til at  arbeidsprosesser kan endres til det bedre, sier Marit. 

Hva tenker dere om viktigheten av brukerrepresentantenes rolle i medvirkningsarbeidet?

Her er Martin veldig tydelig. - Det tenker jeg er veldig viktig for de har jo perspektivet til de vi lager sykehusene for. De har mange gode og annerledes innspill enn det fagpersonen har som ser ting fra et arbeidsperspektiv og ikke hvordan det er å være pasient eller pårørende på et sykehus. Det er her for eksempel perspektivet med enerom kommer inn for det er det jo pasientene som ønsker.

Hvordan er stemningen i gruppene på generell basis?

- Jeg opplever stemningen som god. Folk er konstruktive og ønsker å lage gode sykehus. Det hjelper å se at skissene forandrer seg etter hvert som innspillene tas med i utformingen av byggene. Det er et viktig signal, sier Martin.

- Jeg opplever at det er fin stemning og etter hvert som man blir mer med i prosessen er det lettere å se hva man kan bidra med. Da kommer også innspillene og diskusjonene. Det er litt ulikt størrelse på grupper og kjennskap til hverandre, noe som også påvirker kommunikasjonen, sier Marit.

Hva er mest utfordrende til nå i medvirkningsgruppene?

Her viser det seg at for de to parallelle prosjektene er utfordringene noe ulikt. -Vi trodde at det skulle være at alt måtte foregå digitalt men det har gått overraskende greit. For Rikshospitalet sin del er det mer utfordrende enn jeg trodde å knytte gammelt og nytt bygg sammen og få til gode flyter på tvers. Det har vært gjennomgående for gruppene og som er noe vi må jobbe mye med fremover, men jeg ser at det sakte men sikkert blir bedre, sier Martin. Marit fortsetter fra Nye Aker sitt perspektiv: -Det er ikke helt samme problematikk på Nye Aker der det meste er nytt, men også der skal for eksempel psykiatri benytte noe gammel bygningsmasse.

Hva tenker dere om gruppelederes ansvar og roller?

- Vi har vært heldig med gruppelederne, kommer det spontant fra begge fagkoordinatorene.  - De er kompetente og imponerer. Det foregår mye aktivitet også utenom gruppemøtene noe jeg tror det er veldig viktig for prosessen for å komme til enighet på tvers av lokalisasjonene på veien frem til et felles mål, sier Martin mens Marit fyller på med "Ja, det er viktig at de kontakter og bruker oss fagkoordinatorer fortløpende slik at vi kan hjelpe til å tilrettelegge. På denne måten får vi også nyttig informasjon. De har tatt på seg et stort arbeid ved siden av det de ellers gjør. Det har det nok blitt noen sene kvelder på enkelte".

Det store spørsmålet er hvorvidt det blir det nok plass i de nye sykehusene?

- Ja, det tror jeg. Fordi alle de store funksjonene som døgn, poliklinikk så jeg er ikke bekymret for det. Det er viktig at vi får gode tekniske løsninger på plass som understøtter det kliniske arbeidet som hjelper oss i stedet for å hindre oss i hverdagen. Det er det i hvert fall enighet om at det er behov for, sier Martin.

- Ja, det vi må tenke er at det blir en annen måte å jobbe på i de nye sykehusene. Det er 10 år til, og arealutnyttelsen vil være på en annen og bedre måte enn det vi gjør i dag, fortsetter Marit. 

Er prosessen god?

- Det er gjort et godt forarbeid med organisering og planlegging i forberedelsene av medvirkningsarbeidet. Men nye og moderne bygg vil kreve organisasjonsutvikling i tiden fram mot innflytting, forteller Marit.

- Planarbeidet frem mot oppstart av medvirkningsprosessen har vært veldig bra og det ser vi fruktene av nå. Det er lurt å ha en så bred medvirkning som vi har nå. Selv om alle ikke blir enig i sluttproduktet eller målbildet så er det viktig at en er hørt på veien. Det er viktig at ting diskuteres flere ganger for å få den beste løsningen for vi skal leve med de nye sykehusene i mange år fremover, sier Martin.

Vi ønsker lykke til i videre arbeid.