​Nå som vi bygger nye sykehus har vi sjansen til å tenke nytt om måter å jobbe og tilby tjenester på. I dette mulighetsrommet ligger det vi kaller for konsepter, eller enklere forklart konkrete forslag til hvordan vi kan skape bedre pasienttilbud og samtidig frigjøre ressurser ved å gjøre ting på nye måter.

Noen av konseptene er utprøvd andre steder, noen skal testes på Radiumhospitalet og andre er mer i «startgropen». Diskusjonene er mange og mulighetsrommet er stort.

Mens enkelte konsepter krever tilpasning i nye bygg og dermed må avklares under planleggingsfasen, vil andre kunne implementeres etter hvert. Samtidig som en del beslutninger må tas i tidlige faser, må vi hele tiden ta høyde for at det kontinuerlig kommer ny og bedre teknologi. Derfor blir det også viktig å ikke låse seg fullstendig til teknologiske løsninger som blir vanskelige å forbedre senere.

De mest omfattende konseptene er likevel dem som i høy grad endrer selve måten vi arbeider på.

For eksempel diskuteres det nå om vi skal innføre farmasitun i nye sykehusbygg. Farmasitun skal betjenes av farmasøyter og apotekteknikere som bistår sykepleiere med medikamenthåndtering. Dette kan frigjøre både ressurser, kapasitet og plass i avdelingene, men er ikke medikamenthåndtering en kjerneoppgave i sykepleiefaget? Hvorfor er dette en god løsning? Hvilke ulemper vil en slik løsning innebære?

Dette er diskusjonene som pågår nå og vi ønsker så mye engasjement som mulig fra alle ansatte inn mot høstens medvirkningsgrupper.

Vi har snakket med fagkoordinatorene ved Nye Aker og Nye Rikshospitalet Martin Lieungh og Kent Roger Bjørklund som begge jobber tett med de nye konseptene. Vi har spurt dem litt om hva som rører seg. Les også mer om fagkoordinatorer her.

Hva menes egentlig med nye konsepter?

- Konsepter er et litt abstrakt begrep, men det er jo en måte å presentere en endring i måten vi arbeider på, sier Martin. - Jeg tror at mange sykehusansatte kan kjenne seg igjen i at enkelte oppgaver, strukturer og rutiner ser ut til å henge igjen fra gamle dager, og at noen av disse kunne ha vært utført langt mer effektivt ved bruk av ny teknologi eller gjort på en annen måte. Selve prosessen for et nytt konsept starter gjerne med et behov – vi ser at denne måten å gjøre ting på kan forbedres.

Hvorfor er det viktig at ansatte engasjerer seg i nye konsepter?

- Det er viktig at vi forbereder organisasjon på endring, men ikke minst er det også viktig at ansatte er med på å forme denne endringen. Ansattes mulighet til å påvirke konseptene er gjennom medvirkning, og denne fasen er allerede godt i gang. Etter hvert vil byggene «sette» seg mer, og det blir vanskeligere å gjøre større endringer. Derfor er det viktig at ansatte forstår den overordnede tanken med konseptet, hva som skal oppnås og hvorfor dette er viktig, sier Martin.

Han forteller videre at diskusjoner i medvirkningsgruppene må ta høyde for fremtidige organisasjonsendringer og sikre fleksible arealplaner, slik at det også senere er mulig å ta i bruk teknologi som letter eller forbedrer arbeidsprosesser. - Dette kan igjen føre til økt kvalitet i pasientbehandlingen, og mer tid til den enkelte pasient. Da kan det ikke være slik at konsepter avvises fordi organisasjonen ikke er moden for endringen. Det er viktig at de diskuteres allerede i detaljplanleggingsfasen.

Kent Roger fremhever at konseptene er viktige fordi de er ment å beskrive nye måter vi skal jobbe på i de nye sykehusene. - Tenk for eksempel på logistikken, hvor mange logistikkoppgaver i dag utføres av klinisk personell. Ved å profesjonalisere logistikken oppnår vi bedre og mer funksjonell logistikk. Denne typen endringer må til, og vil endre måten vi jobber og drifter sykehus på. Derfor er det veldig viktig at alle som er involvert i planleggingen av nye bygg er kjent med denne tankegangen og hensikten med nye konsepter generelt.

Andre områder vil i følge Kent Roger ha et vesentlig større innslag av kunstig intelligens, som operasjonsplanlegging. - Dette skaper bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten i sykehusene, og sikrer at pasientene kommer raskere gjennom sine forventede forløp. Bedre operasjonskapasitet fører igjen til at vi må tenke nytt rundt pre-operativ organisering, og sånn påvirker nye konsepter hele organisasjonen.

- Vi forventer ikke at alle deltakere i medvirkningsgruppene har dybdekunnskap om teknologisk utvikling og innovasjon, men det er viktig at nye måter å gjøre ting på løftes frem i planleggingen av nye bygg. Slik kan vi legge til rette for bedre flyt. Og så skal vi selvfølgelig ta med oss bevaringspunkter i prosessen.

Hvilke konsepter er dere mest spent på?

Jeg synes helselogistikk-området er spennende, sier Kent Roger. - Disse konseptene består av flere momenter, men vil endre måten vi jobber og organiserer oss på i stor grad. Alt fra pasienters digitale innsjekking i sykehuset, til smartskjermer i avdelingene og mobile enheter hvor pasientdata er tilgjengelig. Alt dette vil endre arbeidshverdagen i utstrakt grad.

Martin er mest spent på konsepter som krever nye arbeidsprosesser. - Det er oftest disse som er mest krevende for organisasjoner, og som tar lengst tid å implementere. Eksempler på dette kan være mobile kontorløsninger og farmasitun, som endrer måten vi jobber på i det daglige.

Hvordan kommer dere over nye konsepter?

- Mange av ideene kommer fra konseptfasen, hvor en del forutsetninger for de nye sykehusene ble avklart, forklarer Martin. - Andre ideer kommer fra rapporter utarbeidet av fagpersoner og klinikere i OUS, samt at flere ideer har kommet både til og fra de andre byggeprosjektene i Nye OUS, som Radiumhospitalet og Storbylegevakten.

Kent Roger fremhever at det jobbes med utvikling av sykehus mange steder. - Flere av konseptene er allerede tatt i bruk på mange andre sykehus i Norge og i utlandet. Disse konseptene videreutvikler vi slik at vi ved åpning av nye sykehus har forbedrede utgaver tilpasset vår drift.

Hva skjer utover høsten?

- Det er medvirkning som er i fokus nå. Vi må nå ut til de ansatte om hvilke konsepter vi ser for oss, slik at vi planlegger nye bygg og teknologi deretter. Konseptene med størst bygningsmessig konsekvens haster det mest å vurdere og avklare. Vi har for eksempel bedre tid på en del digitale løsninger enn sengeautomater fordi sengeautomatene må planlegges inn i selve bygget. Samtidig er det nettopp konsepter som endrer arbeidsprosesser det gjerne tar lengst tid å innarbeide i organisasjonen. Martin forklarer med entusiasme, mens Kent Roger nikker og supplerer videre.

- Ellers jobber vi med å teste ut enkelte av konseptene i mindre skala. Dette er veldig nyttig, både med hensyn til såkalte barnesykdommer og for å sikre at de tekniske løsningene fungerer til vårt bruk. Slik unngår vi at noe skal gjøres for første gang når byggene står ferdig.

Les mer om nye konsepter

Utover høsten publiseres flere konsepter på våre nettsider, mens noen gjerne velges bort. Etter hvert som konseptene vurderes mot behov, tekniske løsninger og interesse foretas det justeringer på hvilke konsepter det jobbes videre med. Det er nå vi har sjansen til å påvirke hvordan vi skal drive fremtidens sykehus. Ta gjerne kontakt med ansatte i din klinikk som deltar i medvirkningsgrupper og fortell dem hvilke konsepter du har troen på, og hvorfor. Du kan også sende innspill via våre hjemmesider. Les mer om nye konsepter her.