Vi forventer å forbli spydspissen vi er i dag innen klinisk forskning

Annetine Staff er gruppeleder for medvirkninggruppe Forskning og undervisning i Nye Aker. Med lang fartstid som både kliniker og forsker i OUS har hun et tydelig mål for gruppens oppgave. For å møte befolkningens behov for helsetjenester må også klinisk forskning og undervisning ha en sentral plass i utformingen av det nye sykehuset.

Annetine Staff

Annetine Staff er gruppeleder for gruppe 19 Forskning og undervisning Nye Aker. Hun er Forskningsleder i Kvinneklinikken, overlege og professor ved Universitetet i Oslo.

Hvilken gruppe sitter du i og hvilken rolle har du i den gruppa?

- Jeg er i medvirkningsgruppe 19 som er forskning- og undervisningslokaler Nye Aker og er  gruppeleder der. Vi hadde møte i går mens gruppen for forskning og undervisning på Nye Rikshospitalet hadde møte senere samme dag. Disse to gruppene jobber tett sammen i medvirkningsarbeidet.

Fortell litt kort om bakgrunnen din i OUS og hvordan du kom inn i gruppen?

- Ja, jeg har jobbet 32 år i OUS sammenhengende. Både på Aker, Ullevål og Rikshospitalet. Jeg begynte faktisk for 42 år siden som pleiemedhjelper ved Det Norske Radiumhospital, så Jeg kjenner sykehuset ganske godt fra forskjellige sider.

- Jeg ble meldt inn av min leder og jeg synes det er naturlig at forskningsledere ved klinikkene engasjerer seg i det som skal bli Nye OUS. I tillegg så var jeg aktivt med i konseptfasen i 2018 også.

Hvordan var det å medvirke i konseptfasen til forskjell for nå?

- Vi var mange flere med i hver gruppe under konseptfasen. Det var litt bredere basert i konseptfasen og vi hadde fysiske møter. Det tror jeg var en fordel. I denne fasen vi er inne i nå er ikke alle klinikker  representert i alle gruppene og det er lagt opp slik at det er referansegruppene som skal sørge for å få bredest mulig grunnlag. Jeg tenker kanskje flere følte at de var mer delaktig i den første konseptfasen da flere var med fra hver klinikk. Ellers synes jeg at prosessen nå er mer profesjonalisert.

Hva tenker du om de prosessene du har vært involvert i?

- Det kom nok litt overraskende på meg hva ideinnspillene i konseptfasen hadde ført til av små arealberegninger for forskningsaktivitet. De fleste av oss fagfolk brenner for fagene våre og vi vil gjøre det beste for pasientgruppene våre innen forskning og undervisning. Å oversette det vi ser av dagens drift til arealer ligger ikke til vår profesjon så det er klart at nå som virkeligheten kommer på bordet og folk ser ‘Men Hvor Skal vi drive det vi vi må gjøre for å svare ut oppdraget vårt’ så ser man nok at det er utfordrende å få nok plass til all aktiviteten. Nå som vi er i forprosjektet og nærmere virkeligheten er det derfor veldig viktig å prøve å gjøre det beste ut av de rammene vi har.

Hva tenker du om arbeidet i gruppa du representerer og hva håper du at dere får til?

- Ja, det jeg håper vi får til er å sørge for at forskning og undervisning får den plassen den skal ha. Forskning og undervisning er en av de fire likestilte oppgavene til spesialisthelsetjenesten og jeg håper at disse ikke ses på som et vedheng. Det er faktisk en av hovedsatsingene i helsesektoren og som Norges største universitetssykehus klarer vi ikke å svare opp samfunnsoppdraget vårt hvis vi ikke har tilfredsstillende lokaliteter, så det blir det mest spennende tenker jeg.

Hvordan synes du det er å være gruppeleder i en medvirkningsgruppe?

- Jeg liker vanligvis å ha orden og systemer og prøver å fasilitere for at all informasjon kommer til rette. Det var første møtet i går og det er klart at det å møtes på Teams er ikke ideelt for å bli kjent i ny gruppe. Det hadde vært fordelaktig at vi kunne møtes fysisk etterhvert. Jeg opplever at alle i gruppa har forberedt seg så godt de kunne innenfor den travle hverdagen de har med å se på diverse filmer, videoer og dokumenter. Jeg tror prosessen hadde vært annerledes uten pandemien på toppen, noe som kanskje hadde gjort at vi i gruppen stilte på samme startstrek. Nå var det nok mange som fikk sett ting og arealer for første gang slik at første møtet ble litt kaotisk. De fra prosjektorganisasjonen fikk en del fragmentarisk respons fra gruppedeltakerne fordi alle har ulike observasjoner. Men det tror jeg vi skal få mer orden og struktur på etter hvert slik at vi bidrar med det vi skal gjøre nemlig å gi best mulig informasjon til prosjektledelsen.

Vår jobb er ikke å bestemme, men å gi så gode råd som mulig for å få det beste Nye OUS som mulig.

- Vårt formål er forskning og undervisning. Men det er klart at alt annet spiller også inn. Forskning og undervisning er ingen silo og skal heller ikke være det i klinisk forskning. Det er integrert i all annen virksomhet. Men da må det også synliggjøres der med å avsette lokaler til forskning og undervisning hvis ikke så vet vi at det ofte er det som lider.

Hvordan blir det med forskningen på Nye Aker?

- På Nye Aker skal det ikke være et stort laboratoriebygg men det skal være store laboratorieareal og det er også satt av areal til klinisk forskningspost som ennå ikke er fordelt. Det er opp til gruppen å se om forskningsposten skal være mer knyttet til hver klinikk eller om det er mer hensiktsmessig samlokalisere. Det er slik at forskning ikke drives av noen som er generelle forskere, det er forskere som er dedikert og som kan sitt fagområde. Dette gjelder sykepleiere, leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell og forskningen må drives nær den kliniske aktiviteten de er eksperter på. Som gruppedeltaker vil jeg jobbe hardt for at Nye Aker får den plassen den må ha fordi Nye Aker planlegges med stor undervisnings- og forskningsaktivitet.

Den nye nasjonale satsningen sier at klinisk forskning skal økes med 15%. Det blir umulig uten stor klinisk forskning på Aker. Det er jo der veldig mange pasienter vil være.

- Vi må klare å oversette de nasjonale kravene vi har eksternt og organisere oss internt for å svare ut dette, uten at det er selvfølgelig går i veien for de andre oppgavene sykehuset har.

Hvordan ivaretar du de andre forskningsområdene når du selv er fra kvinneklinikken?

- Det er godt spørsmål for jeg er har jo veldig mange hatter og roller. Jeg både er både forsker, professor og en sjelden gang også kliniker. Som gruppeleder så er min rolle å få frem alles gode innspill og samordne tilbakemeldinger og bidra til forbedringer i planene. Samtidig har jeg en rolle innad i min egen klinikk, der jeg spesielt jobber for å ivareta klinikkens forpliktelser også innen kvinnehelseforskning. Men først og fremst så tenker jeg det er viktig at alle gruppemedlemmer ser hva mandatet er, det er ikke å representere sin egen klinikk eller avdeling, men at vi sammen kommer frem til løsninger som er til det beste for Nye OUS.

- Innimellom kan en jo glemme hvilken rolle man har fordi en er så ivrig. Og at vi er ivrige er bra men det er viktig at vi forstår at oppgaven vår er å få til det som er til beste for Nye OUS.

- Alle råd vi kommer med vil ikke bli etterfulgt dessverre, og da er også viktig at vi sier hva konsekvensene er av at våre råd ikke blir hørt på. For eksempel så er det klart at vi ikke kan drive undervisning eller forskning i gangen på sykehuset der vi ikke kan skjerme pasientene fra publikum, det ville verken personvernombudet eller pasienter sette pris på. Noen viktige konsekvenser av dårlig kår for den kliniske forskningen og undervisning i Nye OUS ville være at fremtidens pasienter ikke møter godt utdannete helsearbeiderne og heller ikke får delta i kliniske studier som kan bidra til å forbedre helsen. Og i bunn og grunn er det jo dette Nye OUS har som hovedmål: å møte befolkningens behov for helsetjenester. Det er derfor klinisk forskning og undervisning må ha en sentral plass i utformingen av det nye sykehuset

Er det fordel på Aker at alt blir nytt?

- Ja, absolutt. Men det er også litt skummelt for det er litt som når du flytter fra et hus med garasje, loft og utebod og skal inn i ny liten leilighet ute bod eller loft. Hvor skal man gjøre alt. Litt sånn er det med nye Aker også. På Rikshospitalet bygger man i tillegg til det en allerede har. Der får man både det gamle og nye mens på Aker er det nye du får, og det er det du har. Og OUS har mye utstyr og undersøkelsesarealer som står rundt omkring i kliniske arealer. Så her må vi tenke oss godt om før innflyttingene for det er mange funksjoner som skal klaffe.

Kjenner du til de andre i din gruppe?

- Jo, jeg kjenner til mange av dem fordi veldig mange har lang erfaring fra sykehuset men det er heldigvis også flere yngre forskere og tillitsvalgte. Synes gruppen har et ganske bredt spekter av folk og det er fint med de yngre, da de får jobbe lenger i de nye sykehusene. Jeg håper vi også blir bedre kjent når vi forhåpentligvis kan treffes igjen fysisk.

Hva gleder du deg mest til?

- Jeg gleder meg mest til at vi skal lage et OUS som tar hensyn til at forskningen og undervisning er en hovedarbeidsoppgaver for sykehuset ikke et vedheng. Og at vi skal tilfredsstille de kravene som samfunnet og befolkningen setter til oss om å være i frontlinjen når det gjelder forskning og undervisning.

Hva blir mest utfordrende tenker du?

- Det jeg ser som utfordringer er at jeg er redd for silo-tankegang, at gruppene skal jobbe veldig internt på sine ting, at vi ikke får til nok utnyttelse på tvers av gruppene og så er jeg bekymret for at totalprosjektet er for lite. Noe av grunnen til det tror jeg kan være en optimisme for at alt skal effektiviseres, uten forståelse for at det allerede er gjort i mange prosesser ved eksisterende OUS.

Men vi skal snu hver eneste stein, slik vi ellers gjør i hverdagen, for å få til en god integrasjon for klinisk forskning og undervisning i Nye OUS. 

På tampen – hva tenker du om at du og flere hundre kolleger og brukere er med i dette medvirkningsarbeidet?

- Dette er jo unikt dette vi er med på nå. På fleip kan en si at vi er Norges bakvakt i mange vanskelige kliniske problemstillinger. Det at vi er store og mange er en styrke. Jeg er glad for at så mange engasjerer seg slik at vi får frem bredden i vår samlede kunnskap og erfaring. Jeg har troen på at dette er den riktige måten å gjøre det på men jeg er bekymret for spriket mellom hva som ble meldt inn i 2018 og det vi ser behovet for nå. Vil gjerne avslutte med å gjenta at vi har krav på oss om en økning av klinisk forskning på 15 % og at det må vi få realisert i dette Nye OUS-prosjektet.

Men jeg er rimelig sikker på at våre eiere i Helse Sør-Øst og direktøren ved sykehuset ønsker at fremtidens Nye OUS skal forbli den spydspissen den er i dag innen klinisk forskning.