
Bilde av Livsvitenskapsbygget sett fra avstand, med Rikshospitalet i bakgrunnen. Illustrasjon: Ratio/MIR
- Det er en enorm jobb, og i et raskere tempo enn vanlig. Fordi Universitetet i Oslo allerede er godt i gang med detaljprosjektering, må vi både gjennom de vanlige fasene for sykehusprosjekter, men det eksisterende prosjektet må også gjennom endringer. OUS skal på kort tid utarbeide konseptet, men også planer for logistikk, utstyr og organisasjonsutvikling. Hele tiden sammen med Helse Sør-Øst prosjektorganisasjon som er prosjekteier, forteller Hanne Høifødt, programleder for OUS i Livsvitenskapsbygget.
Livsvitenskapsbygget er Universitetet i Oslos prosjekt med Statsbygg som byggherre. Planleggingen av prosjektet startet allerede i 2010 og ferdigstilles i 2026. Etter utfordringer med grunnforholdene fikk Statsbygg finansielle utfordringer og måtte se på andre løsninger. UiO sammen med Kunnskapsdepartementet ønsket et samarbeid med OUS.
- Kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet etter dette konkludert med at Klinikk for laboratoriemedisin var best egnet til å flytte inn i bygget. Klinikken har omfattende samarbeid med UiO fra før, og innflytting innebærer en raskere flytting og samling av fag enn planlagt. Det er positivt for klinikken, forskning og samfunnsmålene vi har, forteller Høifødt.
Raskt prosess
Når OUS nå skal inn i Livsvitenskapsbygget må prosjektet følge veilederen for sykehusprosjekter. Det innebærer at man følger ulike faser i prosjekter.
- Først er det konseptfase hvor vi definerer hva som skal flyttes og hvorfor. Det er en tidlig fase i byggeprosjekter for sykehus, og går vanligvis over 6-12 måneder. Det unike med Livsvitenskaps-prosjektet er at vi gjør dette over 3 måneder, uten å gå på kompromiss med kvaliteten. Klinikk for laboratoriemedisin er svært delaktig i prosessen og er med å sikre best mulig drift i framtiden, forteller Høifødt.
Konseptfasen blir en del av den endelige konseptrapporten som overordnet beskriver alle funksjonsområder, teknikk, IKT-systemer og utstyr som skal inn i bygget. Den skal styrebehandles nærmere våren, og er grunnlaget for om det er akseptabelt å gå videre.
- Når dette vedtas i styret til OUS og Helse Sør-Øst i mai og juni, går vi videre med forprosjektet, med stor grad av medvirkning fra våre ansatte, tillitsvalgt og verneombud. Her skal prosjektet brytes ned på romnivå. Ut over høsten fortsetter vi med detaljer og infrastrukturen til rommene, sier Høifødt.
Høifødt trekker flere ganger fram Klinikk for laboratoriemedisin sitt bidrag i prosessen
- De har svart på korte frister, og gjort et enormt arbeid på kort tid. At de har fått til alt viser at de forstår prosessen og dermed klarer å levere når de skal. I tillegg har vi jo mange gode ressurser fra hele OUS, legger hun til.
Livsvitenskap – hva er det egentlig?
Når Livsvitenskapsbygget står ferdig blir det Norges største forsknings- og innovasjonsbygg. Meningen er å skape et felles areal for kjemi, farmasi og livsvitenskap. Hensikten med satsingen på livsvitenskap er å koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Dette skal brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi, klima og miljøendringer. Livsvitenskap skal samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens.
- Klinikk for laboratoriemedisin styrker prosjektet ytterligere og bidrar til at det blir et internasjonalt ledende universitetsmiljø innen livsvitenskap, forklarer Høifødt.
For klinikken betyr også innflyttingen en samling av funksjoner på færre lokasjoner. Et nytt bygg legger også til rette for en større grad av automasjon og nye løsninger for prøvesentralen. I tillegg vil det oppstå nye synergier mellom OUS og UiO når de får én dør inn.
- Så er klinikken i umiddelbar nærhet til Nye Rikshospitalet, hvor noe av virksomheten til klinikken fortsatt vil være.

Livsvitenskapsbygget sett fra forsiden. Det legges opp til store uteområder foran bygget. Illustrasjon: Ratio/MIR