Det har skjedd en rekke tilpasninger og utbedringer av funksjonelle løsninger og arealfordeling i løpet av medvirkningen. Svært mange engasjerte medarbeidere og brukere har bidratt til at det har skjedd mye positivt underveis i prosessen. Det vil allikevel være slik at ikke alle får alle sine gode ønsker innfridd. Som i alle byggeprosjekt må vi forholde oss til rammer og hva som er fysisk mulig. Vi mener vi allikevel har kommet frem til gode og funksjonelle løsninger i de nye byggene. 

Rapporten inkluderer nytenkning rundt døgnområdet, helselogistikk, trafikkflyt, kontorløsninger med mer. Siden rapporten er på rundt 8000 sider har jeg trukket frem fem hovedområder som det er jobbet mye med i medvirkningsarbeidet. Jeg benytter også sjansen til å takke alle som har deltatt i prosessen. 

​Ved Nye Rikshospitalet​ samles all sykehusbehandling av barn og unge med somatisk sykdom i et eget Barne- og ungdomssenter.

Det etableres et eget barnemottak som tar imot alle øyeblikkelig hjelp-pasienter, bortsett fra barn og ungdom med alvorlige traumer eller multifunksjonssvikt som vil bli tatt imot i det ordinære akuttmottaket. Akuttmottaket har flere luftsmitteisolat, hvorav to også har inngang fra utsiden.

Døgnområdene tar utgangspunkt i én-sengs pasientrom på 17- 24 kvm med seng hvor pårørende kan overnatte og med eget bad. Det etableres også familierom hvor begge foreldre og evt. søsken kan overnatte. Hvert døgnområde har egne støtterom og kan driftes som selvstendige enheter.

Det har vært viktig å gi barne- og ungdomssenteret en tydelig og identitetsskapende arkitektur og infrastruktur, og det etableres derfor en separat inngang, som skiller seg fra den ordinære hovedinngangen. Interiøret tilpasses pasientgruppen fra 0 – 18 år med ulike behov, slik at alle føler seg velkommen og ivaretatt. Det er viktig at barn og ungdom i størst mulig grad får lov å være barn og ungdom – også når de er på sykehus. Det at vi har klart å samle behandlingsmiljøet for barn og unge i egne arealer som er spesielt tilrettelagt for disse aldersgruppene vil gjøre dette enklere.

​Traumekompetansen og regionsansvaret for multitraumer flyttes fra Ullevål til Nye Rikshospitalet, sammen med lokalsykehusfunksjoner for fire bydeler. Her etableres det også et eget barnemottak for barn og unge med somatisk sykdom.

Ved Nye Aker etableres et felles akuttmottak for somatikk, psykisk helse og rus hvor alle akuttpasienter mottas, med unntak av avklarte psykiatriske pasienter som tas imot ved skjermede mottak. Legevakta fra Storgata flytter til Aker høsten 2023, og det etableres kulvertforbindelse mellom ny legevakt og akuttmottaket.

Begge akuttmottakene kan ta imot smittepasienter, med arealer som kan stenges av hvis det blir behov for å isolere en eller flere pasienter. Begge sykehus får akuttheis fra helikopterlandingsplass på taket direkte ned til akuttmottak, operasjon og fødeavdeling. På begge sykehus etableres observasjonssenger i umiddelbar nærhet til akuttmottakene, som gir mulighet for å observere uavklarte pasienter.

​Ved Nye Aker samlokaliseres det meste av den sykehusbaserte delen av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette er en stor endring fra i dag, hvor disse funksjonene er spredt på 40 lokalisasjoner, hvorav de fleste byggene ikke er egnet til pasientbehandling. 

I tillegg til avdelingene som samlokaliseres ved Nye Aker, etableres regional sikkerhetsavdeling, seksjon for lokal sikkerhet og regional seksjon psykiatri og psykisk utviklingshemning/autisme i et nytt bygg på Ila i Bærum i 2025.

Det etableres gode pasientrom på Nye Aker, alle med egne bad. Alle døgnområder får direkte kontakt med et uteområde, noen vil ha uteområde på en takterrasse, mens flere av døgnområdene får tilgang til uteareal både på bakkeplan og på terrasse eller balkong. Døgnområdene har nærhet til møterom, pauserom og arbeidsstasjoner. Dette blir et godt sted å være både for pasienter og ansatte.

Barn og ungdom får sitt eget område, lokalisert rundt gamle Refstad gård, med egne poliklinikkarealer, aktivitetsarealer og sengerom. Det bygges en frittstående gymsal, med glassbygde overganger til etablert bygningsmasse som bidrar til å etablere et skjermet uteareal for barna. De eldste barna får døgnarealer i et eget nytt bygg, liggende direkte bak Refstad gård.

Pasientene innlagt til behandling ved avdelinger innen psykisk helsevern eller avhengighetsbehandling gis i dag ikke samme mulighet for diagnostikk og behandling av somatisk sykdom som andre. Dette gjelder også motsatt, da vi vet at det er en betydelig underdiagnostisering av psykiske lidelser og rusproblemer hos pasienter innlagt ved somatiske avdelinger. 

Ved å legge til rette for en samlokalisering av psykisk og somatisk helse og rusmiddelproblemer legges det til rette for at vi skal kunne behandle flere ulike tilstander hos pasienten innenfor samme sykehus, på samme sted og samtidig, og gjennom dette gi grunnlag for mer helhetlige og koordinerte behandlingsforløp.

​Gjennom medvirkning har sykehuset klart å synliggjøre behovet for flere fødestuer, og dette har medført omgjøring av areal til tre multifunksjonsrom som etableres ved begge avdelinger. Her kan kvinnen ligge til observasjon, hun kan gjennomføre fødsel, og rommet kan benyttes i tiden etter fødsel. Disse rommene har nedfellbar seng slik at partner kan være tilstede. 

Den samlede kapasiteten i Oslo universitetssykehus HF vil i 2031 være 28 fødestuer, 14 ved hvert av sykehusene hvorav 3 av disse er multifunksjonsrommene nevnt over. I dag har Oslo universitetssykehus HF 20 fødestuer.

Kvinner med høyere risiko vil selekteres til Nye Rikshospitalet, mens det ved Nye Aker vil være en friskere fødepopulasjon. Fødeavdelingen ved Nye Aker kan ta imot premature barn ned til 32 uker hvor det ikke er økt risiko for alvorlig sykdom hos den nyfødte. 

Premature barn født før 32 uker, alle fødsler med økt risiko for eller forventet alvorlig sykdom hos den nyfødte, regions- og landsfunksjoner innen fødselshjelp skal håndteres av fødeavdelingen ved Nye Rikshospitalet. 

Kapasiteten på nyfødtintensiv økes med 13 plasser, til 60, hvor 18 plasser etableres ved Nye Aker og 42 plasser ved Nye Rikshospitalet. Det legges også til rette for at foreldre kan være tilstede sammen med barnet på nyfødtintensiv. Dette er en stor forbedring fra dagens situasjon hvor det ligger flere nyfødte på hvert rom. I tillegg til at det ikke er plass til pårørende gir dagens situasjon mer støy på rommet, økt smitterisiko og utfordringer mht. overholdelse av taushetsplikten.

​Det er som del av medvirkningsarbeidet utarbeidet en rekke prinsipper som er lagt til grunn ved Nye Aker og i nybyggene ved Nye Rikshospitalet (oversikten er ikke uttømmende):

• Alle sengerom er enerom med eget bad med dusj, vask og toalett

• For å ivareta smittevern er alle sengeområdene «selvbergede enheter» med egne støtterom som ikke deles med andre, som oppholdsrom, personalrom, kjøkken, spiserom, arbeidsrom lagre og desinfeksjonsrom

• Begge akuttmottak kan motta smittepasienter, med saneringsmuligheter, inngang til luftsmitteisolater og inngang til akutt-/undersøkelsesrom med luftsmittefunksjonalitet. Områdene kan deles av ved behov for å isolere en eller flere pasienter

• Det er lagt til rette for ekspansjonsarealer for funksjonsområder som vil trenge dette i en epidemisituasjon