En stor dag for fremtidens kreftbehandling

Videreutviklingen av Radiumhospitalet som spesialisert kreftsykehus vil få stor betydning for kreftpasientene. Tirsdag ble grunnsteinen endelig lagt for nytt klinikk- og protonbygg.

Bildet viser helseminister Bent Høie som holder en spade

Helse- og omsorgsminister Bent Høie holder støpeskjeen som tidligere har blitt brukt ved grunnsteinnedleggelser ved Radiumhospitalet av kong Haakon VII og kronprinsesse Mette-Marit. Foto: Edvin Dahl/HSØ

– Dette er en stor dag, både for ansatte og pasienter. De nye byggene gir Oslo universitetssykehus muligheten til å videreutvikle et komplett kreftsenter, som integrerer fag og forskning og Kreftregisteret. Samlet gjør dette oss til et ledende kreftsenter i Europa. Dette er viktig for våre pasienter. Det er gledelig at vi også er de første som vil tilby protonbehandling i Norge, sa Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør i OUS, i sin tale.

Bildet viser Bjørn Atle Bjørnbeth. Han er administrerende direktør i Oslo universitetssykehus.

Administrerende direktør i Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Bjørnbeth. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Han takket engasjerte politikere, enkeltpersoner og organisasjoner for deres innsats at Radiumhospitalet blir satset på og for at nye bygg blir en realitet.

Tas i bruk i 2024

– Radiumhospitalets sentrale rolle i norsk og internasjonal kreftforskning vil bli styrket gjennom de nye byggene. Utdanningen av spesialister innen kreftområdet og mulighetene for innovasjon vil bli styrket. Protonsenteret vil bidra til å styrke tilbudet til pasientene. Her skapes et helhetlig, komplett og avansert kreftsenter som kombinerer «high tech og high touch», sa Jan Frich,konstituert administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, under seremonien på byggeplassen.

Bildet viser Jan Frich, administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Jan Frich, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, var også tilstede. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Se opptak av seremonien her

Se også videoen til Helse Sør-Øst av seremonien og intervjuer

Det nye klinikk- og protonbyggene på Radiumhospitalet skal være klart til bruk sommeren og høsten 2024. Det er revet rundt 22.000 kvadratmeter av gamle bygg for å gi plass til de moderne byggene som til sammen utgjør 44.000 kvadratmeter. De vil ha plass til 2200 ansatte, 155 døgnpasienter og 50 dagpasienter.

Folkets gave til folket

Radiumhospitalet har nå behandlet kreftpasienter i nesten 90 år. Det har gått hundre år siden den Norske Kræftfondkomite startet innsamlingsaksjonen til landets første kreftsykehus. Da ble det samlet inn penger til både bygg og radium.


– Radiumhospitalet ble kalt folkets gave til folket. Det var hele landets sykehus. Det ble innviet i 1932 og rommet 71 pasienter og 49 ansatte. Pasientene måtte betale 6 kroner døgnet for å dekke utgifter til radium- og røntgenbehandling. Veldig mye har skjedd siden den gang. Den gang var kreft en sykdom de fleste døde av etter kort tid. I dag er kreft en sykdom de fleste overlever og lever med i lang tid. Den gang var behandlingsmetodene få. Virkningene var små og bivirkningene store. I dag er behandlingsmetodene langt flere. Virkningene er langt større og bivirkningene langt færre. Den fantastiske utviklingen skyldes ikke minst innsats fra fagfolk og forskere her på sykehuset. For at denne utviklingen skal fortsette, er det på høy tid å gjøre det vi gjør nå: Fornye Radiumhospitalet. Nå gir vi pasientene bedre behandling og bedre omgivelser. Nå gir vi fagfolkene og forskerne bedre arbeidsforhold. Nå videreutvikler vi Radiumhospitalet som høyspesialisert sykehus, sa helseminister Bent Høie i sin tale.

Unik grunnstein

Radiumhospitalets historie og samfunnsoppdrag oppsummeres også i den nye grunnsteinen, som skal fungere som en utstilling i den nye hovedresepsjonen i 2024. Innholdet består av følgende:
• Sertifikat fra Madame Curie fra 1924: bekreftelsen på første forsendelse med radium. Dette er starten på kreftbehandling ved Radiumhospitalet.
• En tallerken med Radiumhospitalets logo.
• Et «Fuck Cancer»-armånd: Ung Kreft/Kreftforeningen samarbeider om dette armbåndet.
• Støpeskjeen som ble brukt av kong Haakon VII under grunnsteinnedsettelsen til Radiumhospitalet i 1929 og av kronprinsesse Mette-Marit under grunnsteinnedsettelsen til Forskningsbygget i 2004. 

Bildet viser  Erna Hogrenning. Hun er leder av Brukerutvalget i OUS.

Leder av brukerutvalget i OUS, Erna Hogrenning, legger inn sertifikatet i glassmonteren. Her sammen med leder av Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Bildet viser Sigbjørn Smeland, han er leder av Kreftklinikken ved OUS.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland viser frem tallerkenen som skal med i grunnsteinen. Foto: Edvin Dahl/HSØ


Innholdet ble satt på plass i glassmonteren under seremonien ved hjelp av lederen av brukerutvalget på OUS Erna Hogrenning (sertifikatet), leder av Kreftklinikken OUS Sigbjørn Smeland (tallerken), leder av Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross (armbånd) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (støpeskjeen).


– De siste fem årene har Kreftforeningen og Ung Kreft hjulpet tusenvis av frivillige med å perle slike armbånd. De selges til inntekt for forskning og hjelp til barn og unge som er berørt av kreft. Og siden det er nettopp denne gruppen som synes å ha aller størst nytte av protonbehandling, kjennes det riktig å la armbåndet bli vårt bidrag til grunnsteinen, sa Stenstadvold Ross da hun la inn armbåndet.

Bildet viser Ingrid Stenstadvold Ross. Hun er leder av Kreftforenningen

Ingrid Stenstadvold Ross la inn armbåndet "Fuck cancer" i grunnsteinen. Dette skal representerer pasientene. Foto: Eivind Dahl/HSØ

Mer skånsom strålebehandling

Etableringen av protonbehandling er sentralt i videreutviklingen av Radiumhospitalet som spesialisert kreftsykehus. Strålebehandling med protoner er mer skånsom og presis enn tradisjonell stråleterapi ved at den i større grad skåner friskt vev uten å redusere stråledosen til svulsten. Dette gir færre bivirkninger og langtidsskader. Behandlingen passer spesielt godt for barn og unge og for pasienter som skal leve et langt liv etter kreftbehandling. Behandlingen finnes allerede i utlandet, men blir endelig en realitet i Norge sommeren 2024. Tilbudet etableres først i Oslo og deretter i Bergen.

Les mer om protonbehandling her

Marianne G. Guren er en av de første ansatte ved OUS som skal jobbe med protonterapi. Hun har tidligere jobbet flere år som onkolog ved Ullevål. 
– Vi ser frem til å kunne tilby protonterapi til pasientene. Protonterapi er en strålebehandling som gis med stor presisjon til svulsten og skjermer friskt vev slik at pasienten får mindre langtidsbivirkninger av behandlingen, sier hun.


 

Se flere bilder under:

Bildet viser Arthur Buchardt med mikrofon

Arthur Buchardt er en av flere som har engasjert seg sterkt for at det skal bli nye bygg på Radiumhospitalet. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Bildet viser blomster, flagg og en grunnstein som fungerer som en utstilling med innholdet sitt.

Grunnsteinen til det nye klinikk- og protonbygget er heller unik. Den skal fungere som en utstilling i den nye hovedresepsjonen i 2024. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Bildet viser innholdet i den nye grunnsteinen til de nye byggene på Radiumhospitalet.

Grunnsteinen og innholdet i den. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Bildet viser filionisten Arve Tellefsen

Fiolinisten Arve Tellefsen var også tilstede. Foto: Edvin Dahl/HSØ

Bildet viser flere kvinner som synger i kor.

Radiumhospitalets eget kor sang som innledning til seremonien. Foto: Edvin Dahl/HSØ