Nye sykehus i Oslo vil styrke behandlingstilbudet i hele landet

I juni 2016 ble det etter mange års prosess besluttet at Oslo universitetssykehus skulle utvikles som tre sykehus med en klar profil: Et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Rikshospitalet, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. OUS har i dag drift på mer enn 40 lokalisasjoner og mye av denne driften vil samles og flyttes til de nye sykehusene.

Skisse Nye Aker (t.v) og Nye Rikshospitalet. (t.h.) . Skisse: Hesle Sør-Øst

Skisse Nye Aker (t.v) og Nye Rikshospitalet. (t.h.) . Skisse: Helse Sør-Øst

Ullevål sykehus er i dag det største sykehuset i OUS, men har en stor andel gamle og lite hensiktsmessige bygg. Det er derfor viktig å få på plass nye bygg for å sikre at OUS kan tilby helsetjenester til befolkningen i årene fremover.

De siste dagers annonsekampanje fra aksjonsgruppen ‘Nei til nedleggelse av Ullevål sykehus’ i Aftenposten og Klassekampen inneholder flere påstander om den pågående prosessen som er feilaktige eller er tatt ut av kontekst. Vi ønsker derfor å komme med korte kommentarer til påstandene og viser videre til vårt dokumentarkiv som viser prosessen om utviklingen av OUS i sin helhet:


Påstand: Starte arbeidet med å rive store deler av Rikshospitalet midt i en pågående pandemi.

Vår kommentar: Planlagt riving av C1-fløyen er høsten 2023. C1 utgjør mindre enn 5 % av dagens areal på Rikshospitalet. Hvordan pandemi vil påvirke OUS sin drift om to og et halvt år er umulig å vite, men det må være rimelig å anta at vi da er i en annen driftssituasjon enn nå. 
 

Påstand: Deretter går de inn for at Rikshospitalet skal være en gigantisk byggeplass i minst 10-15 år.

Vår kommentar: En byggeplass tett innpå pågående sykehusdrift vil være utfordrende uavhengig av om det skjer på Ullevål eller Rikshospitalet. Dette har OUS erfaring med fra bygging nær drift på Ullevål, Radiumhospitalet og Storbylegevakten på Aker og disse erfaringene tas med i fremtidige byggeprosesser. Mange andre sykehusutbygginger har også blitt foretatt på steder hvor det er drift, for eksempel ved St. Olav.


Påstand: På RH må de rive før de bygger fordi tomten er så trang.

Vår kommentar: For å tilrettelegge for bygging av et sammenhengende og godt sykehus ved Nye Rikshospitalet må det gjøres bygningsmessige tilpasninger. C1 erstattes med nye bygg som blant annet skal huse et samlet barne- og ungdomssykehus. Erstatningsarealer vil være på plass før rivingen av C1 igangsettes.


Påstand: Det skapes stor trafikkrisiko.

Vår kommentar: Trafikkregulering under byggeperioden tas hånd om i samarbeid med kommunen og veimyndighetene.


Påstand: Splitte opp og legge ned landets største og viktigste akuttsykehus.

Vår kommentar: Akutt- og traumefunksjoner flyttes fra Ullevål og samler fagmiljøet på Rikshospitalet sammen med det spesialiserte kirurgiske miljøet som er der fra før. Når alle byggeplanene er gjennomført vil akuttkapasiteten være større enn i dag og det vil være moderne akuttmottak både på Aker og Rikshospitalet.


Påstand: Selge tomten til eiendomsutviklere.

Vår kommentar: Inntekter fra salg av Ullevål-tomta inngår som en del av finansieringen av etappe 2 (2035) på Rikshospitalet og Aker. Når etappe 2 er gjennomført vil ikke Oslo universitetssykehus ha noe aktivitet igjen på Ullevål. Utover at det er foretatt verdivurderinger er det ikke tatt noen beslutninger om salg av Ullevål-tomten eller hvem som eventuelt skal overta.

Påstand: Dette vil splitte det internasjonalt anerkjente akutt- og traumemiljøet på Ullevål og svekke helsetilbudet til de mest alvorlige syke og skadde pasientene i Norge.

Vår kommentar: De funksjonene som er på Ullevål vil bli videreført på de nye sykehusene på Aker og på Rikshospitalet. I tillegg vil tilbudet bli utvidet for å ivareta økt befolkning og økt opptaksområde. Oslo universitetssykehus vil ha vesentlig større kapasitet enn i dag når de nye byggene er på plass i 2030. Samlingen av regions- og landsfunksjoner ved Rikshospitalet gir akutt- og traumepasientene et bedre og bredere helsetilbud.


Påstand: Disse planene vil avvikle psykiatrien på unike og naturskjønne Gaustad sykehus og flytte sårbare pasienter til blokker på Sinsen ved Norges mest trafikkerte veikryss.

Vår kommentar: Gaustad sykehus fra 1855 er underlagt strenge verne- og fredningsbestemmelser både hva angår bygg, interiør og uteområder. Mange av byggene er lite tilpasset dagens krav og forventninger til pasientbehandling. Det er ennå ikke avgjort hvordan Gaustad sykehus fortsatt skal være en del av Oslo universitetssykehus.
Psykiatrien i Oslo universitetssykehus er i dag spredt over flere lokalisasjoner og i til dels svært dårlige bygg. Ved utbyggingen på Aker vil sykehustilbudet innen psykisk helse og avhengighet samles og vi kan tilby nye og hensiktsmessige lokaler for de tre fagområdene barne-og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Å bygge sykehus i en storby tilsier at forholdene må tilpasses pasientgruppene som skal behandles der, innenfor de rammer som det gir. Flere av disse tilpassingene tilhører forprosjektet som pågår nå og vi jobber videre med å få dette så godt egnet som mulig.  


Påstand: Disse planene vil ødelegge Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Gaustad.

Vår kommentar: Rikshospitalets funksjoner vil bli ivaretatt på samme sted også etter at sykehuset er bygd ut. Funksjonene ved Ullevål og Gaustad sykehus blir ivaretatt både på Nye Aker og Nye Rikshospitalet.


Påstand: Disse planene vil sette OUS i ekstrem høy gjeld (ca 35 mrd) som skal tilbakebetales over driftsbudsjettet når de nye byggene tas i bruk. Regningen går til pasientene som får et dårligere behandlingstilbud og vil svekke den offentlige spesialisthelsetjenesten i hele Norge.

Vår kommentar: Oslo universitetssykehus må gjøre noe med dagens bygningsmasse, både på grunn av standarden på byggene i seg selv og fordi pasientgrunnlaget vil øke. Kostnadene for alle utbyggingsplanene totalt tilsvarer omtrent samme kostnader som halvannet års drift ved OUS. Det foreligger analyser for de enkelte prosjektene og for sykehuset samlet som viser at sykehuset har økonomisk bærekraft til å håndtere dette. Nye bygg gir muligheter for mer effektiv drift og sykehuset vil kunne oppnå besparelser ved å samle de spesialiserte funksjonene.


Påstand: Disse planene vil føre til en massiv overføring av pasientbehandlingen til Oslo kommune fordi de nye sykehusene ikke blir store nok.

Vår kommentar: Framskrivningene for Nye OUS er basert på andre faktorer enn Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus, hvilket gir større kapasitet og dermed fleksibilitet. Det er ikke lagt opp til massiv overføring av pasientbehandling til Oslo kommune, men nye måter å levere helsetjenester på. Denne utviklingen gjør seg gjeldende både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan, regional utviklingsplan og OUS sin utviklingsplan peker på slike nye måter å levere helsetjenester på. Dette omhandler blant annet hjemmesykehus, som OUS alt har for enkelte pasientgrupper, og digital hjemmeoppfølging ved bruk av videokonsultasjoner, sensorteknologi og andre hjelpemidler.

OUS har en ambisjon om at 30% av de tjenester vi leverer i 2030 er i form av avstandsoppfølging igjennom telefon- eller videokonsultasjoner eller spesialisthelsetjenester der vi kommer hjem til pasienten istedenfor at pasienten kommer til poliklinikk/dagbehandling eller er inneliggende. Dette er mer aktuelt på noen områder enn andre. Erfaringer fra hjemmesykehus og ulike former for hjemmebehandling frem til nå viser at pasienter og pårørende er mer fornøyd enn når de mottar samme behandling i sykehuset.


Påstand: Disse planene vil føre til at Nye Aker blir fylt opp av pasienter fra Ullevål slik at det ikke blir plass til Grorudbydelene Stovner og Grorud når byggene står ferdig.

Vår kommentar: Hele Groruddalen skal tilbake til Aker. Psykisk helsevern vil være samlet for disse tre bydelene på Aker i 2031 sammen med somatikk for Alna bydel. Somatikk for de to siste bydelene, Grorud og Stovner, skal til Nye Aker når andre byggetrinn er gjennomført. Planene er at det skal skje i 2035.


Påstand: Disse planene vil splitte opp de unike fagmiljøene på Ullevål sykehus som reddet 31 av 32 terrorofre etter 22. juli og svekke beredskapen for alvorlige hendelser.

Vår kommentar: Oslo universitetssykehus vil ha større kapasitet i 2030 med de foreliggende planene enn sykehuset har i dag, herunder også større kapasitet til å håndtere alvorlige hendelser. Planene legger opp til at multitraumefunksjon etableres på Nye Rikshospitalet. Traumesenteret er en regional funksjon som har behov for å være samlokalisert med de aller fleste kirurgiske spesialiteter, og fagmiljøet har vært tydelig på at det har behov for en betydelig mengde lokalsykehuspasienter for å opprettholde sin kompetanse.
Ytterligere konkretisering av fordelingen av akuttvirksomheten er en del av medvirkningsarbeidet i forprosjektet som nå pågår der ansatte sammen med prosjektorganisasjonen skal komme frem til den beste løsningen for fremtidig behandlingstilbud.
Oslo universitetssykehus håndterte hendelsene 22. juli som et samlet helseforetak med sin store beredskapskapasitet fordelt på de ulike lokalisasjonene.


Påstand: Disse planene vil gi svekket helseberedskap i hele Norge og skape utfordringer med smittehåndtering og brannsikkerhet i høye tårn med liten fleksibilitet.

Vår kommentar: Samling av region- og landsfunksjoner vil styrke behandlingstilbudet og beredskap for hele Norges befolkning.
Nye sykehusbygg planlegges med tanke på en forventet økning av smitteførende pasienter i framtiden. Alle pasienter tilbys ensengsrom med eget bad i nye bygg. Dette er et av de viktigste smitteforebyggende tiltakene. I tillegg planlegges det med en høyere andel luft- og kontaktsmitteisolater sammenlignet med nyere og planlagte sykehus i Norge. Basert på erfaringer blant annet fra pandemien legges det i større grad enn tidligere til rette for  trygg håndtering av smitteproblematikk. Dette gjøres blant annet ved styrt ventilasjon og smittebarrierer også i høye bygg både på Nye Aker og Nye Rikshospitalet.

Påstand: Disse planene vil gi oss sykehus som ikke kan utvides i fremtiden.

Vår kommentar: Utvidelse av sykehusene på begge tomter (Aker og Rikshospitalet) er lagt inn i skisser for etappe 2 i 2035.


For et dypere innblikk i prosessen rundt de nye sykehusene lytt til podcasten 'Snakk om Nye OUS'.

Fant du det du lette etter?