Spørsmål og svar om Nye OUS

Her finner du svar på mange av de stilte spørsmålene rundt de fem bygge- og utviklingsprosjektene i Nye OUS. Ta kontakt på nyeous@ous-hf.no om du har spørsmål du ikke finner svar på her.

Siden oppdateres jevnlig.

​Generelle spørsmål

Hvorfor skal det investeres så mye i nye sykehus?

På grunn av utdatert bygningsmasse og forventet befolkningsvekst må det gjøres store investeringer i nye bygg for sykehusene i Oslo de neste tiårene. Dette er det bred enighet om. Det er også viktig at planlegging av nye bygg ses i sammenheng med hvordan vi skal utvikle pasienttilbudet, noe som gjør det komplisert å velge plassering av sykehusbygg.

Viktige kriterier som de nye byggene må oppfylle:

  • Kvalitet i pasientbehandlingen: for eksempel, mål om nærhet og avhengigheter mellom pasienter og funksjoner. Bygg som fremmer gode pasientforløp, korte avstander, sammenheng mellom funksjonsområder for funksjonell og effektiv flyt (person, varer).
  • Tilrettelagt for forskning, utdanning og innovasjon: for eksempel mål om å tilrettelegge for samarbeid mellom OUS og Universitetet i Oslo innen forskning, utdanning og innovasjon tett integrert med klinisk virksomhet.
  • Sykehus som er tilrettelagt for etappevis utbygging.
  • Andre samfunnseffekter: for eksempel, mål om korte transportavstander for pasienter, ansatte og varer.
  • Gjennomføringstid og risiko: for eksempel risiko knyttet til at drift og bygging skjer parallelt, verneinteresser, reguleringsprosess. Eventuell forskjell mellom alternativene knyttet til gjennomføringstid.
  • Økonomi – investering og drift: mål om et økonomisk bærekraftig sykehus.

Hvordan skape eierskap og involvering - hvordan jobber vi i 2030?

Alle klinikker med tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerrepresentanter er våren 2020 engasjerte i spørsmål om hvordan ulike fagområder vil utvikle og endre seg frem mot 2030. Arbeidet er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) og behovet for konkrete effektmål som grunnlag for å finansiere nye bygg. Diskusjonen ble startet i en engasjert ledersamling i januar 2020, blant annet i lys av følgende drivkrefter:

  • Behandling og oppfølging av pasienter på avstand/hjemme
  • Kunstig intelligens og digitalisering
  • Oppgavedeling muliggjort av teknologi
  • Personellsituasjon – mangel på helsepersonell i fremtiden
  • Digitalisering, sporing og moderne logistikkløsninger

Når skal vi flytte inn i de nye sykehusene?

Med planer og forutsetninger som i dag, skal Nye Radiumhospitalet tas i bruk i 2024, Storbylegevakten i 2023, Nye Rikshospitalet og Nye Aker tas i klinisk bruk i løpet av 2030. Når det gjelder Ny Sikkerhetspsykiatri er det dessverre noe uklart når innflytting kan skje, fordi det avhenger av tomteregulering og usikkerhet rundt dette. Slik planen er nå håper og tror vi at vi kan ha et nytt bygg for sikkerhetspsykiatri i 2025.

Hva er et forprosjekt egentlig?

Forprosjektet er siste ledd i "tidligfaseplanlegging" av sykehusbyggprosjekter og forutsetter en godkjent konseptrapport (med delutredninger og eventuelle tillegg og endringer) og et godkjent mandat for forprosjektfasen. Forprosjektet skal munne ut i en forprosjektrapport med detaljerte vedlegg innenfor:

  • Romfunksjonsprogram
  • Brutto- og netto utstyrsprogram
  • Beskrivelser og modeller på romnivå, og detaljering av bygningsmessige og tekniske løsninger
  • Overordnet IKT-program

En godkjent forprosjektrapport fører frem til beslutning ("B4") og gjennomføring av investeringsprosjektet. Både for Nye Radiumhospitalet og Storbylegevakten er forprosjektet ferdig. Forprosjektet skal lande en godkjent reguleringsplan, og når det er ferdig vil det bli fattet beslutning om byggestart.

Oppstart av forprosjekt for Nye Aker og Nye Rikshospitalet starter opp i 2021 etter vedtak i Helse Sør-Øst sitt styre 26. november 2020. Det er gjennom hele 2020 blitt gjennomført en rekke prosjekter og avklaringer i OUS, i samarbeid med HSØ prosjektorganisasjon, som bidrag til at vedtaket med mandat for forprosjektet samsvarer med forventninger og ambisjoner som er forankret i våre fagmiljøer.

Forprosjektet vil bety involvering av svært mange medarbeidere, tillitsvalgte, verneombud og brukere. Det vil kreve en detaljert planlegging av arbeidsgrupper og møtelogistikk i en oversiktlig struktur for beslutninger, involvering og fremdrift.

Hvordan vil man evakuere pasienter og personell fra høyhus ved en brann?

Dersom brann oppstår og pasienter og personell må evakueres gjelder horisontal evakuering over til annen branncelle på samme plan. Heis skal ikke brukes ved evakuering under brann. Bruk av trappeløp er kun i ytterste nødsfall og bygninger skal ikke kontureres med det som planlagt løsning.

Evakuering av pasienter ut av vindu med bruk av stigebil er ikke et alternativ. Høyde vil således ikke være avgjørende for brannsikkerhet. Det som er avgjørende er konstruksjon og inndeling av brannceller samt plassering av slokkeutstyr og sprinkleranlegg. Det er egne ingeniører som designer dette.

Mange bygg og avdelinger på Ullevål blir pusset opp – skal vi likevel flytte ut om 10 år?

På Ullevål foregår det pasientbehandling i mange separate bygg med et stort vedlikeholdsbehov. I perioden 2009-2018 er det på Ullevål investert omtrent 1,8 milliarder (ekskl. medisinsk-teknisk utstyr) i en rekke ulike bygg- og vedlikeholdsprosjekter, og mange nye pågår eller er planlagte. Dette er dels pålagt av tilsynsmyndigheter, dels omstilling av virksomhet, men også ordinære investeringer.

Enkelt sagt har ikke sykehuset noe valg: Pasienter skal tilbys gode behandlingsarealer og ansatte et godt fysisk arbeidsmiljø, uavhengig om bygget er en del av sykehusets fremtidige målbilde.

Skal Ullevål selges?

Ullevål-tomta inngår som en del av grunnlaget for bærekraftsanalysene for det videre arbeidet med utvikling av Nye OUS plassert på Rikshospitalet og Aker. Utover dette er det ikke satt i gang noen prosess for å innhente konkrete verdivurderinger eller å beskrive dette inn i en handlingsplan for salg. Når reguleringsplanen er vedtatt, vil denne prosessen settes i gang.

Hvordan blir pasientforløpene uten Ullevål?

Ullevål sykehus vil ha sentrale funksjoner gjennom en lang plan- og byggeperiode frem til ca 2030. I samme tidsrom vil man forberede en koordinert flytteprosess til hhv Aker og Rikshospitalet når etappe 1 er klargjort for innflytting. Mellom etappe 1 og 2 vil det også være pasientbehandling og aktivitet på Ullevål innen bl.a. øyesykdommer, laboratoriemedisin og servicefunksjoner.

Hovedgrepet med et stort lokalsykehus på Aker, et samlet regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet vil i seg selv forenkle mange pasientforløp som i dag er stykket opp mellom flere lokaliteter. På overordnet nivå arbeider man nå med virksomhetsinnhold og driftskonsepter.

I årene fremover vil OUS, i samarbeid med alle berørte parter, arbeide grundig med å lage gode pasientforløp i og mellom våre sykehus, andre lokalsykehus og kommuner.

Blir det bedre sykkelparkering i de nye sykehusene?

Ja, det vil det bli. Vi skal legge til rette for enkel adkomst både for pasienter, ansatte og besøkende. Med vekt på kollektivtrafikk, gående og syklende vil man i videre planlegging utvikle gode og tilgjengelige løsninger.

Blir det bedre parkeringsplasser for bil/elbil?

Når det gjelder parkering for bil/elbil er dette styrt av parkeringsnormer i Oslo kommune. Det vil bli etablert av- og påstigning nær inngangspartier, oppstillingsplasser for helsebusser og taxi, kort- og langtidsplasser for bil/elbil og plasser til forflytningshemmede. Likevel, det vil bli knapt med bilparkering og alle vil oppfordres til å bruke andre transportmidler.

Hvilke fagområder og pasientgrupper skal hvor?

Få spørsmål skaper mer engasjement enn fordeling av fagområder og pasientgrupper i Nye Oslo universitetssykehus. På overordnet nivå ligger det avklaringer i målbildet (2016) og utredninger før og i arbeidet med konseptfasene.

Nye Aker

Hvor høye blir byggene?

Både Nye Aker og Nye Rikshospitalet planlegges med høye bygg, men det er uvisst per i dag hvor mange etasjer som vil bli bygget. Valget av høye bygg er dels grunnet begrensninger i tomt og behov for muligheter til senere utvidelser, men mest fordi man ønsker kompakte bygg med korte avstander mellom avhengige funksjoner.

Transport av pasienter mellom de ulike seksjonene vil også bli enklere og raskere på grunn av kortere avstander internt i byggene. Vertikal transport med heis er en langt raskere transportvei enn over lange avstander. Dette stiller strenge krav til gode heisanalyser som dimensjonerer et tilstrekkelig antall heiser. Disse vil kunne håndtere de store variasjonene i persontrafikk i løpet av døgnet.

Skissene for sykehusene inneholder nå bygg på omtrent 50 meter for Nye Rikshospitalet og 60 meter for Nye Aker i tillegg til landingsplass for helikopter.

Hvordan blir fagfordeling mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet?

Det er en erkjennelse fra sykehusledelsen at fordeling av fagområder er for generelt og overordnet beskrevet til nå. Som grunnlag for videre arbeid i forprosjektfasen, er det derfor satt i gang et arbeid der målet er å konkretisere fordeling av fag/virksomhet/pasientstrømmer i OUS og i relasjon til andre sykehus. Prosjektet berører hele OUS, men særskilt Medisinsk klinikk (MED), Hjerte-, lunge- og karklinikken (HLK), Ortopedisk klinikk (ORT), Klinikk for inflammasjonskirurgi og transplantasjon (KIT), Nevroklinikken (NEV) og Kreftklinikken (KRE).
Fagfordelingsarbeidet er ferdig gjennomført og vil bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapport fra prosjektet legges i dokumentarkivet til Nye OUS.

Hvordan blir fordelingen av akuttkirurgi og akuttmedisin (inkludert traumevirksomheten)?

Både Nye Rikshospitalet og Nye Aker skal ha store og moderne akuttmottak for henholdsvis et komplett regionssykehus (Rikshospitalet) og et stort lokalsykehus (Aker). Tilsvarende fordeling av fagområder, er det et behov for å kvalitetssikre og konkretisere driftskonsepter og fordeling av akuttmedisin og akuttkirurgi mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Fra styret i Helse Sør-Øst (juni 2019) er dette uttrykt som et oppdrag og et grunnlag for forprosjekt. Dette oppdraget er ferdig gjennomført og skal bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapporten fra prosjektet

Nye Radiumhospitalet

Når skal nybyggene være klare til innflytting?

Våren 2024 skal nytt klinikk-og protonbygg være ferdig, og vi kan ta imot pasienter i moderne lokaler. De nye byggene skal fungere sammen med de gamle byggene og fremstå som ett samlet kreftsykehus.

Hvordan er planen for byggearbeidet?

Arbeidet på tomten startet i 2019. I løpet av høsten 2019 ble sju gamle bygg på til sammen 22.000 kvadrameter revet for å gi plass til nye nye bygg. 2020 var det store graveåret, og det ble også lagt inn forsterkninger av eksisternde bygg og fundamentering av nybygg. 2021 er det store støpeåret. Våren 2021 støpes bunnen på sykehuset. Resten av året ferdigstiller vi grunn og fundament, og kjellervegger, heissjakter og trapper vil bli synlige. Grunnsteinnedleggelsen blir i slutten av august, dersom Covid-situasjonen tillater dette. I 2022 er byggene ferdig reist. Da starter arbeidet med å tette bygg (fasade og taktekking) fra juni og råbygg ferdigstilles i august 2022. Byggenes innredes med tekniske installasjoner og prøvedrift testes i 2023. Innflyttingen skjer hovedsakelig det første halvåret i 2024.  Oppstart av protonbehandling vil skje gradvis fra våren 2024 og utover året.

Hvor stor del av området vil bli avstengt for pasienter og ansatte i byggeperioden?

Det eneste området som skal stenges for ansatte og pasienter er selve byggetomten. Det er planlagt full drift i A, B og det som gjenstår av C-bygget under hele byggeperioden. Noreveien skal gi tilgang til F, hotellet og strålebygget.

Blir Noreveien stengt i byggeperioden?

Nei, vi skal gjøre vårt beste for at Noreveien holdes åpen hele byggeperioden. Det er mulig at veien må stenges ved korte avbrekk.

Hvor skal protonbygget og klinikkbygget ligge?

Protonbehandling er en del av det nye behandlingsbygget og skal henge sammen med klinikkbygget, og blir liggende innenfor byggegjerdet.

I hvilken grad vil driftsstans (grunnet strømbrudd, flytting og så videre) redusere kapasiteten til sykehuset?

I utgangspunktet skal det være mulig både å ha full drift på sykehuset samtidig som det bygges vegg i vegg. Men i korte perioder vil det være behov for driftsstans på noen områder som for eksempel ikke tåler rystelser, men dette vil ikke skje ofte. Det sendes varsler og informeres godt til alle berørte avdelinger.

Hvorfor blir det ensengsrom?  Hvordan skal dette løses for ansatte i praksis?

Staten har bestemt at de nye sykehusene som bygges, skal ha ensengsrom. Erfaringer fra nye sykehus, og resultater fra forskning, viser tydelig at ensengsrom er det beste for pasientene. På ensengsrom får pasienten mer privatliv, opplever mindre støy, får bedre søvn, og har bedre mulighet til å få besøk av sine pårørende. Ensengsrom gjør det også enklere for pasient og helsepersonell å kommunisere med hverandre. I tillegg gjør bruken av ensengsrom det enklere å oppfylle taushetsplikten om pasientens helse.

For de ansatte er det gunstig med ensengsrom fordi det kan gjøres flere prosedyrer og samtaler på rommet enn på flersengsrom. Med hensyn til smittevern, er ensengsrom også optimalt for å oppfylle reglene for god hygiene. Å bare ha ensengsrom er mer bemanningskrevende for ansatte fordi det tar mer tid å gå innom hver av pasientene, men samtidig fører ensengsrom til mindre utfordringer med logistikk og færre av pasientene må flyttes på.   

Hvordan blir mattilbudet? Blir det flere kantiner og kafeer? En liten dagligvarebutikk hadde vært fint, kioskvarer er jo så dyrt.

I utgangspunktet blir mattilbudet tilnærmet som i dag med kantine og kiosk. Men det er et økende fokus på mattilbud for kreftpasienter som kan føre til endrede planer og ytterligere tilskudd. I tillegg er det fokus på pårørende og at det skal være mulig å skaffe seg sunn og god mat utenom kantinens åpningstid.

Blir det bedre system på utlevering av personaltøyet? Hva planlegger dere rundt dette?

Det planlegges en god del på tøyområdet. Vi vurderer om det kan være aktuelt med automatiserte tøyuttak der man benytter adgangskort for å få utlevert rett tøy i rett størrelse. Dette forutsetter at man har levert inn skittentøyet sitt og at man ikke hamstrer, slik noen gjør i dag. Da blir det mangel på rent tøy for andre. Vi vurderer å prøve dette ut i god tid før innflyttingen i de nye byggene. 

Hva med de gamle byggene? Skal de også erstattes? Hvordan vil påkoblingen mellom nye og gamle bygg fungere i praksis?

I utgangspunktet skal A- og B-bygget ha virksomhet fra 1. etasje og nedover, inkludert tekniske arealer, laboratorie og så videre. Hele C-bygget skal ha full virksomhet og mange grensesnittfunksjoner til nye funksjoner innen for eksempel demonstrasjonsrom til radiologi i tilknytning til nye røntgen. Bygg F er akkurat pusset opp for over 100 millioner kroner og inneholder nå moderne  og tilpassede kontorarbeidsplasser. Dette kobles til nybygg med gangbro. Det samme gjelder Forskningsbygget som også kobles til OCCI-bygget  der patologi og sykehusapoteket fortsatt skal ha sine funksjoner.

Nye Rikshospitalet

Hvor høye blir byggene?

Både Nye Aker og Nye Rikshospitalet planlegges med høye bygg. Dette er dels grunnet begrensninger i tomt og behov for muligheter til senere utvidelser, men mest fordi man ønsker kompakte bygg med korte avstander mellom avhengige funksjoner.

Skissene for sykehusene inneholder nå bygg på omtrent 50 meter for Nye Rikshospitalet og 60 meter for Nye Aker i tillegg til landingsplass for helikopter.

Hvordan blir fagfordeling mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet?

Sykehusledelsen erkjenner at fordeling av fagområder er for generelt og overordnet beskrevet til nå. Som grunnlag for videre arbeid i forprosjektfasen er det derfor satt i gang et arbeid der målet er å konkretisere fordeling av fag/virksomhet/pasientstrømmer i OUS og i relasjon til andre sykehus. Prosjektet berører hele OUS, men særskilt Medisinsk klinikk (MED), Hjerte-, lunge- og karklinikken (HLK), Ortopedisk klinikk (ORTO), Klinikk for inflammasjonskirurgi og transplantasjon (KIT), Nevroklinikken (NEV) og Kreftklinikken (KRE).
Fagfordelingsarbeidet er ferdig gjennomført og vil bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapport fra prosjektet legges i dokumentarkivet til Nye OUS.

Hvordan blir fordeling av akuttkirurgi og akuttmedisin (inkludert traumevirksomheten)?

Både Nye Rikshospitalet og Nye Aker skal ha store og moderne akuttmottak for henholdsvis et komplett regionssykehus (Rikshospitalet) og et stort lokalsykehus (Aker). Tilsvarende som fordeling av fagområder, er det et behov for å kvalitetssikre og konkretisere driftskonsepter og fordeling av akuttmedisin og akuttkirurgi mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Fra styret i Helse Sør-Øst (juni 2019) er dette uttrykt som et oppdrag og et grunnlag for forprosjekt. Dette oppdraget er ferdig gjennomført og skal bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapporten fra prosjektet

Storbylegevakten

Hvor skal den nye storbylegevakten ligge?

Den skal ligge på Aker sykehus' område mot Trondheimsveien.

Er den kommunal eller er det OUS som driver den?

Oslo kommune ved Omsorgsbygg skal bygge og eie den nye Storbylegevakten. OUS skal leie litt over halvparten av arealene.
Allmennlegevakten er kommunal, og skadelegevakten er del av OUS.

Er det noe annet enn bare legevakt i bygget?

Ja, i første etasje kommer man inn en felles inngang hvor man blir sortert ut fra hva som er ditt problem. Grovt sagt blir du sendt til Allmenlegevakten hvis det er medisinsk, og til skadelegevakten hvis det er en skade som for eksempel kutt, brudd, sår og lignende.

I tillegg vil kommunen ha sitt overgrepsmottak, sosial ambulant vakttjeneste og en observasjonspost. Det etableres også en kommunal tannklinikk i bygget. OUS vil ha ortopedisk poliklinikk, håndterapi, 7 operasjonsstuer med overvåkningsavdeling,  og en 5 døgns sengepost. OUS vil også ha psykiatrisk legevakt.

Hvordan vil det bli å parkere der?

Det bygges et parkeringshus på to etasjer i tilknytning til Storbylegevakten. Her blir det noen plasser for ansatte, men størstedelen vil være betalt parkering for pasienter. Det blir i tillegg en låsbar sykkelparkering for ansatte.

Hva med kiosk og apotek?

Det vil være kiosk innenfor hovedinngangen og et utsalgsapotek i den ene enden av bygget. 

Vil det være noe samarbeid mellom Storbylegevakten og «gamle» Aker sykehus?

Ja, Storbylegevakten vil kunne sende blodpøvene sine til analyse på klinisk kjemisk lab i bygg 6.

Det vil også være kort vei til KAD (kommunal akutt døgnenhet) dersom pasienter trenger å legges inn.

Hva når det nye sykehuset kommer på Aker?

Det er planlagt en kulvert fra Storbylegevakten og til akuttmottaket i det nye sykehuset.

Her vil vi kunne overføre pasienter direkte fra legevakten til sykehuset uten å måtte ta dem ut igjen i ambulanse. Når det nye sykehuset står klart vil man sannsynligvis også gå over til å bruke laboratoriet der.

Blir det mindre kø i den nye Storbylegevakten når den er ferdig?

Byggene er dimensjonert med kapasitet til 2035, så det skal bli bedre kapasitet enn det er i byggene i Storgaten i dag.

Det er også tenkt løsninger hvor pasientene for eksempel kan bestille time på forhånd for å slippe å sitte og vente. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å forbedre pasientsløyfene i dagens bygg.

Hva vil skje med den allmennlegevakten som allerede er på Aker?

Det er ikke besluttet om det skal etableres en legevakt 2 i Oslo og hvor den evt skal ligge. Det er imidlertid ikke sannsynlig at denne fortsatt skal ligge på Aker når den nye Storbylegevakten er på plass.


Fant du det du lette etter?