HELSENORGE

Spørsmål og svar om Nye OUS

Her finner du svar på mange av de stilte spørsmålene rundt de seks bygge- og utviklingsprogrammene i Nye OUS. Send en e-post til nyeous@ous-hf.no dersom du har spørsmål du ikke finner svar på her.

Siden oppdateres jevnlig.

​Generelle spørsmål

Hvorfor skal det investeres så mye i nye sykehus?

På grunn av utdatert bygningsmasse og forventet befolkningsvekst må det gjøres store investeringer i nye bygg for sykehusene i Oslo de neste tiårene. Dette er det bred enighet om. Det er også viktig at planlegging av nye bygg ses i sammenheng med hvordan vi skal utvikle pasienttilbudet, noe som gjør det komplisert å velge plassering av sykehusbygg.

Viktige kriterier som de nye byggene må oppfylle:

  • Kvalitet i pasientbehandlingen: for eksempel, mål om nærhet og avhengigheter mellom pasienter og funksjoner. Bygg som fremmer gode pasientforløp, korte avstander, sammenheng mellom funksjonsområder for funksjonell og effektiv flyt (person, varer).
  • Tilrettelagt for forskning, utdanning og innovasjon: for eksempel mål om å tilrettelegge for samarbeid mellom OUS og Universitetet i Oslo innen forskning, utdanning og innovasjon tett integrert med klinisk virksomhet.
  • Sykehus som er tilrettelagt for etappevis utbygging.
  • Andre samfunnseffekter: for eksempel, mål om korte transportavstander for pasienter, ansatte og varer.
  • Gjennomføringstid og risiko: for eksempel risiko knyttet til at drift og bygging skjer parallelt, verneinteresser, reguleringsprosess. Eventuell forskjell mellom alternativene knyttet til gjennomføringstid.
  • Økonomi – investering og drift: mål om et økonomisk bærekraftig sykehus.

Hvordan skape eierskap og involvering - hvordan jobber vi i 2030?

Alle klinikker med tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerrepresentanter er våren 2020 engasjerte i spørsmål om hvordan ulike fagområder vil utvikle og endre seg frem mot 2030. Arbeidet er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) og behovet for konkrete effektmål som grunnlag for å finansiere nye bygg. Diskusjonen ble startet i en engasjert ledersamling i januar 2020, blant annet i lys av følgende drivkrefter:

  • Behandling og oppfølging av pasienter på avstand/hjemme
  • Kunstig intelligens og digitalisering
  • Oppgavedeling muliggjort av teknologi
  • Personellsituasjon – mangel på helsepersonell i fremtiden
  • Digitalisering, sporing og moderne logistikkløsninger

Når skal vi flytte inn i de nye sykehusene?

Med planer og forutsetninger som i dag, skal Nye Radiumhospitalet tas i bruk i 2024, Storbylegevakten i 2023, Nye Rikshospitalet og Nye Aker tas i klinisk bruk i løpet av 2030. Når det gjelder Ny Sikkerhetspsykiatri er det dessverre noe uklart når innflytting kan skje, fordi det avhenger av tomteregulering og usikkerhet rundt dette. Slik planen er nå håper og tror vi at vi kan ha et nytt bygg for sikkerhetspsykiatri i 2025.

Hva er et forprosjekt egentlig?

Forprosjektet er siste ledd i "tidligfaseplanlegging" av sykehusbyggprosjekter og forutsetter en godkjent konseptrapport (med delutredninger og eventuelle tillegg og endringer) og et godkjent mandat for forprosjektfasen. Forprosjektet skal munne ut i en forprosjektrapport med detaljerte vedlegg innenfor:

  • Romfunksjonsprogram
  • Brutto- og netto utstyrsprogram
  • Beskrivelser og modeller på romnivå, og detaljering av bygningsmessige og tekniske løsninger
  • Overordnet IKT-program

En godkjent forprosjektrapport fører frem til beslutning ("B4") og gjennomføring av investeringsprosjektet. Både for Nye Radiumhospitalet og Storbylegevakten er forprosjektet ferdig. Forprosjektet skal lande en godkjent reguleringsplan, og når det er ferdig vil det bli fattet beslutning om byggestart.

Oppstart av forprosjekt for Nye Aker og Nye Rikshospitalet starter opp i 2021 etter vedtak i Helse Sør-Øst sitt styre 26. november 2020. Det er gjennom hele 2020 blitt gjennomført en rekke prosjekter og avklaringer i OUS, i samarbeid med HSØ prosjektorganisasjon, som bidrag til at vedtaket med mandat for forprosjektet samsvarer med forventninger og ambisjoner som er forankret i våre fagmiljøer.

Forprosjektet vil bety involvering av svært mange medarbeidere, tillitsvalgte, verneombud og brukere. Det vil kreve en detaljert planlegging av arbeidsgrupper og møtelogistikk i en oversiktlig struktur for beslutninger, involvering og fremdrift.

Hvordan vil man evakuere pasienter og personell fra høyhus ved en brann?

Dersom brann oppstår og pasienter og personell må evakueres gjelder horisontal evakuering over til annen branncelle på samme plan. Heis skal ikke brukes ved evakuering under brann. Bruk av trappeløp er kun i ytterste nødsfall og bygninger skal ikke kontureres med det som planlagt løsning.

Evakuering av pasienter ut av vindu med bruk av stigebil er ikke et alternativ. Høyde vil således ikke være avgjørende for brannsikkerhet. Det som er avgjørende er konstruksjon og inndeling av brannceller samt plassering av slokkeutstyr og sprinkleranlegg. Det er egne ingeniører som designer dette.

Blir det bedre sykkelparkering i de nye sykehusene?

Ja, det vil det bli. Vi skal legge til rette for enkel adkomst både for pasienter, ansatte og besøkende. Med vekt på kollektivtrafikk, gående og syklende vil man i videre planlegging utvikle gode og tilgjengelige løsninger.

Blir det bedre parkeringsplasser for bil/elbil?

Når det gjelder parkering for bil/elbil er dette styrt av parkeringsnormer i Oslo kommune. Det vil bli etablert av- og påstigning nær inngangspartier, oppstillingsplasser for helsebusser og taxi, kort- og langtidsplasser for bil/elbil og plasser til forflytningshemmede. Likevel, det vil bli knapt med bilparkering og alle vil oppfordres til å bruke andre transportmidler.

Hvilke fagområder og pasientgrupper skal hvor?

Få spørsmål skaper mer engasjement enn fordeling av fagområder og pasientgrupper i Nye Oslo universitetssykehus. På overordnet nivå ligger det avklaringer i målbildet (2016) og utredninger før og i arbeidet med konseptfasene.

Hva med Ullevål?

Mange bygg og avdelinger på Ullevål blir pusset opp – skal vi likevel flytte ut om 10 år?

På Ullevål foregår det pasientbehandling i mange separate bygg med et stort vedlikeholdsbehov. I perioden 2009-2018 er det på Ullevål investert omtrent 1,8 milliarder (ekskl. medisinsk-teknisk utstyr) i en rekke ulike bygg- og vedlikeholdsprosjekter, og mange nye pågår eller er planlagte. Dette er dels pålagt av tilsynsmyndigheter, dels omstilling av virksomhet, men også ordinære investeringer.

Enkelt sagt har ikke sykehuset noe valg: Pasienter skal tilbys gode behandlingsarealer og ansatte et godt fysisk arbeidsmiljø, uavhengig om bygget er en del av sykehusets fremtidige målbilde.

Skal Ullevål-tomta selges? 

Ullevål-tomta inngår som en del av grunnlaget for bærekraftsanalysene for det videre arbeidet med utvikling av Nye OUS plassert på Rikshospitalet og Aker. Utover dette er det ikke satt i gang noen prosess for å innhente konkrete verdivurderinger eller å beskrive dette inn i en handlingsplan for salg. Når reguleringsplanen er vedtatt, vil denne prosessen settes i gang.

Skal Ullevål sykehus rives? 

Det vil være en politisk beslutning. Det skal være drift på Ullevål sykehus flere år fram i tid. Det er ikke planlagt riving av funksjonell bygningsmasse verken på Ullevål, Aker eller Rikshospitalet før det foreligger godkjent regulering eller at styret i Helse Sør-Øst har vedtatt igangsetting av byggeplanene for Nye eller Nye Rikshospitalet.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har uttalt følgende om dette i Stortinget (23.11.2021): «Fremtidig bruk av Ullevål-tomta må avklares på senere tidspunkt og som del av byggetrinn 2. Begge regjeringspartiene stemte sammen om dette våren 2021».​

Hvordan blir pasientforløpene uten Ullevål?

Ullevål sykehus vil ha sentrale funksjoner gjennom en lang plan- og byggeperiode frem til ca 2030. I samme tidsrom vil man forberede en koordinert flytteprosess til henholdsvis Aker og Rikshospitalet når etappe 1 er klargjort for innflytting. Mellom etappe 1 og 2 vil det også være pasientbehandling og aktivitet på Ullevål innen blant annet øyesykdommer, laboratoriemedisin og servicefunksjoner.

Hovedgrepet med et stort lokalsykehus på Aker, et samlet regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet vil i seg selv forenkle mange pasientforløp som i dag er stykket opp mellom flere lokaliteter. På overordnet nivå arbeider man nå med virksomhetsinnhold og driftskonsepter.

I årene fremover vil OUS, i samarbeid med alle berørte parter, arbeide grundig med å lage gode pasientforløp i og mellom våre sykehus, andre lokalsykehus og kommuner.

Er nytt regionsykehus på Ullevål vurdert? 


Ja, det vil koste 12, 7 milliarder kroner mer enn å bygge regionsykehus på Gaustad. Det skyldes mange gamle bygg og fordi man måtte ha bygget mer nytt på Ullevål enn på Gaustad: anslagsvis 100.000 kvadratmeter mer nytt og en kostbar ombygging av 100.000 kvadratmeter.

Å bygge nytt regionssykehus på Ullevål vil ta ca. 7 år lengre tid, fordi ny reguleringsprosess vil skape forsinker. Det vil også være utfordringer med hensyn til parallell sykehusdrift.​​


Kunne man valgt bort Aker sykehus og beholdt Ullevål sykehus?

Ja. Det kunne man ha gjort. Men det er klare politiske signaler og vedtak for lokalsykehus på Aker, både fra regjeringen og Oslo kommune. Det ville ikke endret på oppdraget om samling av funksjoner. Dersom Nye Aker ikke blir realisert, vil den nye Storbylegevakten stå isolert på Aker. Alle prosjektene henger tett sammen. Man kan ikke ta ut ett prosjekt uten at det påvirker de andre.

Kunne man faset ut Rikshospitalet og beholdt Ullevål sykehus?

Dette er i realiteten fremtidsbildet for det såkalte Parksykehus-alternativet. Det er dyrere og mer tidkrevende enn dagens planer. Rikshospitalet har om lag 200 000 kvadratmeter sammenhengende godt fungerende sykehusareal. Det er den viktigste grunnen  til å bygge (utvide) der og ikke på Ullevål. Dersom slik løsning, ville Nye OUS blitt satt mange år tilbake i planleggingsarbeidet, og gitt ingen ekstra gevinster versus de planene som nå er lagt.

Kunne man fortsatt som i dag – med fire sykehus (Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål og Aker)?

Dette anses ikke som et bærekraftig alternativ (det såkalte 0-alternativet). Fire sykehus gir mer splittede fagmiljøer enn tre sykehus. Blant annet vil da tilbudet til barn være spredt over minst to større sykehus som i dag. 

Det vil ikke gi tilfredsstillende tilbud til pasientene eller arbeidsforhold til de ansatte. Vi ville ikke fått samlet psykisk helsevern og avhengighet på ett sted og sammen med et somatisk sykehus. Man ville ikke fått et samlet barne- og ungdomssykehus. OUS er det foretaket i landet som bruker mest penger per pasient. OUS bruker allerede mye penger på vedlikehold og på lønn. 1/6 av alle pengene vi bruker på spesialisthelsetjenesten i landet, brukes av OUS.

Kunne man fortsatt med fire sykehus dersom man fikk mer penger?

Ja, men det krever mer i investeringer og høyere driftskostnader. Er det riktig ressursbruk? Da mister man også muligheten til å samle og styrke fagmiljø. Selv om sykehuset er stort, så har OUS mange små fagmiljø. Vi ønsker å styrke pasienttilbudet ved å styrke kompetansemiljøene. Dette er et mål som lå til grunn for byggeprosjektene og som fortsatt er like viktig. Fire sykehus krever mer helsepersonell enn tre sykehus. Dermed vil Oslo-sykehusene trekke mer helsepersonell fra resten av landet.​​​

Nye Aker

Hvor høye blir byggene?

Både Nye Aker og Nye Rikshospitalet planlegges med høye bygg, men det er uvisst per i dag hvor mange etasjer som vil bli bygget. Valget av høye bygg er dels grunnet begrensninger i tomt og behov for muligheter til senere utvidelser, men mest fordi man ønsker kompakte bygg med korte avstander mellom avhengige funksjoner.

Transport av pasienter mellom de ulike seksjonene vil også bli enklere og raskere på grunn av kortere avstander internt i byggene. Vertikal transport med heis er en langt raskere transportvei enn over lange avstander. Dette stiller strenge krav til gode heisanalyser som dimensjonerer et tilstrekkelig antall heiser. Disse vil kunne håndtere de store variasjonene i persontrafikk i løpet av døgnet.

Skissene for sykehusene inneholder nå bygg på omtrent 50 meter for Nye Rikshospitalet og 60 meter for Nye Aker i tillegg til landingsplass for helikopter.

Hvor mange parkeringsplasser blir det?

Det bygges det antall parkeringsplasser som parkeringsnormen for Oslo kommune tillater. På Aker bygges det i fase 1 i overkant av 500 parkeringsplasser. I tillegg har vi ramme for ytterligere 250 til (totalt 753) når etappe 2 står ferdig.

Legevaktens parkeringsanlegg kommer i tillegg.​

Hvordan blir fagfordeling mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet?

Det er en erkjennelse fra sykehusledelsen at fordeling av fagområder er for generelt og overordnet beskrevet til nå. Som grunnlag for videre arbeid i forprosjektfasen, er det derfor satt i gang et arbeid der målet er å konkretisere fordeling av fag/virksomhet/pasientstrømmer i OUS og i relasjon til andre sykehus. Prosjektet berører hele OUS, men særskilt Medisinsk klinikk (MED), Hjerte-, lunge- og karklinikken (HLK), Ortopedisk klinikk (ORT), Klinikk for inflammasjonskirurgi og transplantasjon (KIT), Nevroklinikken (NEV) og Kreftklinikken (KRE).
Fagfordelingsarbeidet er ferdig gjennomført og vil bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapport fra prosjektet legges i dokumentarkivet til Nye OUS.

Hvordan blir fordelingen av akuttkirurgi og akuttmedisin (inkludert traumevirksomheten)?

Både Nye Rikshospitalet og Nye Aker skal ha store og moderne akuttmottak for henholdsvis et komplett regionssykehus (Rikshospitalet) og et stort lokalsykehus (Aker). Tilsvarende fordeling av fagområder, er det et behov for å kvalitetssikre og konkretisere driftskonsepter og fordeling av akuttmedisin og akuttkirurgi mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Fra styret i Helse Sør-Øst (juni 2019) er dette uttrykt som et oppdrag og et grunnlag for forprosjekt. Dette oppdraget er ferdig gjennomført og skal bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapporten fra prosjektet

OUS i Livsvitenskapsbygget

​Hvordan skal romfunksjonsprogrammet med utstyrslister etc koordineres med MTU investeringsplaner og ambisjonen om størst mulig grad av sambruk av MTU?

Det arbeides kontinuerlig med dette i KLM, via WorkShops blant annet. TIK, KLM og Nye OUS arbeider tett for å ​se på gode løsninger innenfor rammene som er tilgjengelig.​

Hvordan er arealfordelingen for auditorier og fellesarealer bestemt?

Brøk på fellesarealer ble avklart i 2021 etter dialog og behov for OUS og UiO. UiO har mye undervisning i LVB, og OUS har mye diagnostikk, derfor har noen av arealene ulike fordelingsbrøk.

Hvordan sikre at OUS får utnyttet sine andeler av fellesarealer, eksempelvis auditorier?

UiO og OUS har avtalt en fordelingsbrøk. OUS får 20 prosent av auditoriene og undervisnings- og seminarrommene, og 30 prosent av grupperommene. Arbeidet med å avklare god felles prosess for utnyttelse av lokalene/rommene er ikke startet. Fordelingsbrøken  som ligger til grunn gjelder primært normale arbeidstider.

Hvordan skal oppvasken fra plan 4 transporteres til vask i plan 3?

Både plan 3 og 4 har vaskerom med uren og ren sone. Vask fra disse etasjene går til respektive vaskerier.

Bekymring for små lokaler i det felles prøvemottaket i plan 3. Blir dette for trangt til å kunne sikre både et godt arbeidsmiljø og god preanalytisk kvalitet?

Gjennomført dialogkonferanse for automatisert prøvepostmottak gav god informasjon på mange av de åpne spørsmålene OUS hadde til dette arealet. Videre er slike automatiserte installasjoner skreddersydde løsninger fra leverandørene til hvert sykehusetter sykehusets behov.  Tilsvarende vil det være for LVB prøvepostmottaket. Videre oppfølging for å sikre byggtekniske installasjoner pågår. God arbeidssituasjon er viktig for oss alle og dette må inkluderes i prosessen vi har foran oss.

Hvordan skal pasientprøver videre distribueres fra det automatiserte prøvepostmottaket?

Det automatiserte prøvepostmottaket plan 3 kan skille ut prøver til manuell videreoppfølging og til rørpost/bulkloader (eller tilsvarende), slik at videredistribusjon kan skreddersys. Det er planlagt en kjølevegg ut mot korridor fra prøvepostmottaket, slik at  ansatte kan  hente prøver til analysering andre steder i bygget. Videre  er det inkludert en prøveheise mellom plan 3 og 4 , slik at prøver til MG06 og MG07 kan transporteres fortløpende med prøveheisen til etasjen over.

Kan knapt areal i plan 4 gjøre det utfordrende å få til løsninger som sikrer god prøveflyt og gode arbeidsløsninger for Hormon og Ernæring? HMS (støy, transport av løsemidler mellom rom mm) må bli ivaretatt.


Alle grupper har meldt inn instrumentrom for å skjerme laboratorieplasser hvor ansatte oppholder seg mye. Videre er tekniske behov til alle instrumenter levert, og disse benyttes som grunnlag for å utarbeide rett teknisk dimensjonering i bygget. Eksempelvis varme/kjøling, støy med mer. Statsbygg har sterk kompetanse for å sikre gode arbeidsforhold basert på innrapportert informasjon. Dette er standard og må dokumenteres til arbeidstilsynet for å få bygget godkjent for ibruktakelse.

Er det planlagt noe lager for løsemidler i plan 4, eller må flasker hentes fra kjemikalierom i plan 1 hver dag?

Alle har meldt inn kjemikalieskap i sine funksjonsområder, slik at man har kjemikalier i nær tilknytning til bruksområdet. Kjemikalielagring i plan 1 deles ned UiO og er ett supplement (30%). Hvordan sambruk av fellesarealet skal gjennomføres er ikke gjennomgått per våren 2022.​

Hvor skal fjernlageret til lab forbruksvarer være i LVB?

Nytt konsept for mange, hvor varer bestilles til HSØ sitt hovedlager, samt at servicemedarbeidere leverer og fyller LVB-lagre opp i henhold til behov. Prosessen må utarbeides og sikres før innflytting. LVB har ikke basert seg på store lagre i OUS-arealene.

Tilgang til ulike arealer(OUS/UiO): er det gjennomgått med tanke på hvem som har tilgang til hvilke arealer?

OUS har innrapportert at vi må ha adgangskontroll for våre lokaler. KLM sin diagnostiske virksomhet er akkreditert og har strenge krav til adgangskontroll.

Hvordan skal man opprettholde taushetsplikten og pasientsikkerheten i disse kontorlandskapene?

Vi skal lære av andre sykehus/bedrifter som har tilsvarende problemstillinger, samt benytte nødvendig teknologi for optimalisering.

Når man ser på disse tegningene, er det mye åpent rom/plass. Vil det være mulig å bygge disse inn for mindre kontorer?

LVB-byggets tegninger og utforminger er bygget i henhold til arbeidsmiljøkrav og regler. Dette må overholdes for OUS. Nye bygg har generelt vesentlig reduksjon i cellekontorer i forhold til bygg som ble laget for flere tiår siden. Byggets infrastruktur og lysforhold er lagt til grunn for utformingen av antall cellekontorer.​

Får TIK noe areal?

Ja, det er avsatt areal til TIK. OUS undersøker også om de kan ha sambruk i enkelte rom, samt med UiO for å øke areal til TIK.

Er det satt av nok areal til nærlager?

Medvirkningsgrupper har gjort prioriteringer i sine arealer, noen nærlager er inkludert. Brukere ønsker seg generelt mer lagerplass. Det legges opp til et nytt konsept, «kasse/bakkesystem» i form av høyskap, i LVB der det er mulig

Prøvepostmottaket og automasjon baseres på felles LIMS  (OUS har besluttet oppstart av felles LIMS-prosjekt) og elektronisk rekvirering. Hvordan er planen for å ferdigstille dette før ibruktakelse?

Dette arbeides det aktivt med, og felles LIMS har hele tiden vært en forutsetning for å samlokalisere diagnostikk i LVB. Det arbeides også med elektronisk rekvirering fra rekvirenter på landsbasis, men KLM vil trolig ikke ha 100 prosent elektronisk rekvirering ved åpning. Noe manuell registrering er det tilrettelagt for.

KLM bestemmer vel selv hvor mange avdelinger/seksjoner som skal inn i LVB?

Ja, forutsetningene som ligger til grunn med avdelingene som skal flytte inn i LVB er godkjent av KLM.

Hormonlab og Ernæring mottar over 100000 fryseprøver per år som krever manuell håndtering i prøvemottaket. Er det ikke krav til areal per ansatt i mottaket også, ikke bare på kontorsiden?

Vi skal følge arbeidsmiljølovens rammer og regler i hele bygget.

Transport av prøver til LVB fra andre enn RH, hvordan er dette løst?

Transport mellom sykehusene i OUS er kartlagt og lagt inn i logistikkberegninger. Det arbeides nå med ett logistikknotat for LVB med alt fra store lastebiler til budbiler som leverer prøver til LVB for OUS. Vi har akkurat levert våre kommentarer til dette notatet.

Er det planlagt kjøl/frys-kapasitet prøvepostmottak i plan 1, slik at man kan ta imot spesialprøver hele døgnet?

Ja, det er meldt inn at enkelte funksjoner i LVB vil ha 24/7 bemanning.​


Ny sikkerhetspsykiatri​

Nye Radiumhospitalet

Når skal nybyggene være klare til innflytting?

Våren 2024 skal nytt klinikk-og protonbygg være ferdig, og vi kan ta imot pasienter i moderne lokaler. De nye byggene skal fungere sammen med de gamle byggene og fremstå som ett samlet kreftsykehus.

Hvordan er planen for byggearbeidet?

Arbeidet på tomten startet i 2019. I løpet av høsten 2019 ble sju gamle bygg på til sammen 22.000 kvadrameter revet for å gi plass til nye nye bygg. 2020 var det store graveåret, og det ble også lagt inn forsterkninger av eksisternde bygg og fundamentering av nybygg. 2021 er det store støpeåret. Våren 2021 støpes bunnen på sykehuset. Resten av året ferdigstiller vi grunn og fundament, og kjellervegger, heissjakter og trapper vil bli synlige. Grunnsteinnedleggelsen blir i slutten av august, dersom Covid-situasjonen tillater dette. I 2022 er byggene ferdig reist. Da starter arbeidet med å tette bygg (fasade og taktekking) fra juni og råbygg ferdigstilles i august 2022. Byggenes innredes med tekniske installasjoner og prøvedrift testes i 2023.   Oppstart av protonbehandling vil skje gradvis fra sommeren 2024.

Hvor skal protonbygget og klinikkbygget ligge?

Protonbehandling er en del av det nye behandlingsbygget og skal henge sammen med klinikkbygget, og blir liggende innenfor byggegjerdet.

I hvilken grad vil driftsstans (grunnet strømbrudd, flytting og så videre) redusere kapasiteten til sykehuset?

I utgangspunktet skal det være mulig både å ha full drift på sykehuset samtidig som det bygges vegg i vegg. Men i korte perioder vil det være behov for driftsstans på noen områder som for eksempel ikke tåler rystelser, men dette vil ikke skje ofte. Det sendes varsler og informeres godt til alle berørte avdelinger.

Hvorfor blir det ensengsrom?  

Staten har bestemt at de nye sykehusene som bygges, skal ha ensengsrom. Erfaringer fra nye sykehus, og resultater fra forskning, viser tydelig at ensengsrom er det beste for pasientene. På ensengsrom får pasienten mer privatliv, opplever mindre støy, får bedre søvn, og har bedre mulighet til å få besøk av sine pårørende. Ensengsrom gjør det også enklere for pasient og helsepersonell å kommunisere med hverandre. I tillegg gjør bruken av ensengsrom det enklere å oppfylle taushetsplikten om pasientens helse.

For de ansatte er det gunstig med ensengsrom fordi det kan gjøres flere prosedyrer og samtaler på rommet enn på flersengsrom. Med hensyn til smittevern, er ensengsrom også optimalt for å oppfylle reglene for god hygiene. Å bare ha ensengsrom er mer bemanningskrevende for ansatte fordi det tar mer tid å gå innom hver av pasientene, men samtidig fører ensengsrom til mindre utfordringer med logistikk og færre av pasientene må flyttes på.   

Hvordan blir mattilbudet? Blir det flere kantiner og kafeer? En liten dagligvarebutikk hadde vært fint, kioskvarer er jo så dyrt.

I utgangspunktet blir mattilbudet tilnærmet som i dag med kantine og kiosk. Men det er et økende fokus på mattilbud for kreftpasienter som kan føre til endrede planer og ytterligere tilskudd. I tillegg er det fokus på pårørende og at det skal være mulig å skaffe seg sunn og god mat utenom kantinens åpningstid.

Blir det bedre system på utlevering av personaltøyet? Hva planlegger dere rundt dette?

Det planlegges en god del på tøyområdet. Vi vurderer om det kan være aktuelt med automatiserte tøyuttak der man benytter adgangskort for å få utlevert rett tøy i rett størrelse. Dette forutsetter at man har levert inn skittentøyet sitt og at man ikke hamstrer, slik noen gjør i dag. Da blir det mangel på rent tøy for andre. Vi vurderer å prøve dette ut i god tid før innflyttingen i de nye byggene. 

Hva med de gamle byggene? Skal de også erstattes? Hvordan vil påkoblingen mellom nye og gamle bygg fungere i praksis?

I utgangspunktet skal A- og B-bygget ha virksomhet fra 1. etasje og nedover, inkludert tekniske arealer, laboratorie og så videre. Hele C-bygget skal ha full virksomhet og mange grensesnittfunksjoner til nye funksjoner innen for eksempel demonstrasjonsrom til radiologi i tilknytning til nye røntgen. Bygg F er akkurat pusset opp for over 100 millioner kroner og inneholder nå moderne  og tilpassede kontorarbeidsplasser. Dette kobles til nybygg med gangbro. Det samme gjelder Forskningsbygget som også kobles til OCCI-bygget  der patologi og sykehusapoteket fortsatt skal ha sine funksjoner.

Nye Rikshospitalet

Hvor høye blir byggene?

Både Nye Aker og Nye Rikshospitalet planlegges med høye bygg. Dette er dels grunnet begrensninger i tomt og behov for muligheter til senere utvidelser, men mest fordi man ønsker kompakte bygg med korte avstander mellom avhengige funksjoner.

Skissene for sykehusene inneholder nå bygg på omtrent 50 meter for Nye Rikshospitalet og 60 meter for Nye Aker i tillegg til landingsplass for helikopter.

Hvordan blir fagfordeling mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet?

Sykehusledelsen erkjenner at fordeling av fagområder er for generelt og overordnet beskrevet til nå. Som grunnlag for videre arbeid i forprosjektfasen er det derfor satt i gang et arbeid der målet er å konkretisere fordeling av fag/virksomhet/pasientstrømmer i OUS og i relasjon til andre sykehus. Prosjektet berører hele OUS, men særskilt Medisinsk klinikk (MED), Hjerte-, lunge- og karklinikken (HLK), Ortopedisk klinikk (ORTO), Klinikk for inflammasjonskirurgi og transplantasjon (KIT), Nevroklinikken (NEV) og Kreftklinikken (KRE).
Fagfordelingsarbeidet er ferdig gjennomført og vil bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapport fra prosjektet legges i dokumentarkivet til Nye OUS.

Hvordan blir fordeling av akuttkirurgi og akuttmedisin (inkludert traumevirksomheten)?

Både Nye Rikshospitalet og Nye Aker skal ha store og moderne akuttmottak for henholdsvis et komplett regionssykehus (Rikshospitalet) og et stort lokalsykehus (Aker). Tilsvarende som fordeling av fagområder, er det et behov for å kvalitetssikre og konkretisere driftskonsepter og fordeling av akuttmedisin og akuttkirurgi mellom Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Fra styret i Helse Sør-Øst (juni 2019) er dette uttrykt som et oppdrag og et grunnlag for forprosjekt. Dette oppdraget er ferdig gjennomført og skal bli lagt til grunn i videre arbeid. Rapporten fra prosjektet

Storby​legevakten

Hvor skal den nye storbylegevakten ligge?

Den skal ligge på Aker sykehus' område mot Trondheimsveien.

Er den kommunal eller er det OUS som driver den?

Oslo kommune ved Omsorgsbygg skal bygge og eie den nye Storbylegevakten. OUS skal leie litt over halvparten av arealene.
Allmennlegevakten er kommunal, og skadelegevakten er del av OUS.

Er det noe annet enn bare legevakt i bygget?

Ja, i første etasje kommer man inn en felles inngang hvor man blir sortert ut fra hva som er ditt problem. Grovt sagt blir du sendt til Allmenlegevakten hvis det er medisinsk, og til skadelegevakten hvis det er en skade som for eksempel kutt, brudd, sår og lignende.

I tillegg vil kommunen ha sitt overgrepsmottak, sosial ambulant vakttjeneste og en observasjonspost. Det etableres også en kommunal tannklinikk i bygget. OUS vil ha ortopedisk poliklinikk, håndterapi, 7 operasjonsstuer med overvåkningsavdeling,  og en 5 døgns sengepost. OUS vil også ha psykiatrisk legevakt.

Hvordan vil det bli å parkere der?

Det bygges et parkeringshus på to etasjer i tilknytning til Storbylegevakten. Her blir det noen plasser for ansatte, men størstedelen vil være betalt parkering for pasienter. Det blir i tillegg en låsbar sykkelparkering for ansatte.

Hva med kiosk og apotek?

Det vil være kiosk innenfor hovedinngangen og et utsalgsapotek i den ene enden av bygget. 

Vil det være noe samarbeid mellom Storbylegevakten og «gamle» Aker sykehus?

Ja, Storbylegevakten vil kunne sende blodpøvene sine til analyse på klinisk kjemisk lab i bygg 6.

Det vil også være kort vei til KAD (kommunal akutt døgnenhet) dersom pasienter trenger å legges inn.

Hva når det nye sykehuset kommer på Aker?

Det er planlagt en kulvert fra Storbylegevakten og til akuttmottaket i det nye sykehuset.

Her vil vi kunne overføre pasienter direkte fra legevakten til sykehuset uten å måtte ta dem ut igjen i ambulanse. Når det nye sykehuset står klart vil man sannsynligvis også gå over til å bruke laboratoriet der.

Blir det mindre kø i den nye Storbylegevakten når den er ferdig?

Byggene er dimensjonert med kapasitet til 2035, så det skal bli bedre kapasitet enn det er i byggene i Storgaten i dag.

Det er også tenkt løsninger hvor pasientene for eksempel kan bestille time på forhånd for å slippe å sitte og vente. I tillegg jobbes det kontinuerlig med å forbedre pasientsløyfene i dagens bygg.

Hva vil skje med den allmennlegevakten som allerede er på Aker?

Det er ikke besluttet om det skal etableres en legevakt 2 i Oslo og hvor den evt skal ligge. Det er imidlertid ikke sannsynlig at denne fortsatt skal ligge på Aker når den nye Storbylegevakten er på plass.

Fant du det du lette etter?