Diskusjonen summer rundt bordene i den store konferansesalen under N3-ledersamlingen i Tønsberg, hvor deltakerne sitter samlet klinikk for klinikk. På hvert av de mange bordene er rosa, grønne og blå post-it-lapper plassert på en modell på et papir som nesten dekker hele bordet. Modellen kalles for «3 horizons» og er et verktøy for endringsprosesser. Den skal få deltakerne til «å tenke ut av boksen» og komme frem til best mulige løsninger for hvordan organisasjonen skal gjøre seg klar for å ta i bruk nye bygg, nytt utstyr og ny teknologi og å påvirke løsningene i de nye byggene. Hva fungerer godt i dag og er verdt å ta videre med i den nye organisasjonen? Hva fungerer dårlig og bør skrotes eller forbedres? Hvilke fremtidige løsninger ønsker vi oss? Kan vi lære noe av andre sykehus og organisasjoner? Hvilke nye relevante løsninger og teknologi vil finnes i fremtiden? Og hvordan får vi benyttet oss av og lagt til rette for disse løsningene?

Tankestrømmer om fremtiden

215 ledere og foretakstillitsvalgte tenker høyt sammen om hvordan arbeidshverdagen kommer til å endre seg på grunn av utviklingen i teknologi og forventningene fra samfunnet.
— I fremtiden må vi tenke nytt om måten vi informerer pasientene på. Vi må satse mer på digital kommunikasjon. I tillegg trenger vi informasjonsskjermer på sengepostene, sier en kliniker og får støtte fra sine kolleger.

Forslagene er mange og engasjementet stort. Hvert av bordene har en prosessveileder, som kommer fra ulike klinikker i OUS. Deres oppgave er å veilede diskusjonen og hjelpe deltakerne med å holde fokus. Gruppearbeidet varer i to timer og er inndelt etter de ulike spørsmålene. På slutten av hver inndeling får deltakerne beskjed om at nå må de prioritere i lappene. Hvilke er deres viktigste innspill?

Tilpasset organisasjon i nye bygg

Forprosjektene ved Aker og Rikshospitalet starter opp fra høsten. Første etappe av den parallelle utbyggingen skal være ferdig i 2030. Nå er det viktig at OUS bruker tiden godt før byggingen starter, slik at vi er på sikre på at vi får funksjonelle, gode og fremtidsrettede løsninger i de nye sykehusene.
— Arbeidet med organisasjonsutvikling er viktig. Organisasjonen bør i størst mulig grad ha øvd og forberedt seg på den nye hverdagen i god tid før den kliniske driften kan starte i de nye sykehusbyggene, sier Just Ebbesen, prosjektdirektør for Nye OUS.

Professor og leder ved Avdeling for smertebehandling Audun Stubhaug var blant deltakerne på ledersamlingen. Han mener det er positivt at arbeidet med organisasjonsutvikling starter allerede nå.
— Det er viktig at vi tilpasser organisasjonen til endringene som kommer. En ny organisasjon inn i nye bygg gir oss en unik mulighet til å være i forkant av utviklingen av det nye, fremtidige helsevesenet. Jeg har inntrykk fra andre steder at man ofte glemmer hvor viktig det er å forberede organisasjonen på slike store endringer, sier han.

En «smakebit» i Tønsberg

Gruppearbeidet i Tønsberg er starten på arbeidet med organisasjonsutvikling og effektmål for Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Effektmål handler om hvilke virkninger vi kan forvente eller ønske oss at prosjektene vil føre til på lengre sikt.  Effektmålene gir oss et grunnlag for å vurdere foreslåtte løsninger og konsepter opp mot når vi skal medvirke i utformingen av de nye byggene, og hvilke utviklingstiltak vi selv må jobbe med i egen organisasjon for å kunne ta i bruk bygg, teknologi og utstyr på måter som forbedrer driften, kvaliteten og hverdagen til våre ansatte. Arbeidet som ble startet i Tønsberg skal fortsette i klinikker og avdelinger frem til sommeren.

Ved Radiumhospitalet og Storbylegevakten har arbeidet med organisasjonsutvikling allerede startet. Det er prosjektorganisasjonen Nye OUS som initierer og koordinerer aktivitetene i planleggingen og fram mot innflytting og drift i nye og oppgraderte bygg. Dette arbeidet omfatter også utvikling av arbeidsprosesser som skal tilpasses behovene og mulighetene vi tror fremtiden vil bringe i 2035 (og helst noen år etter det også). De kliniske avdelingene og de medisinske og ikke-medisinske støttetjenestene skal i løpet av våren svare på hvordan deres områder vil påvirkes av demografi, samspill med kommuner og andre helseforetak, teknologisk utvikling, tilgang på personell, og befolkningens forventninger til hvordan de skal levere tjenester i framtiden. I arbeidet vil man ta utgangspunkt i klinikkenes egne innspill til Oslo universitetssykehus utviklingsplan 2035, og føringer fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Det vil også hentes inspirasjon fra sykehus med gode løsninger i andre land.

Se flere bilder under teksten: