Avdeling for rettsmedisinske fag, som fra årsskiftet er en del av Oslo universitetssykehus, har fått fagansvar for biologiske/medisinske aldersvurderinger av asylsøkere. Som et ledd i dette har man gjort en gjennomgang av de to undersøkelsene som har vært i bruk i Norge  – røntgen av håndrot og røntgen av tenner. Arbeidet har vært gjort i samarbeid med Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Den biologiske variasjonen er stor og det er nødvendig å presentere usikkerheten som ligger i metoden når man estimerer alder for et enkelt individ. Det er nødvendig å gå videre med både kunnskapsinnhenting og ny forskning.

Evaluering og forbedring av metoder

Hvert år kommer det unge asylsøkere til Norge der man ikke vet hvor gamle de er eller de ikke kan dokumentere alder. For å sikre at barn får de rettigheter de har krav på og at voksne ikke blir behandlet som barn, er det nødvendig å fastsette en kronologisk alder. I Norge har det i flere år vært benyttet evaluering av modning av skjelett i hånd og av tannutvikling for å estimere alder på asylsøkere hvor det foreligger tvil. Disse metodene har blitt kritisert for ikke å være godt dokumenterte og ikke gi tilstrekkelig uttrykk for usikkerhet.

I 2016 fikk Folkehelseinstituttet (fra 1.1. 2017 overført med Avdeling for rettsmedisinske fag til Oslo universitetssykehus) et nasjonalt fagansvar for å evaluere og forbedre metoder for medisinsk aldersvurdering. Den rettsmedisinske faggruppen har i samarbeid med Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet gjennomført en systematisk kartlegging av det vitenskapelige grunnlaget for to metoder som benyttes til medisinske aldersvurderinger.  Det er nå publisert to rapporter som oppsummerer denne gjennomgangen for henholdsvis vurdering av tannutvikling og skjelettmodning.

Tannutvikling

Demirjians utviklingsstadier av jeksler benyttes til å anslå alder på barn og unge. I en egen rapport har man sammenfattet den forskningsbaserte dokumentasjonen om hvordan alder fordeler seg i Demirjians utviklingsstadier fra A til H for visdomstenner.

Man fant 18 relevante tverrsnittstudier, alle publisert etter 2005. De var fra 13 ulike land, fra alle verdensdeler unntatt Australia. Studiene presenterte gjennomsnittlig alder for når deltakerne var i hvert enkelt av utviklingsstadiene.

Et hovedfunn er at flertallet av studiene er gjennomført på en slik måte at vi ikke kan stole på resultatene. Antall deltakere i hvert alderskull og det totale aldersspennet i studien påvirker resultatene. Når studiene ikke tar hensyn til dette, blir det en systematisk feil som kalles aldersmimikering.

Vi vurderte at kun noen få av studiene var utført på en slik måte at de gir en god nok beskrivelse av metodens evne til å anslå alder. Det er behov for flere slike studier som grunnlag for å etablere en valid metode.

Det synes som visdomstenner er ferdig utviklet senere enn håndknoklene.

Studiene gir ikke grunnlag for å konkludere om det finnes forskjeller i utvikling av visdomstenner mellom populasjoner fra ulike regioner.

Les rapporten på Kunnskapssenterets nettsider

Håndrot

Metoden som brukes per i dag ble utviklet for bruk i medisin for å si noe om vekst og vekstavvik hos barn med kjent alder. (Greulich & Pyle - atlaset). Atlaset benyttes ved aldersestimering til å anslå alder på barn og unge ut fra modning av skjelettet.

Man har sammenfattet den forskningsbaserte dokumentasjonen på samsvaret mellom skjelettalder fra Greulich & Pyle-atlaset (heretter kalt GP skjelettalder) og kronologisk alder.

Totalt 19 artikler oppfylte kriteriene som var satt opp. Femten studier fremstilte resultater for GP skjelettalder fra kronologisk alder og fire fremstilte resultater som beskriver kronologisk alder fra GP skjelettalder. Disse fremstillingene er ikke sammenlignbare, og det ble derfor utført to separate analyser.

Forskjellen mellom GP skjelettalder og kjent kronologisk alder var sjelden mer enn ett år for gjennomsnittet i hver aldersgruppe, så på gruppenivå er det god korrelasjon mellom GP skjelettalder og kronologisk alder.

Studiene som har beskrevet fordelingen av kronologisk alder fra GP skjelettalder er de som er mest relevante når Greulich & Pyle-atlaset skal anvendes til aldersestimering. Her gjorde man ingen samlet analyse, ettersom tre av fire studier var så preget av fenomenet «aldersmimikering» at resultatene ikke var pålitelige.

Kun en av studiene var utført på en slik måte at den gir en god nok beskrivelse av metodens evne til å anslå alder. Denne studien viste at for den inkluderte populasjonen vil 95% prediksjonsintervall være på det minste 4 år bredt og på det meste 5,9 år bredt for gutter mellom 10 og 19 år. Dette gir et inntrykk av hvor stor variasjonen kan være når metoden tas i bruk på en gitt populasjon.

Les rapporten på Kunnskapssenterets nettsider

Videre arbeid:

Oslo universitetssykehus skal arbeide videre på flere fronter.

• OUS vil komme med et forslag til prediksjonsintervaller og sikkerhetsmarginer som kan anvendes på den metoden som brukes i dag for røntgen av håndleddet.
• Det planlegges forskning på nyere biologiske metoder basert på forandringer i metyleringsgrad på DNA. Metoden er ny, og har vist lovende resultater. DNA metyleringsmønsteret endres hele livet og har potensiale til å kunne angi kronologisk alder med bedre presisjon enn røntgenmetoder.
• OUS vil fortsette samarbeidet med Kunnskapssenteret om oppsummeringer av studier, både for radiologiske teknikker og for andre medisinske/biologiske undersøkelser.

Definisjoner:

Aldersmimikering:

Målet er å beskrive hvordan kronologisk alder fordeler seg på ulike stadier.

Aldersmimikering oppstår når individene som er inkludert i en studie ikke har jevn aldersfordeling i utgangspunktet.

Prediksjonsintervall:

Et prediksjonsintervall er en estimert nedre og øvre grense slik at en ny observasjons ukjent verdi faller innfor disse grensene (intervallet) med en gitt sikkerhetsmargin. Et eksempel er å bruke sikkerhetsmarginen 95%, noe som betyr at det er 95% sannsynlig at den nye observasjonens ukjente verdi faller innenfor intervallet.

DNA-metylering:

DNA-tråden består av baseparene A-T og C-G. En metylering innebærer at en metylgruppe (ME) binder seg til en C-base på DNA-tråden (figuren er hentet fra www.pixabay.com).

Informasjonen om metyleringen på DNAet (se figur) kan brukes til å si noe om kronologisk alder[1].

[1] Horvath (2013): DNA methylation age of human tissues and cell types; Genome Biology; 14;