Betennelsesdempende medisiner med god effekt på hjerteinfarkt

Hva får du når tre innovative forskere vil finne en ny medisinsk behandling for hjerteinfarkt? Et spennende resultat etter utprøving av et betennelsesdempende preparat – brukt på hjerteinfarkt!

Foto av tre forskere
Fra venstre: Bjørn Bendz, Lars Gullestad og Pål Aukrust . Det er cirka 20 år siden vi begynte å blokke ut blodårer. Hele verden er på utkikk etter nye intervensjoner ved åreforkalkning. Forskerne har sett på om betennelsesdempende medisiner kan virke.

​Tekst: A. Stella Kyed Johnsen

De kommer fra tre ulike fagdisipliner innen medisinen – og nettopp dette fremhever de selv som essensielt for suksessen med forskningen. Lars Gullestad er hjertemedisiner og Pål Aukrust arbeider innen infeksjonsmedisin, immunologi og laboratorieforskning. Bjørn Bendz er invasiv kardiolog med bakgrunn i koagulasjon og forskning på trombose (blodpropp). Sammen har de ledet en viktig studie som viser at betennelsesdempende medisiner ser ut til å ha god effekt ved hjerteinfarkt.

Hva har betennelser med hjerteinfarkt å gjøre?

Hvert år får cirka 13.000 personer i Norge hjerteinfarkt. Et hjerteinfarkt oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet forstyrres. Påfølgende oksygenmangel gir skade og mulig død av hjertemuskulatur.

Det har lenge vært kjent at aterosklerose (åreforkalkning) er en betennelsessykdom. Prosessen starter med fortykkelser i enkelte områder av åreveggen, kalt plakk. Når plakket sprekker og gir hjerteinfarkt eller hjerneslag er karveggen ofte ekstra betent. Selve infarktet utøser også en betennelsesreaksjon i hjertemuskulaturen som er nødvendig for normal tilheling.

– Dersom betennelsesreaksjonen skyter over mål eller varer for lenge kan den imidlertid føre til redusert hjertefunksjon, forklarer Gullestad.

Dette er bakgrunnen for at Gullestad, Aukrust og Bendz ville se om hjerteinfarkt kunne behandles med betennelsesdempende medisiner.

– Medisinen kunne dempe betennelsen i det ustabile plakket og dessuten motvirke skadelige effekter av betennelse på hjertemuskulaturen og slik hindre at betennelsen «skyter spurv med kanoner».

Den spede begynnelsen

Det starter på Rikshospitalet i 1996. Etter en periode som postdoc. ved universitetet i Stanford har Lars Gullestad returnert til Rikshospitalet i Norge. Ved Stanford har han vært kliniker med dypdykk i basalforskningen og erfart betydningen av samarbeid mellom nettopp klinikk og basalforskning. Han har sett at det er umulig å løse de store utfordringene i egne kliniske fag uten å få med seg framskrittene som skjer innen molekylær biologi, immunologi og genetikk.

Nå leter Gullestad etter mulige samarbeidspartnere. I korridoren på Rikshospitalet blir han kjent med Pål Aukrust som både er kliniker og laboratorieforsker. Dette blir starten på et samarbeid på tvers av vanlige faggrenser mellom Kardiologisk avdeling, Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin og Institutt for indremedisinsk forskning. 

Senere kommer Bjørn Bendz til med sin kompetanse innen invasiv kardiologi, kateterbaserte prosedyrer (blant annet utblokking) på for eksempel kransårer og hjerteklaffer. Bendz erfarer framskrittene innen «oppstaking» av trange årer, men savner en metode for å angripe betennelsen som ofte blir forbigående verre rett etter at blodåren er åpnet.

Medisin for det ene blir medisin for det andre

– Det er cirka 20 år siden vi begynte å blokke ut blodårer. Hele verden er på utkikk etter nye intervensjoner ved åreforkalkning, forklarer Gullestad.

Det å utvikle et nytt preparat er både tidkrevende og dyrt. Men å lete etter mulige virkninger ved eksisterende preparater som brukes ved andre sykdommer er en mulighet.

Forskerne vil finne ut om et eksisterende preparat som brukes ved betennelsestilstander kan ha effekt ved hjerteinfarkt. De lander på et medikament som hemmer betennelse, molekylet interleukin-6, og som blant annet brukes i behandling av leddgikt. Kan denne medisinen redusere betennelsesreaksjonen uten å hemme normal tilheling?

Trinn en, trinn to og trinn tre

Og her starter arbeidet. Kunne en enkelt dose betennelsesdempende medisin endre prognosen til pasientene som deltok i studien?

I den første studien deltok 115 pasienter med hjerteinfarkt (type NSTEMI). Ved ankomst, før eventuelt «oppstaking» av trange blodårer (PCI), fikk pasientene enten engangsdose av Tocilizumab (betennelsesdempende medisin) eller placebo. Det forskerne observerte ga grunn til optimisme.

– Vi sjekket resultatet etter 3 dager og senere etter 6 måneder. Tocilizumab reduserte betennelsesreaksjonen med 50 prosent de neste 3 dagene. Videre førte dette til redusert infarktstørrelse. Samtidig ga ikke medisinen noen sikre bivirkninger. Funnet er så langt lovende og åpner for en helt ny tilnærming til tilstanden, men må bekreftes i en større studie. Vi må se om behandlingen reduserer forekomsten av hjertesvikt og bedrer overlevelsen til pasientene, forklarer Gullestad.

Forskerne er allerede i gang med trinn to i arbeidet. De har startet en ny randomisert, placebokontrollert studie for å se om Tocilizumab kan redusere infarktstørrelsen ved en annen type hjerteinfarkt (STEMI; «blålys-hjerteinfarkt») der skaden på hjertemuskulaturen er større.

Trinn tre i studien blir å finne ut om medisinen påvirker langtidsprognosen hos pasientene med hjerteinfarkt, både de halvakutte og de hyperakutte.

Tygger på karamellen en dag eller to

Artikkelen om betennelsesdempende medisiner til bruk ved hjerteinfarkt høstet pris for fremragende forskningsartikkel fra Oslo universitetssykehus i 2017. I tillegg fikk Gullestad tildelt Nasjonalforeningens hjerteforskningspris.

Men priser dveler ikke forskerne ved.

– Det blir som med idrettsgutta. Vi tar ikke av og feirer. Vi tygger på karamellen en dag og blir inspirert til å gå videre, sier de samstemt.

Gullestad presiserer at forskningen ikke er drevet av enkeltpersoner, men av forskningsmiljøer.

– Det tverrfaglige samarbeidet mellom kardiologi og immunologi, mellom klinisk forskning og basal forskning og innen molekylærbiologi og inflammasjon er unikt.

– Det at forskningen gir resultater som kanskje vil endre praksis i medisinen er en viktig drivkraft. Får vi til noe som endrer overlevelsen er det virkelig flott, avrunder Gullestad sammen med sine to forskerkollegaer.


Fakta om studien

  • Lars Gullestad, professor i kardiologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved kardiologisk avdeling, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus.
  • Pål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning og seksjonsleder ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon
  • Bjørn Bendz, Seksjonsoverlege ved Kardiologisk avdeling, Diagnostikk og behandling ved Hjerte-, lunge- og karklinikken og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo
  • Varighet: august 2011- november 2013
  • Med midler fra: Helse Sør Øst
  • Hypotesen: Kan det betennelsesdempende medikamentet Tocilizumab, en potent blokker av det pro-inflammatoriske cytokinet interleukin (IL)-6, og som brukes blant annet ved leddgikt, være gunstig ved hjerteinfarkt både for å stabilisere det aterosklerotiske plakket som utløste selve infarktet og for å begrense skaden på hjertemuskulaturen, som følge av infarktet.
  • Studien var forskerinitiert og hadde til å begynne med ikke økonomisk støtte fra legemiddelindustrien
  • Brukermedvirkning: samtaler både med brukerrepresentanter fra OUS, og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
  • Studien var et samarbeidprosjekt mellom: de 2 kardiologiske avdelingene ved OUS, Rikshospitalet og St. Olav hospital
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.