Blod til folket - den internasjonale blodgiverdagen

Halvparten av Norges befolkning vil ha behov for blodprodukter som blod, blodplater, medisiner laget av blodplater og liknende i løpet av livet. Derfor, hvis du kan, gi blod til folket!

Foto: Lars Petter Devik, OUS

​Tekst: A. Stella Kyed Johnsen

Blod er ferskvare. Derfor er det konstant behov for blod. Det er nemlig ingen blodprodukter som kan lagres i mer enn rundt en måned.

Bare 3 % av personer over 18 år gir i dag blod i Norge. Blodbanken trenger alltid nye blodgivere. Og målet er å doble antallet blodgivere til 5-6 % av befolkningen over 18 år.

Du kan registrere deg som blodgiver via nettsidene til Blodbanken i Oslo  eller direkte på giblod.no.

Sykdom tar ikke ferie

Skal du reise bort i ferien?  Gi gjerne blod før du reiser!

– Ta gjerne en telefon og meld deg for å tappe blod, oppfordrer seksjonsoverlegen. Sommeren med ferietider er ofte en vanskelig periode for blodbankene. Folk reiser på ferie, og glemmer fort at blod er ferskvare. Så, er du tappeklar før du drar på ferie, ta gjerne kontakt selv med blodbanken din, oppfordrer Lise Sofie Haug Nissen-Meyer, seksjonsleder ved Seksjon for blodgivning, KLM.

Hun legger til at sykdom aldri tar ferie! Og minner om at alle kan bidra.

– Husk at dersom du selv ikke kan gi blod, kan du kanskje bidra med å verve en du kjenner?

Gå inn på Blodbanken i Oslo for å lese mer om blodgivning og finne ut om du kan gi blod.

Torill Aae, sykepleier ved Enhet for blodgiverservice, legger til at det er viktig å være oppmerksom på at det kan ta tid fra du registrerer deg som blodgiver, til du blir kontaktet av Blodbanken.

– Det er behov for alle, selv om det kan ta tid før vi kontakter deg, påpeker Aae.

Trenger blod til så mye

Statistisk vil hver og en av oss trenge fire poser blod i løpet av livet.

 Vi er helt avhengige av frivillige som vil gi blod for å redde liv. Den største pasientgruppen som mottar blodoverføring er kreftpasienter, men blodoverføring brukes til kirurgiske inngrep og medisinsk behandling av en rekke sykdommer, ulykker, brannskader, transplantasjoner og behandling av blødere. Vi trenger alle slags blodtyper, og spesielt de med blodtype O og A fordi flest mennesker har disse blodtypene. Men også B og AB, for de er det så få av, forklarer seksjonsoverlegen ved Blodbanken i Oslo.

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 65 år kan melde seg som blodgivere og gi blod så lenge de holder seg friske. De fleste friske mennesker mellom 18 og 65 år kan gi blod inntil 4 ganger i året.

Det er også viktig å ha et stort nok registrert blodgiverkorps i en beredskapssituasjon.

Blod i pandemiens tid

Under pandemien har ikke Blodbanken hatt ressurser til å rekruttere nye blodgivere, men prioritert å ta seg av eksisterende blodgivere.

– Men vi har hatt et veldig godt oppmøte av de innkalte blodgiverne, forteller Aae.

Blodbanken tror dette har flere årsaker.

– Mange har hatt hjemmekontor og dermed behov for å komme seg ut av huset. I tillegg har de ikke reist kollektivt eller truffet mange mennesker. Slik har mange holdt seg friskere enn vanlig med tanke på infeksjoner med feber og liknende. Det har jo heller ikke vært mange som har reist utenlands. Dermed har færre hatt blodgiverkarantene knyttet til reise. Det har rett og slett vært enklere å gjennomføre blodgiving enn vanligvis, mener Aae.

Stabilt forbruk

Forbruket av blod har vært stabilt gjennom pandemien.

– Det har ikke vært noen krise med for lite blod. I perioder har visse blodtyper ligget under ønsket beholdning, for eksempel 0 - og AB +. Dette er imidlertid vanlig også når det ikke er pandemi.

En stor takk!

Geir Ove Solheim er en av mange som takker blodgiverne i anledning denne dagen.

Han fikk blodplasmaoverføringer i forbindelse med behandling av covid-19 sykdom. Legeteamet tok en rekke prøver og konkluderte med at immunforsvaret ikke fungerte som det skulle. Den sannsynlige årsaken var at han de siste to årene hadde fått kreftmedisin.

Fantes det da noe håp om å bli frisk, enn si overleve? Overlegen viste til en fersk forskningsartikkel. I Frankrike hadde 16 av 17 covid-19-pasienter med svekkede B-celler frisknet til etter å ha fått overført blodplasma. Giverne var personer som var blitt friske av covid-19 og hadde utviklet antistoffer. Slik behandling med blodplasma var ikke utført tidligere ved Oslo universitetssykehus. Geir Ove takket ja til behandlingen!

Det trengtes plasmaoverføring i to omganger, så begynte bedringen.

– Jeg er svært takknemlig for den behandlingen og pleien jeg har fått. Takk og lov for at blodplasma var tilgjengelig! En stor takk til dere blodgivere som stiller opp for andre!