Blodprøve kan gi enkel test for cøliaki

Et forskerteam ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) har kommet frem til en blodprøve som kan spare pasienter for mye ubehag når de skal testes for cøliaki.

Bilde av person som holder seg til magen
Cøliaki er viktig å diagnostisere fordi pasientene kan bli ordentlig syke, og må leve glutenfritt. Foto: Shutterstock.

Tekst: Hedda Holth

​I dag må de som utredes for cøliaki gjennom både blodprøver og gastroskopi, mens de står på glutenholdig kost, noe som kan gi mye smerter og ubehag.

- Med testen kan vi finne ut om alle de som har sluttet med gluten, faktisk

Bilde av professor og overlege Knut Lundin

Professor Knut Lundin. Foto: UiO

har cøliaki eller ikke. Alternativet er at vi må teste dem ved at de spiser gluten igjen, forklarer overlege ved OUS og professor ved K.G. Jebsen senter for cøliakiforskning (UiO), Knut Lundin.

Cøliakere kan få store plager, med utmattelse og jernmangel som de vanligste, og i verste fall økt dødelighet om det ikke behandles. Om pasientene behandles har de en normal livslengde.  - Cøliaki er viktig å diagnostisere da pasientene kan bli ordentlig syke, og må leve glutenfritt, forteller Lundin.

Testen

Prosjektet knyttet til testen begynte med forskning publisert i 2001, og som igjen bygger på de samme forskernes arbeid siden 1980-tallet. Cøliakipasienter har T-celler Lymfocytt er en spesifitet som reagerer mot gluten. Disse T-cellene gjenkjenner biter av gluten bundet til spesielle varianter av HLA-molekyler, HLA-varianter som er arvelig bestemt og som bidrar til at cøliaki er en arvelig sykdom. Testen er bygget opp rundt reagenser som består av HLA-molekyler og glutenfragmenter laget kunstig i laboratoriet – såkalte HLA-gluten tetramerer. Disse HLA-gluten tetramerene kan brukes til farge og isolere glutenspesifikke T-celler fra blodprøver eller fra tarmbiopsier. 

Prosjektet ble satt i gang for å undersøke om man med HLA-gluten tetramerer brukt på blodceller ville skille pasienter med cøliaki fra kontrollprøver. 
- Vi fant at vi med stor grad av sikkerhet kan skille cøliakere fra ikke-cøliakere også hos cøliakere som står på glutenfri kost. Det betyr at man trolig kan stille diagnose uten å måtte provosere disse med gluten og uten bruk av invasive undersøkelser i form av tynntarmsbiopsi ved gastroskopi.

Den nye blodprøvetesten vil kunne tas hos fastlegen, for så og sendes til et laboratorium som utfører testen. Selve påvisningen av de gluten-spesifikke T cellene må gjøres med at avansert instrument. Det er derfor blodprøven må sendes til et spesiallaboratorium for undersøkelse.

- Vi er de første som har brukt dette i sykdomsdiagnostikk, og metoden er på vei inn i annen diagnostikk. HLA-gluten tetramerene er et diagnostisk hjelpemiddel, men også et forskningshjelpemiddel.

Grunnforskning

- Dette er et godt eksempel på en grunnforskningsidé som får anvendelse

Bilde av professor Ludvig M. Sollid

Professor Ludvig M. Sollid. Foto: UiO

for pasientene. Noen av de største oppdagelsene kommer nettopp i grunnforskningen, når de kommer er vanskelig å forutse, men de får ofte stor betydning, sier prosjektleder Ludvig Sollid, overlege ved OUS og professor og leder av K.G. Jebsen senter for cøliakiforskning (UiO).

Sollid har ledet prosjektet som har ført frem til testen, men understreker viktigheten av teamarbeid i dette prosjektet. – I bunnen ligger arbeid med planlegging og søknadsskriving og slikt, men teaminnsats er avgjørende for å nå frem til målet. Knut Lundin og hans medarbeidere møter pasientene på Gastrolab på sykehuset, vurderer dem klinisk og tar prøver, mens resten av jobben knyttet til testen gjøres her på Immunologisk institutt, sier Sollid.

Fremtiden

- Vi vet godt hva som er ytelsen til denne testen, men nå trengs det to ting. Det første er industrialisering. Vi kunne muligens gjort det hos oss, men det er kostbart og vi har ikke kapasitet. Vi er nå i forhandlinger via Inven2 med et firma i USA om dette. Det er i utgangspunktet en vanlig blodprøve og vi håper at diagnostisk industri fanger opp dette, men så langt ikke. Testen fungerer fint, men det må gjøres ordentlig og må stabiliseres. Kanskje vi får det til om et par år.

Sammen har Sollid, Asbjørn Christophersen, Shuo-Wang Qiao og Lundin søkt om patent på testen og nylig er den innvilget flere steder.

Nå jobber forskerne med å fin-tune metoden og lete nøyere for å se om de kan finne cellene uten glutenprovokasjon. Det store potensialet for testen finnes der hvor symptomene er litt uklar. Ved kostomlegging forsvinner alle tegn til cøliaki, foruten det blodprøven viser.

- Vi vil at denne prøven skal bli gullstandard, med eller uten glutenfri kost, sier Lundin. Skal det brukes trenger vi også en bred konsensus i flere behandlingsmiljøer, det vil hjelpe om flere kan stille seg bak dette og kan bli en internasjonal guideline, men forhåpentligvis om noen år vil det bli det. Dette er ikke helt akseptert diagnostikk ennå, men forhåpentligvis om noen år vil det bli det.

Fakta:

Tema: Utvikling av en test som kan gjøre diagnostikk av cøliaki mindre ubehagelig for pasientene
Prosjektleder: Professor og overlege Ludvig M. Sollid, avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS og K.G. Jebsen senter for cøliakiforskning (UiO).
Samarbeidspartnere: Vikas Sarna, Shuo-Wang Qiao, Knut E. A. Lundin, og Asbjørn Christophersen, K.G. Jebsen senter for cøliakiforskning (UiO), og Lars Mørkrid, avdeling for klinisk biokjemi, OUS.
Annet: Prosjektet fikk støtte gjennom Biotek 2021-programmet (NFR), samt K.G. Jebsen-stiftelsen og Helse Sør-øst.
Publisert i tidsskriftet Gastroenterology november 2017.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.