Delirium og demens

Leiv Otto Watne bruker spinalvæske for å finne sammenhenger mellom delirium og demens. Lovende resultater har allerede gitt verdifull ny kunnskap.

Leiv Otto Watne tror det ligger mye potensiale i å se nærmere på sammenhengen mellom delirium og demens

​Delirium, eller akutt forvirring, er en svært vanlig tilstand. Hver femte pasient innlagt i sykehus lider til en hver tid av delirium. Enkel hoderegning skulle tilsi at av de 1300 somatiske pasientene vi hadde innlagt i skrivende stund befant 260 av dem seg i en tilstand av akutt forvirring.

De fleste som jobber på et sykehus har sett mange pasienter med delirium. Men man trenger ikke å være helsepersonell for å ha vært vitne til denne tilstanden; de fleste av oss har opplevd at et familiemedlem eller noen i nærmiljøet som har blitt forvirret i forbindelse med akutt sykdom.. Delirium oppstår som i et samspill mellom sårbarhetsgrad og alvorlighetsgrad av sykdom. Er du skrøpelig skal det fint lite til før du går inn i en forvirringsfase.

Svært vanlig, men lite forstått

Disse akutte forvirringene går heldigvis over når den utløsende årsaken behandles – for de fleste av oss i løpet av en fire-fem dager. Alle kan få delirium ved alvorlig sykdom, men de fleste tilfellene på sykehuset ser vi naturlig nok i geriatri, som behandler de skrøpeligste pasientene, og i intensivavdelingene, som har de alvorligste sykdomstilfellene.

Til tross for at det er så vanlig, og at det kan ramme oss alle har det vært overraskende lite fokus på delirium i klinisk og i forskning.

– Da jeg startet å jobbe som lege merket jeg meg fort at det var overraskende mange som var forvirra. Mer erfarne kolleger kunne fortelle meg at det var helt normalt at syke ble forvirret og det ikke var noe spesielt å bry seg om. Men det er jo selvsagt helt feil, sier Leiv Otto Watne. – Delirium dreier seg jo om akutt hjernesvikt, og så opptatt som vi er av hjertesvikt, nyresvikt og lungesvikt er det besynderlig at vi ikke har fulgt tettere med på dette.

Økende interesse rundt langsiktige effekter

Men nå er ting så absolutt i ferd med å forandre seg, ifølge Watne, som har merket seg en stadig økende interesse rundt delirium både klinisk og i forskning.

– Det skulle bare mangle at det blir økt fokus på delirium siden dette er en vanlig og ubehagelig komplikasjon. Men noe av den økte interessen henger nok også sammen med at vi har påvist en link mellom delirium og demens. Dersom du er dement har du svært stor sjanse for å utvikle delirium om du blir så syk at du må legges inn på et sykehus. Dette har man vært klar over i lang tid. Det som er ny kunnskap er at man de siste årene har fått overbevisende data som viser at delirium øker sjansen for å utvikle demens, sier Watne. – Så selv om et deliriumstilfelle går over etter noen dager, øker sjansene for senskader på hjernen. Og det var vi ikke klar over før.

Dette er det nå flere som har bitt seg merke i. Prosjektet som Watne er engasjert i fikk midler fra TV-aksjonen 2013 som gikk til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres demensforskningsprogram. Prosjektet er fortsatt gående, nå med finansiering av Helse Sørøst.

Hva skjer i hjernen når du får delirium?

Selv om det er økende interesse er det fortsatt et lite miljø som jobber med delirium. Watne mener det kan dreie seg om et hundretalls personer i verden som har delirium som sitt hovedforskningsfokus. Flere av dem er hos oss og Oslo Delirium Research Group er faktisk en av verdens største forskningsgrupper innenfor delirium.

De jobber blant annet med å forstå hva som skjer i hjernen når du får delirium. For å finne ut av det ser de på spinalvæske, væsken som hjernen bader i og som speiler prosesser i hjernen. Av arbeidet er det kommet flere publikasjoner der det er identifisert markører som skiller de med delirium fra dem som ikke har det, inkludert markører på betennelse og på celleskade og forskjeller i konsentrasjon av nevrotransmittere. Om det lykkes å forstå sammenhengen mellom nevrotransmittere og delirium kan det bety et skritt i retning av medikamentell behandling. Det har vi ikke i dag.

Samtykke og forskningsmateriale

– For å få tak i spinalvæske har vi konsentrert oss om hoftebruddspasienter. De blir ofte operert i spinalbedøvelse og man kan derfor ta ut spinalvæske uten ekstra ubehag for pasienten, forteller Watne. – Vi er helt avhengige av et godt samarbeid med ortopedene og anestesi. Det er krevende logistikk å hente ut slike prøver å få dem fraktet til biobanken, men takket være mange entusiaster på sykehuset får vi det til.

Pasienter med delirium er ofte ikke samtykkekompetente, så samarbeid med pårørende er også viktig.

Stort uutnyttet potensiale

Spinalvæskeutredning brukes allerede i utredning av demens, særlig i de mer kompliserte tilfellene. Det å forstå mer om biomarkører i spinalvæske hos pasienter med delirium vil være viktig for å heve kunnskapsnivået om tilstanden og seneffektene.

 – Jeg er i tillegg overbevist om at det er et stort uutnyttet potensiale i delirium for å lære mer om demens, sier Watne.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.