HELSENORGE
Artikler publisert i andre halvår av 2016

Delte ut pris til fremragende forskningsartikler

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. Fredag 16. juni ble prisene for artikler publisert i andre halvår av 2016 delt ut. Seks forskningsmiljøer mottok 50.000 kroner hver øremerket til videre forskning.

Prisene for fremragende forskningsartikler for andre halvår 2016 ble tatt i mot av f.v.: Roar Fjær, Peter Fedorcsak, Lars Gullestad, Therese Sørlie, June Myklebust og Asbjørg Stray-Pedersen Foto: Margrethe Falch/OUS

- Artikkelprisene skal bidra til å synliggjøre det ypperste av sykehusets forskning, men og også vise bredden, sier direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland.

Det er hard konkurranse om disse prisene. Hvert år publiseres omlag 2000 vitenskapelige artikler fra sykehusets forskere, og inntil 25 av disse nomineres to ganger i året til pris for fremragende forskningsartikler. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.


Populærvitenskapelig fremstilling av artiklene


Ny viten om årsak til immunsvikt gir bedre behandling

Asbjørg Stray-Pedersen, Hanne S. Sorte et al.

Artikkel: Primary immunodeficiency diseases: Genomic approaches delineate heterogeneous Mendelian disorders, Journal of Allergy and Clinical Immunology.

Primær immunsvikt er en samlebetegnelse på en rekke sjeldne sykdommer med svikt i ulike deler av immunsystemet. Sykdommene er forbundet med økt infeksjonstendens og forekomst av autoimmun sykdom. Mange av immunsviktsykdommene er arvelige, og mer enn 300 sykdomsgener er kjent forbundet med immunsvikt. I Norge testet man inntil nylig kun for et fåtall av disse på tross av at genetisk årsak kan si noe om sykdommens alvorlighetsgrad og hvilken behandling pasienten bør få. I denne studien har man sett på nytteverdien av såkalte genomvide genetiske analyser. Det vil si at alle gener, både kjente sykdomsrelaterte og andre uten kjent sykdomsdisposisjon, ble testet hos pasienter med primær immunsvikt fra 278 ulike familier. Den genetiske årsaken til sykdom kunne påvises hos 40 % av pasientene. Funn av spesifikk genetisk årsak medførte at diagnosen ble endret hos halvparten av pasientene og at behandlingen ble endret hos en fjerdedel. Ti av pasientene i studien ble benmargstransplantert på grunn av gensvaret. Til sammen fjorten nye sykdomsgener ble identifisert i studien og flere helt nye sykdomsmekanismer ble dokumentert. Resultatene fra studien har stor betydning for behandling og oppfølging av immunsviktpasientene, og resultatene har ført til at man nå har tatt i bruk nye avanserte genetiske analysemetoder i utredning av pasienter med immunsvikt i Norge.

Alle medforfattere

Stray-Pedersen A, Sorte HS, Samarakoon P, Gambin T, Chinn IK, Coban Akdemir ZH, Erichsen HC, Forbes LR, Gu S, Yuan B, Jhangiani SN, Muzny DM, Rødningen OK, Sheng Y, Nicholas SK, Noroski LM, Seeborg FO, Davis CM, Canter DL, Mace EM, Vece TJ, Allen CE, Abhyankar HA, Boone PM, Beck CR, Wiszniewski W, Fevang B, Aukrust P, Tjønnfjord GE, Gedde-Dahl T, Hjorth-Hansen H, Dybedal I, Nordøy I, Jørgensen SF, Abrahamsen TG, Øverland T, Bechensteen AG, Skogen V, Osnes LT, Kulseth MA, Prescott TE, Rustad CF, Heimdal KR, Belmont JW, Rider NL, Chinen J, Cao TN, Smith EA, Caldirola MS, Bezrodnik L, Lugo Reyes SO, Espinosa Rosales FJ, Guerrero-Cursaru ND, Pedroza LA, Poli CM, Franco JL, Trujillo Vargas CM, Aldave Becerra JC, Wright N, Issekutz TB, Issekutz AC, Abbott J, Caldwell JW, Bayer DK, Chan AY, Aiuti A, Cancrini C, Holmberg E, West C, Burstedt M, Karaca E, Yesil G, Artac H, Bayram Y, Atik MM, Eldomery MK, Ehlayel MS, Jolles S, Flatø B, Bertuch AA, Hanson IC, Zhang VW, Wong LJ, Hu J, Walkiewicz M, Yang Y, Eng CM, Boerwinkle E, Gibbs RA, Shearer WT, Lyle R, Orange JS, Lupski JR.

 

Avslører snille svulster med onde hensikter

Robert Lesurf og Therese Sørlie et al.

Artikkel: Molecular Features of Subtype-Specific Progression from Ductal Carcinoma In Situ to Invasive Breast Cancer, Cell Reports.

Brystkreft er den vanligste formen for kreft blant kvinner. Sykdommen arter seg svært forskjellig fra pasient til pasient, noen svulster vokser raskt og sprer seg til andre organer, mens andre vokser langsomt og sprer seg ikke. Omtrent 20 % av alle svulster som oppdages er såkalte forstadier til brystkreft. Det vil si at svulstene ligger lokalt i melkegangene og ikke har vokst videre inn i brystvevet. Siden man er usikker på den videre utviklingen av disse svulstene, behandles de som kreftsvulster. Det er grunn til å tro at en stor andel av disse pasientene overbehandles. Gruppen bak denne studien har tidligere vist at man ved hjelp av molekylærbiologiske metoder kan dele brystkreft inn i ulike undergrupper slik at behandlingen bedre kan tilpasses svulstens aggressivitet. I denne studien har man brukt lignende metoder for å sammenligne forstadier med infiltrerende kreftsvulster. I noen av forstadiene fant man molekylære profiler som ligner dem man ser hos kreftsvulster. Disse funnene kan tyde på at noen forstadier har økt risiko for å utvikles til kreftsvulster, noe som potensielt kan påvirke valg av behandling for et stort antall kvinner. Resultatene gir også ny kunnskap om utvikling av brystkreft fra tidlige celleforandringer til kreft med spredningspotensial.

Alle medforfattere

Lesurf R, Aure MR, Mørk HH, Vitelli V, Oslo Breast Cancer Research Consortium (OSBREAC), Lundgren S, Børresen-Dale AL, Kristensen V, Wärnberg F, Hallett M, Sørlie T.

 

Lymfekreftcellenes kommunikasjon kan utnyttes i behandlingen

June Myklebust et al.

Artikkel: Distinct patterns of B-cell receptor signaling in non-Hodgkin lymphomas identified by single cell profiling, Blood.

Lymfekreft er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystemet. Sykdommen kan deles inn i mange undergrupper som har ulik prognose og som krever ulik behandling. Lymfekreftceller utvikler seg i samspill med normale celler i lymfesystemet. Informasjon mellom cellene sendes via signalmolekyler som bindes til spesifikke reseptorer på cellenes overflate og som aktiverer signalveier innover i cellene. Hos ulike undergrupper av lymfekreft er det ulike signalveier som utnyttes for å fremme vekst. Det er utviklet en rekke hemmere av flere ulike signalveier, og flere av disse er under uttesting i kliniske studier. Spesielt hemmere som blokkerer B-celle reseptor signalveien har vist lovende resultater ved lymfekreft. Ettersom behandlingsresponsen varierer, er det behov for å utvikle pålitelige markører som kan veilede valg av behandling. I den aktuelle studien har man karakterisert signalveiene i lymfekreftceller fra en stor gruppe pasienter. Analysene avdekket store forskjeller mellom pasientene også innenfor kjente undergrupper av lymfekreft. Man fant videre at signalstyrken ved B-celle reseptorsignalering hadde betydning for hvor effektivt hemmere virket. Funnene gir ny innsikt i hvilke signalveier lymfekreftceller benytter. Ved å klassifisere pasientene basert på signalveiene kreftcellene benytter, har man håp om at man i større grad skal kunne tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient.

Alle medforfattere

Myklebust JH, Brody J, Kohrt HE, Kolstad A, Czerwinski DK, Wälchli S, Green MR, Trøen G, Liestøl K, Beiske K, Houot R, Delabie J, Alizadeh AA, Irish JM, Levy R.

 

Mutasjon årsak til visse typer epilepsi

Moen og Fjær et al.

Artikkel: Pathogenic variants in KCTD7 perturb neuronal K+ fluxes and glutamine transport, Brain.

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander som medfører tilbakevendende epilepsianfall. Anfallene skyldes en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen der de elektriske signalene mellom hjernecellene forstyrres. Det finnes en rekke årsaker til epilepsi, noe som gir ulike typer anfall og alvorlighetsgrad av sykdommen. Forskerne bak denne studien har forsøkt å finne årsaken til en alvorlig form for sykdommen kalt progressiv myoklon epilepsi (PME). Ved hjelp av avanserte genetiske analyser hos en familie der to barn hadde PME, identifiserte man en mutasjon i et gen som tidligere har vært assosiert til sykdommen. Ved hjelp av studier på blant annet froskeeggceller der man hadde endret det aktuelle genet fikk man ny kunnskap om genets funksjon og relasjon til utvikling av epilepsi. Genet er viktig for overføring av elektriske signaler mellom nerveceller. Mutasjoner i genet kan ødelegge kaliumstrømmen og transporten av signalstoffer i hjernens nerveceller og medføre funksjonsforstyrrelser i hjernen. I tillegg til å si noe om årsaken til PME er funnene trolig også relevante for forståelsen av andre typer epilepsi. Funnene kan være et første skritt mot nye behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.

Alle medforfattere

Moen MN, Fjær R, Hamdani EH, Laerdahl JK, Menchini RJ, Vigeland MD, Sheng Y, Undlien DE, Hassel B, Salih MA, El Khashab HY, Selmer KK, Chaudhry FA.

 

Betennelsesdempende medikamenter kan ha god effekt hos pasienter med hjerteinfarkt

Kleveland og Gullestad et al.

Artikkel: Effect of a single dose of the interleukin-6 receptor antagonist tocilizumab on inflammation and troponin T release in patients with non-ST elevation myocardial infarction: a double-blind, randomized, placebo-controlled phase II trial, European Heart Journal.

Hjerteinfarkt oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet forstyrres. Den påfølgende oksygenmangelen forårsaker skade og mulig død av hjertemuskulatur. Hjerteinfarkt rammer omlag 13.000 personer i Norge hvert år og er forbundet med høy sykelighet og dødelighet i etterkant. Et hjerteinfarkt utløser normalt en betennelsesreaksjon som er nødvendig for normal tilheling av hjertemuskulaturen, men av og til kan dette også ha en negativ effekt som gir et større infarkt. Forfatterne bak denne studien ønsket derfor å redusere betennelsesreaksjonen uten å hemme responsen som er nødvendig for normal tilheling. Man valgte å gi et betennelsesdempende stoff som allerede finnes på markedet og som blant annet brukes ved leddgikt. Pasienter med hjerteinfarkt av typen NSTEMI ble ved ankomst randomisert (trukket lodd) til om de skulle motta medikamentet eller placebo. Hos pasientene som fikk medikamentet målte man en reduksjon av markører i blod knyttet til betennelse og infarktstørrelse. Medikamentet ga ingen uønskede bivirkninger hos de pasientene som mottok det, verken akutt eller i de nærmeste måneder. Det er for tidlig å si om medikamentet fører til redusert forekomst av hjertesvikt og bedret overlevelse etter hjerteinfarkt, men resultatene er såpass lovende at det er igangsatt en ny studie for å bekrefte funnene. Resultatene åpner dermed for en helt ny behandling av pasienter med hjerteinfarkt.

Alle medforfattere

Kleveland O, Kunszt G, Bratlie M, Ueland T, Broch K, Holte E, Michelsen AE, Bendz B, Amundsen BH, Espevik T, Aakhus S, Damås JK, Aukrust P, Wiseth R, Gullestad L.

 

Avslører mekanismene bak fosterutvikling hos mus

Dahl et al.

Artikkel: Broad histone H3K4me3 domains in mouse oocytes modulate maternal-to-zygotic transition, Nature.

Fosterutviklingen starter med at en sædcelle smelter sammen med en eggcelle og danner en såkalt zygote. Studiet av fosterutviklingen kalles embryologi og er en viktig del av fagfeltet evolusjonær utviklingsbiologi. For at et nytt individ skal utvikle seg fra egg til zygote og videre til embryo, er det avgjørende at de rette genene blir aktivert til rett tid. Forfatterne bak denne studien har benyttet avanserte molekylærbiologiske metoder for å studere hvordan ulike genetiske programmer skrus av og på i den innledende fasen av fosterutvikling hos mus. I forbindelse med arbeidet har man også utviklet en ny metode for bedre å kunne studere disse prosessene. Resultatene gir ny innsikt i de grunnleggende genetiske mekanismene som er avgjørende for at et befruktet egg kan utvikles til en flercellet organisme. Funnene er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.

Alle medforfattere

Dahl JA, Jung I, Aanes H, Greggains GD, Manaf A, Lerdrup M, Li G, Kuan S, Li B, Lee AY, Preissl S, Jermstad I, Haugen MH, Suganthan R, Bjørås M, Hansen K, Dalen KT, Fedorcsak P, Ren B, Klungland A.