Diabetesstudier og klinikk hånd i hånd

14. november er verdens diabetesdag. I Norge lever cirka 3500 barn og 240 000 voksne med diabetes. Med et norskutviklet elektronisk diabetesprogram har diabetesbehandlingen blitt bedre der programmet tas i bruk. Dessuten bidrar programmet til spennende forskning.

Illustrasjonsfoto av mann aom tar blodsukkertest i fingeren.
Illustrasjonsfoto: Shutterstokk

​– Diabetes er en krevende sykdom. Type 1 diabetes følges alltid opp på sykehus. 90 % av de som lever med type 2 diabetes følges opp av fastlegene. Dette innebærer at store deler av helsetjenesten møter diabetespasienter, forteller Tore Julsrud Berg, overlege ved avdeling for endokrinologi, Oslo universitetssykehus.

Julsrud Berg og diabetesleger over hele landet opplevde et stort behov for å forbedre oversikten over den enkelte diabetespasienten. Slik kunne de lettere se hvordan sykdommen utvikler seg og dermed tilrettelegge bedre med behandlingen.

– Noklus i Bergen har utviklet et elektronisk diabetesprogram som kommuniserer med DIPS (klinisk datasystem som brukes i sykehusene). Dette gir raskere og bedre oversikt over pasientene, mer effektivt arbeid og i tillegg gir det data til det nasjonale diabetesregisteret, forteller overlege Berg.

Diabetesprogrammet, Noklus diabetes, er utviklet og styres av norske klinikere selv. Dette gjør verktøyet rimelig. I tillegg er det utformet akkurat slik klinikerne selv mener at det bør være for å fungere hensiktsmessig.

Hvordan fungerer Noklus diabetes?

Når diabetespasienter kommer til årskontroll tas blodprøver, blodtrykk og føttene sjekkes. Noklus inneholder en sjekkliste. Denne fylles ut av lege eller sykepleier.

– Cirka to uker senere kommer pasientene til legen på poliklinikken for å gå gjennom resultatet. Dersom pasienten signerer på å delta i forskning, går opplysningene fra Noklus inn til Nasjonalt diabetesregister, forteller Julsrud Berg.

Til nå har 17 000 med type 1 diabetes signert. Målet er at 20 000 har blitt registrert innen årsskiftet.

Fra skjema til forskning

Og her skifter det digitale verktøyet Noklus fra å være et rent forbedringsverktøy for bedre oppfølging og behandling til å bli et redskap i forskningen.

Julsrud Berg forteller engasjert om en pågående studie, Dialong-studien. Denne springer direkte ut fra datainnsamlingen i tillegg til annen informasjon fra journal.

Å leve lenge med diabetes type 1 – Dialong-studien

I Dialong-studien forsker vi på hvordan det går med de diabetespasientene som har levd med sykdommen i mer enn 50 år.

– Før så vi at personer med diabetes type 1 døde tidligere enn snittbefolkningen. Nå lever disse pasientene lengre. Vi vil finne ut hvem de er, hva slags plager de har, hvordan de har det og hvorfor de har overlevd, forklarer Julsrud Berg.

Studien er ennå ikke publisert, men overlegen avslører noen foreløpige analyser.

– En av tre av pasientene som har levd i over 50 år med diabetes type 1 har hjerte-karsykdom. Halvparten av disse visste ikke om det selv før de ble undersøkt med CT av kransarteriene i forbindelse med studien. Ikke overraskende fant vi også at for høyt gjennomsnitts langtidsblodsukker og kolesterol er forbundet med tette blodårer, sier Julsrud Berg.

Han forteller at 14 % av pasientene som deltok i studien måtte foreta blokking av kransarterier etter funn underveis i studien. Det er ganske dramatisk, påpeker overlegen.

Høyt blodsukker – stive kropper

En annen substudie av Dialongstudien, publisert i Archives of Physical Medicine & Rehabilitation og Journal of Diabetes and its Complications viser at pasienter som har levd over 50 år med diabetes type 1 har blitt stive i kroppen.

Det er særlig hender og skuldre som blir stive. 78 % har, eller har hatt, såkalt frossen skulder (Frozen shoulder), en betennelse i leddhinnen som gir langvarige smerter og betydelig nedsatt bevegelighet i skulderen. Diabetespasientene har høyeste forekomst i verden av frossen skulder uavhengig av diagnosegruppe. I tillegg har pasienter med diabetes type 1 tre ganger mer av ulike problemer med stive hender.

– Vi forskere stilte oss spørsmålet; hvorfor er det sånn? Kan høyt blodsukker binde seg i sener og ledd og lage stivhet?

Julsrud Berg med flere fant at det er en sammenheng mellom ryggstivhet og såkalt karamellproduksjon som dannes ved høyt blodsukker over tid. I tillegg finner forskerne at det kan se ut til å være en sammenheng mellom karamellproduktene og tette blodårer i hjertet.

–  En stipendiat ser nå på livskvalitet, depresjon og angst samt smerte hos disse pasientene. Mange pasienter med diabetes type 1 har diffuse smerter som vi ikke kjenner årsaken til. Derfor leter vi etter sammenhenger. Og dette er nybråttsarbeid, legger overlegen til.

Genstudier

– I tillegg holder vi på med omfattende genstudier, forteller Julsrud Berg.
Forskerne vil finne svar på om det er en genetisk beskyttelse hos noen av pasientene.

– 14 av de 103 diabetespasientene som deltar i studien har helt rene karvegger. Disse har ingen avleiringer etter 50 år med diabetes.

Fakta om Dialong-studien:

  • Dette er en liten studiesom favner bredt
  • Studien har inkludert 103 pasienter og 75 i kontrollgruppen 
  • Springer ut fra 5 avdelinger på Ullevål og Aker ved Oslo universitetssykehus
  • 4 stipendiater jobber med denne studien