HELSENORGE

Digital kommunikasjon med pasienter

Forskning viser at internettbaserte spørsmål- og svartjenester mellom pasienter og helsepersonell kan bidra til bedre kvalitet på helsetjenesten og bedre sykdomsmestring for pasientene. Implementeringen av elektroniske kommunikasjonsverktøy i sykehus er imidlertid komplisert og langsom. Men hvorfor er det slik?

Illustrasjonsbilde av nettbrett og stetoskop

​Pasienter og helsepersonell har i økende grad tatt i bruk elektroniske kommunikasjonsverktøy i sin hverdag, både hjemmefra og under konsultasjon. Til tross for dette er implementeringen av slike løsninger i helsevesenet fortsatt komplisert og langsom.

I sin doktorgradsavhandling har Cecilie Varsi og medarbeidere undersøkt hvilke faktorer som fremmer og hemmer implementeringen av elektroniske kommunikasjonsverktøy i sykehus. Gjennom tre delstudier og ved å intervjue pasienter, helsepersonell og mellomledere, har de kartlagt innføring av to ulike verktøy: 1) sikker epost og 2) et symptomkartleggings- og kommunikasjonsverktøy for bruk i konsultasjon.

Langsomme prosesser

Varsi har lang klinisk erfaring som sykepleier ved blant annet Seksjon for blodsykdommer og Seksjon for nyresykdommer i Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus. I de senere årene har hun jobbet ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning. Hun disputerte for graden ph.d 12. desember 2016 ved Institutt for klinisk medisin.

Varsi sier det kan være flere grunner til at det går langsomt.

– En grunn kan være det strenge personvernet vi har i Norge, som kan gjøre det vanskelig å ta i bruk elektroniske kommunikasjonsverktøy. Beskyttelse av pasientene står sterkt i vårt helsevesen, og personvernlovene er strenge rundt bruken av for eksempel epost, påpeker forskeren.

Varsi trekker fram økonomi og tidsnød som to andre mulige årsaker.

– Digital kommunikasjon med pasientene blir ikke finansiert av det offentlige og er dermed mindre lønnsomt økonomisk for sykehuset. Til slutt har vi det faktum at helsepersonell ofte er presset på tid, og opplever at de ikke har tid til å sette seg inn i noe nytt, poengterer Varsi.   

Leder må tro på verktøyet

Studien viser at den viktigste faktoren for vellykket implementering er helsepersonells og lederes personlige tro på kommunikasjonsverktøyet som nyttig for seg selv og sine pasienter.

– En engasjert og drivende leder er viktig for å lykkes med implementering av elektroniske kommunikasjonsverktøy, sier Varsi. For å skape engasjement hos lederen, må han eller hun få god informasjon om verktøyet, og gjerne få se studier som har gitt positive resultater for pasientene, forklarer forskeren. 

Et støttende miljø og støtte fra nøkkelpersonell er også viktig for å lykkes med innføringen av disse kommunikasjonsverktøyene. Når lederne ikke engasjerer seg, og når det er for mange negative nøkkelpersoner, blir implementeringen vanskelig.

– Å knytte til seg positive drivere; medarbeidere som viser engasjement for ehelse og som kan være en kapasitet på området, er helt avgjørende for å lykkes med å ta i bruk elektroniske kommunikasjonsverktøy i avdelingen, sier Varsi.

Nøye planlegging og gjennomføring av implementeringsprosessen har også betydning for vellykket innføring.

Ulike oppfatninger om pasientenes behov

Studien viser at pasienter og helsepersonell kan ha ulike oppfatninger om pasientenes behov. Noen ganger antar helsepersonell og ledere, uten å spørre pasientene, at pasientene får det de trenger gjennom ordinær oppfølging, og dermed ikke behøver kommunikasjonsverktøyet.
Pasientene i denne studien derimot, sier at de verdsetter tilgjengeligheten av sikker e-post, uavhengig av om de benytter muligheten eller ikke.

Nye roller

Når pasienter og helsepersonell skal kommunisere med hverandre ved hjelp av elektroniske verktøy, vet de ikke nødvendigvis hvordan de skal opptre i sine nye roller som ePasient og eHelsepersonell. Det kan være utfordrende for begge parter.

– For pasientene kan nye måter å kommunisere på forstyrre den etablerte modellen med å møte opp på sykehuset og få snakke med legen. For helsepersonell kan det være utfordrende å få pasienten som direkte partner i den elektroniske kommunikasjonen hvor det er de som bestemmer agendaen. Det er nytt, og det kan føles utrygt, sier hun.

Helsepersonell som har prøvd ut elektroniske kommunikasjonsverkøy opplever at dette er en bra måte å kommunisere med pasientene på.

– Det er viktig å reflektere rundt og snakke om ehelse og den digitale pasienten i sykehuset. Man må tørre å gjøre det og prøve det ut, og lære av de som har lykkes, understreker Varsi.

Ved innføring av elektroniske kommunikasjonsverktøy må alle berørte parter involveres, da de har ulike behov og perspektiver. Cecilie Varsis avhandling gir ny og viktig kunnskap om hvordan lykkes med å ta i bruk elektroniske kommunikasjonsverktøy i helsevesenet.