Eldre hjertepasienter tåler samme behandling som yngre

80-åringer med hjerteinfarkt bør behandles på lik linje med yngre pasienter. Det var det viktigste funnet i en unik studie av eldre pasienter med hjerteinfarkt.

Bilde av sykepleier som undersøker eldre pasient
Studien har vist at eldre hjertepasienter tåler behandling like godt som yngre pasienter. Foto: Katrine Lunke

​Snittalderen i befolkningen blir stadig høyere og akutt hjertesykdom er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse hos eldre pasienter.

- Det begynte egentlig litt som et driftsspørsmål. Hva gjør vi med de eldre hjertepasientene? Forskningen som foreligger er basert på pasienter som er 20 år yngre med en helt annen helsetilstand. De eldre pasientene er ofte sykere med mer kalk i årene og lignende, forklarer overlege ved kardiologisk overvåkning på OUS Rikshospitalet, Bjørn Bendz, som hadde ideen til studien After Eighty.

After Eighty-studien tok for seg stabile pasienter over 80 år med non-ST-elevasjons infarkt og ustabil angina pectoris. Dette utgjør en meget stor pasientgruppe og det kan være relativt tilfeldig om disse pasientene henvises til hjertekateterisering eller om de bare får konservativ medisinsk behandling. I studien ble 457 pasienter randomisert i to behandlingsgrupper:

Gruppe 1: Pasientene ble overført til Rikshospitalet for hjertekateterisering og det ble tatt stilling til om det skulle utføres PCI, bypass-kirurgi eller medisinsk behandling.
Gruppe 2: Pasientene fikk medisinsk behandling ved sitt hjemstedssykehus.

- De to gruppene ble sammenliknet med henblikk på død, infarkt, hjerneslag og behov for hjertekateterisering. Det er ikke gjennomført tilsvarende studier som denne i verden og vi visste at resultatene vil ha stor medisinsk og samfunnsøkonomisk interesse.
Gruppen som ble henvist til en invasiv strategi hadde signifikant reduksjon av død, infarkt, hjerneslag og behov for hjertekateterisering. Dette betyr at pasientene over 80 år også bør håndteres som de yngre, noe som ikke er tilfelle i dag¸ forteller førsteforfatter av studien, lege og stipendiat ved Kardiologisk avdeling ved OUS, Nicolai Kloumann Tegn.

- Man var tidligere bekymret for at standardbehandlingen skulle bli for mye for de eldre pasientene, men det forelå ingen plan for hva som var beste behandling, men noen konkret forskning fantes ikke. Ofte har man ikke henvist eldre pasienter fordi man er redd for å skade dem. Eldre pasienter blir rett og slett ikke vurdert for optimal behandling eller for den saks skyld utredning. De får ofte bare konservativ, medikamentell behandling fordi det er det sikreste, forklarer Tegn.

- Tenke seg om to ganger

- Resultatene viste at de pasientene som fikk invasiv behandling (hjertekateterisering med påfølgende PCI eller bypass-kirurgi) får færre nye infarkt og færre nye innleggelser, noe som igjen har et økonomisk perspektiv. Færre av pasientene blir institusjonalisert, noe som er dyrt og ikke nødvendigvis ønskelig for noen, sier Tegn.

- Studien viser at man i alle fall bør tenke seg om to ganger før man setter i gang behandling av eldre hjertepasienter, ettersom det ble klart at de eldre ikke tåler behandlingen noe dårligere enn andre pasientgrupper, sier Bendz.
- Det er generelt lite komplikasjoner ved å utføre en angio, og studien viste at pasientene over 80 år ikke fikk flere blødninger, hjerneslag eller andre komplikasjoner av behandlingen.
Det viste seg altså at invasiv utredning ved OUS var det beste de kunne få. Vi ser det samme hos yngre pasienter. Det hele hjelper en voksende pasientgruppe til bedre behandling for hjertelidelser, sier Bendz.

Stor nok

Tidligere studier har nedprioritert eldre og klinikerne hadde rett og slett ingen tidligere studier å forholde seg til når det gjelder optimal behandling av en stor pasientgruppe.
- Dette er en liten studie, men den viser likevel signifikante forskjeller. Små studier med store forskjeller er de viktigste. Vi fant enorme forskjeller. Vi begynte å lure på hvorfor ingen har gjort dette før. Et svar kan være at det er tungt å studere eldre, sier Bendz.

Et bifunn fra undersøkelsen var at effekten av behandlingen taper seg år for år og når pasientene nærmer seg 90 så har behandlingen mindre effekt. Det kan bety at grensen for invasiv behandling bør gå ved 90 år, men dette er ikke bevist.

Forsker videre

Bendz ønsker å forske videre på lignende problematikk som i denne studien. Han ønsker blant annet å se på effekten av TAVI-behandling (bytte av hjerteklaff) og hvordan det går med pasientene fem år etter.

- Vi vil se på hvordan vi driver dette i Norge, bruke data fra hjerteregisteret og se på kostnader til behandling. Det er en kjempejobb og vanskelig å beregne kostandene ved alt knyttet til denne pasientgruppen. Dette er noe som er samfunnsøkonomisk interessant. Vi er nødt til å se på hva ulike behandlinger koster samfunnet, selv om det aldri skal være et pengespørsmål om hvordan vi behandler en pasient, forklarer Bendz.

Fakta

 

  • After Eighty-studien
  • Tema: behandling av non-ST-elevasjons infarkt og ustabil angina pectoris hos stabile pasienter over 80 år.
  • Prosjektledere: Nicolai Kloumann Tegn og Bjørn Bendz, Oslo universitetssykehus
  • Samarbeidspartnere: 16 sykehus i Helse Sør-øst
  • Studien ble publisert i The Lancet i vinteren 2016 og fikk stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt
  • Kort om diagnosen: Akutt koronar syndrom (AKS) skyldes en fullstendig eller delvis akutt tilstopping av en kransarterie. Behandlingen består i å åpne den tette blodåren ved hjelp av blodproppløsende medikamenter, mekanisk åpning av blodåren under hjertekateterisering (perkutan koronar intervensjon, PCI), bypass-kirurgi eller en kombinasjon av de ulike metodene.

 

Bilde av forskerne Nicolai Kloumann Tegn og Bjørn Bendz
De to forskerne bak studien, Nicolai Kloumann Tegn (t.v.) og Bjørn Bendz. Foto: Hedda Holth
 Les hele forskningsrapporten på Helse Sør-Østs nettsider

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.