En av fire nordmenn har muskel- og skjelettplager

Den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge er muskel- og skjelettplager og det har økt betydelig siden 70-tallet. Nå forskes det på å finne årsaker til den store økningen og for å finne nye strategier og behandlingsmetoder.

Bilde av kvinne med nakkesmerte
SMERTER: 21% helsetap i Norge skyldes hodepine og muskel- og skjelettsmerter. Foto: Shutterstock/OUS

Det anslås at hodepine og muskel/skjelettsmerter står for hele 21% av helsetap i den norske befolkning. Korsryggsmerter alene ble for noen år siden estimert til å koste det norske samfunn omtrent 15 milliarder kroner i året.

Ønsker å finne nye strategier

​Forskere ved Oslo universitetssykehus og UiO er engasjert i ulike smerteforskningsprosjekt. Forskningsprosjektet "Mekanismer for utvikling av hodepine og muskel/skjelettsmerter" ønsker å forske frem strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

Bilde av John A. Zwart
LEDER: Prof. John A. Zwart leder forskningsprosjektet. Foto: UiO

Smerteforskningsgruppen, under ledelse av Professor John A. Zwart, er bredt sammensatt med kompetanse innen basal, klinisk og epidemiologisk forskning. Gruppen har et omfattende samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt. Deler av gruppen jobber ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, FORMI, ved Oslo universitetssykehus.

Kronisk smertefull tilstand

På spørsmål om hvordan et menneske kan utvikle en kronisk smertefull tilstand svarer overlege Kristian Bernhard Nilsen slik:

- De fleste som har en kronisk smertefull tilstand har ofte hatt en eller flere episoder med akutte smerter. De akutte smertene kan ofte behandles, eller de går over av seg selv, forklarer han.

Overlegen utdyper at det dessverre er noen mennesker som utvikler kroniske smerter selv om årsaken til akutte smerten ikke lenger er til stede.

- Kroniske smerter etter isjas og kronisk hodepine er eksempler på dette. Årsakene til denne typen kroniske smerter er lite forstått, og det er noe vi forsker på. Vi tror at nervesystemet i slike tilfeller blir svært sensitivt og «overtolker» nervesignaler som egentlig er helt normale signaler som ikke er uttrykk for vevskade.

- Vi forsker spesielt på genetiske varianter som kan forklare hvorfor noen mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle kroniske smerter.

Bilde av mann med hodesmerter
HODESMERTER: Nå forskes det på medisiner og hodesmerter. Foto: Shutterstock/OUS

Hvordan oppfatter nervesystemet smerter?

Forskerne forklarer at nervesystemet har egne nervebaner for smertesignaler. Dette er stimuli som potensielt kan skade oss, som for eksempel skarpe stikk og høy varme.

Når disse nervene blir aktivert i hud og muskler sendes signaler gjennom tynne nervefibre først inn til ryggmargen. Der overføres signalene til en ny gruppe nerver som går videre til hjernen. Der signalene går fra en nerve til en annen kan signalene forsterkes eller dempes.

- Hvis vi for eksempel forventer at noe blir smertefullt vil kroppen forsterke signalene i disse overgangene. Vi undersøker for tiden om spesielle genvarianter kan forklare hvorfor noen ser ut til forsterke disse signalene i ryggmargen mer enn andre, forteller overlege og medlem av smerteforskningsgruppen, Kristian Bernhard Nilsen.

Behandling av kroniske smerter

Kroniske smerter behandles svært ulikt, avhengig av årsaken til smertene. Først er det viktig å fjerne eventuelle årsaker til at smerte oppstår og eventuelt vedlikeholdes. Dette er vi forholdsvis flinke til.

- Derimot har vi for liten kunnskap om hvordan vi kan behandle kroniske smerter hvor den opprinnelige årsaken ikke lenger er tilstede, understreker Nilsen.

- Det finnes noen typer medisiner som vi tror øker kroppens smertedempende mekanismer. Eksempler på dette er epilepsimedisiner og medisiner som også brukes mot angst, men som også har effekt på noen typer kronisk smerte.

Blodtrykksmedisin og antibiotika mot hodesmerte

For kroniske hodepineplager er det også noen typer blodtrykksenkende medikamenter som virker selv om pasientene ikke har høyt blodtrykk som årsak til sine hodepineplager. Dessverre er det kun en liten andel av pasientene som responderer godt på denne typen medikamenter. 

Det forskes derfor mye på mulige medikamenter som kan brukes til å behandle kroniske smerter. Smerteforskningsgruppen har nå blant annet en studie hvor de ser om antibiotika kan brukes til å behandle kroniske ryggsmerter.

Bilde av Kristian Bernhard Nilsen
OVERLEGE: Kristian Bernhard Nilsen er en av deltagerne i prosjektet. Foto: OUS/Privat.

Kan smerter være arvelige?

Overlege Kristian Bernhard Nilsen forteller at for noen svært sjeldne typer smertesyndromer kjenner de til arvelige genvarianter som forklarer tilstanden. Det forskes mye på om enkelte personer kan være arvelig disponert for å utvikle kroniske smerter.

- Per i dag er vet vi at arv kan ha betydning for utvikling av kroniske utbredte smerter, men vi vet lite om hvilke gener som er av betydning, og enda mindre om hvorfor disse genene har betydning.

Kan migrene og hjerte/kar sykdom være genetisk arvelige?

Smerteforskningsgruppen undersøker også på migrene som er en kronisk tilstand for mange nordmenn.

- Både migrene og hjerte/kar sykdom er i noen grad arvelige. Fra tvillingstudier vet vi at arv utgjør omtrent halvparten av risikoen for hver av sykdommene.

Interessant nok viser genetiske studier også at noen av de samme genområdene er viktige i både migrene og hjerte-/karsykdom, og dette kan tyde på at funksjonen til blodårer er av betydning for om man får migrene.

Må finne mer ut om hvilke miljørfaktorer som fører til migrene

- Den andre halvparten av risikoen antas å skyldes miljø, men særlig for migrene vet vi overraskende lite om hvilke miljøfaktorer som fører til migrene. Miljøfaktorene er dem vi kan gjøre noe med, slik som gjennom hvordan vi lever, og det er derfor avgjørende at vi får en bedre forståelse av hvilke faktorer som fører til migrene.

- Men genetikken er også viktig, for gjennom å forstå genetikken får vi mulighet til å avdekke de grunnleggende mekanismene som fører til sykdom, og dette kan sette oss på sporet av bedre forebygging og behandling av disse sykdommene, forklarer Kristian Bernhard Nilsen.

Her kan du lese mer om forskning og behandling av muskel og skjelett på Oslo universitetssykehus.