En stille oase når livet blir tungt

Om juletid i sykehuskirken på Gaustad

De hvitmalte murveggene i kirken til det 161 år gamle sykehuset på Gaustad er kalde. Det er høyt under det gotiske taket. Akustikken er markant. Likevel er det varmen i kirkerommet du først merker.

Kirkekaffe på bakrommet en dag før jul.
Reidar, Sidsel og sykehusprest Eileen møtes til kirkekaffe på bakrommet en dag like før jul.

​Det er en torsdag før jul vi kommer innom. På ettermiddagen er det alltid hverdagsmesse på torsdager. Sykehusprest Eileen Paus står vendt mot sin lille menighet. Med dempet, klar røst snakker hun om noen av de krevende spørsmål i livet.

Messen varer ikke veldig lenge. Hun veklser mellom liturgi og vakker musikk. En liten, sort Music Angel og en velbrukt mobiltelefon tjener som lydanlegg. De fremmøtte sitter tause og tar imot Eileens kjærkomne påfyll av drivstoff til livets motor.

Hun avslutter alltid med velsignelsen. Den gamle tårnklokken slår sine ni slag. Så reiser gjestene seg. De fleste blir med på bakrommet, der vafler og pulverkaffe venter.


Julevegring

- Som sykehusprest møter jeg ofte smerte hos mennesker jeg snakker med året rundt, men aller mest i førjulstida. Menneskers julevegring - eller julesmerte - handler ofte om spriket mellom livet slik det er - og slik vi synes det burde være. Derfor er det mange flere enn fattige, psykisk syke og rusavhengige som gruer seg til jul. Det er min erfaring. Virkeligheten er kontrastfylt og fellesskap og relasjoner er skjøre ting, forteller Eileen.


En stille oase

- Eileen har alltid noe flott å si, forteller Sidsel. - Og så er hun så flink til å finne god musikk! Av og til får jeg også lov til å bidra litt til messen. På julaften skal jeg som vanlig fortelle juleevangeliet, sier hun med et snev av stolthet.

Sidsel har 'fortalt' juleevangeliet på julaften her i kirken de siste syv årene. Den fargerike kvinnen i seksti-årene debuterte som pasient på Gaustad i 1990. Mye vann har rent i havet siden det. Idag er hun fast inventar på huset, som frivillig og støttespiller ved mange ulike anledninger. Hun er også aktiv i Gaustads eget 'Teater Vildenvei' og her i hverdagsmessene hos Eileen. - Kirken på Gaustad er som en stille oase for meg, sier Sidsel stille mens hun rører i koppen.


Sidsel og Eileen i prat om livets store spørsmål.

Verdien i å være savnet

- Jeg synes det er så fint å se hvordan hverdagsmessen samler folk fra de forskjellige tuene her på Gaustad; psykose, angst, rus ... Dette gir oss en fin mulighet til å bli kjent med pasientene. Det hender ikke sjelden at vi etterspør dem hvis de ikke dukker opp en uke. Det er det ikke alle som er vant til - å bli etterspurt og savnet. Det er ikke en verdi de er bortskjemt med, sier Eileen og ser på meg med sitt skarpe, vennlige blikk.

Nystekte vafler fra ergoterapiens Café Årstidende litt bortenfor kirken, og et tent lys, er nok til å sette den gode stemningen her på bakrommet. Ute på kirkebenken står, som alltid i desember, julekaker og klementiner på rause fat.


Et behov for mening og sammenheng

- Rent allmennmenneskelig blir spørsmålet om meningen med livet aktualisert i forbindelse med en livskrise. Eileen blir alvorlig nå. - Psykisk sykdom er å regne som en slik krise. Alle mennesker har behov for å forstå og skape mening og sammenheng i sine liv. Når man er psykisk syk, kan opplevelsen av indre kaos medføre et sterkere behov for å finne sammenheng og mening i ting. Mange pasienter er reelt opptatt av eksistensielle og åndelige temaer. Sykehusprestene har ører inn mot dette, forklarer Eileen Paus.

Og sant nok: Over vafler og pulverkaffe kommer samtalen om de store, eksistensielle spørsmålene i livet overraskende raskt igang. De fremmøtte rundt kaffebordet på bakrommet går fra det ene krevende tema over til det andre. Presten svarer og gir innspill, men for det meste går samtalen ubesværet mellom gjestene denne dagen.


Et viktig fristed

- Messene vi holder her i sykehuskirken er åpne for alle, presiserer sykehuspresten. - Sykehuskirken er et viktig fristed for pasientene. Hit kan de komme for å puste ut, snakke, be eller bes for - et viktig suppelement til terapi og behandling ute ved enhetene.

- Også pasienter som er utskrevet ser vi søke tilbake til kirken. Uten lenger å være innskrevet pasient finner de håp og trygghet ved å ha et sted å vende tilbake til når livet blir bratt, sier Eileen.


Så har gjestene gått, og Eileen må utføre andre plikter som sykehusprest. Men kirkedøren blir stående åpen -


Sykehuskirken på Gaustad:

  • Hver torsdag kl. 13:30 er det hverdagsmesse
  • Julaftenmesse kl. 11:00 den 24. desember

 - alle er velkomne!