HELSENORGE

Er det ytringsfrihet ved OUS?

Hvordan er klimaet for varsling ved Oslo universitetssykehus, og føler våre ansatte at de har ytringsfrihet, spesielt i problematiske saker? Dette er spørsmål ledelsen ved OUS har ønsket å få svar på gjennom en omfattende spørreundersøkelse i regi av forskningsstiftelsen FAFO. Nå foreligger den endelige rapporten.

Foto: Shutterstock

​Spørreundersøkelsen gikk ut til samtlige leger og sykepleiere ved OUS.  Spørsmålene dreiet i hovedsak rundt 6 hovedproblemstillinger:

- Hvordan vurderes de interne og eksterne ytringsmulighetene i OUS?
- Kjenner de ansatte til rutiner for avviksrapportering og varsling?
- Har varslingsrutinene gjort det tryggere og enklere å varsle?
- Varsles det om kritikkverdige forhold, hva det varsles om – og til hvem?
- Hvordan behandles sakene og varslerne?
- I hvilken grad mottar ledere og tillitsvalgte varsler og hva gjør de med dem?

Halvparten varsler

Svarene i undersøkelsen tilsier at  hver fjerde arbeidstaker ved sykehuset har vært vitne til, opplevd eller avdekket, et kritikkverdig forhold i løpet av det siste året. Av disse er det kun halvparten som varsler. Dette er ikke spesielt lavt sammenlignet med andre virksomheter og bedrifter som er med i den samme undersøkelsen, men for lavt for OUS.

- I forbedringsøymed er det ønskelig at ansatte melder fra og varsler om kritikkverdige forhold og vi skulle derfor sett et høyere tall, direktør for HR og personal, Morten Meyer.

Rapporten peker på flere årsaker til at dette skjer: frykt for ubehageligheter, eller personlige belastninger ved å varsle, mens andre sier de frykter for egne karrieremuligheter hvis de varsler. Det siste gjelder spesielt ansatte som ikke har fast stilling.

Både ledelse og tillitsvalgte ved sykehuset sier det er viktig å ta signaler i rapporten i alvor. Selv om den ikke gir et bilde av at det eksisterer en utbredt fryktkultur ved sykehuset, så er det flere ting å ta tak i.

- Selv om rapporten ikke gir inntrykk av et OUS=fryktkultur så er det betydelige problemer i deler av organisasjonen og i store enheter, sier hovedverneombud ved OUS, Per Oddvar Synnes.

Varslingsrutinene lite kjent

Andre årsaker til at det varsles for lite er rett og slett liten kjennskap til rutiner for varsling, viser rapporten.

- Det er et voldsomt behov for opplysning og kunnskap, det må vi ta fatt i, sier  Synnes

I undersøkelsen kommer det også frem at kun 26 prosent av de spurte opplever at det å varsle medfører endringer, mens hele 54 prosent opplever at det ikke skjer.

- Dette er ikke bra nok. Vi vil nå gjennomgå rapporten sammen ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten og legge opp et løp med forbedringstiltak. Rapporten vil også bli behandlet og fulgt opp i sykehusets arbeidsmiljøutvalg, sier

- Det er all grunn til å ta rapporten på alvor. Vi skal ikke svartmale, men det er viktig nå å sette forbedringer i system og i et system som forplikter, sier Synnes

Mer positive sider ved rapporten viser at 9 av 10 ansatte i OUS er kjent med og benytter sykehusets avvikssystem og at det er stor takhøyde for faglig uenighet og diskusjon.