En ny gjennomgang av kunnskap og praksis i 2014 førte til at OUS revurderte genvarianten. Med den kunnskapen man nå hadde kunne man fastslå at det dreide seg om en sjelden normalvariant som ikke gir betydelig økt risiko for kreftsykdom. Den nye tolkningen av varianten ga dermed ikke grunnlag for å anbefale de som har den forebyggende fjerning av brystvev og eggstokker. Alle pasientene dette gjelder fikk informasjon om revurdering av genvarianten og tilbud om oppfølging etterpå. OUS beklager sterkt den påkjenningen dette har gitt for hver enkelt pasient, og vi er svært lei oss for at denne situasjonen oppstod.
Alle de berørte pasientene er allerede kontaktet av OUS, og dette berører ikke andre pasienter som er blitt gentestet for arvelig risiko for kreft.
Ved Avdeling for medisinsk genetikk ved OUS utreder man pasienter med mistenkt arvelig risiko for kreft eller mistenkt arvelig årsak til kreft. Man analyserer bestemte gener for å si noe om risiko for bestemte krefttyper. Tolkning av genvarianter kan være krevende. Det har fram til for få år siden vært mangel på allment aksepterte og standardiserte prosedyrer for tolkning av genvarianter.
I 2015 publiserte American College for Medical Genetics retningslinjer for tolkning av varianter som er de Avdeling for medisinsk genetikk, OUS forholder seg til i dag. Varianter klassifiseres etter en fempunktsskala hvor klasse 1 varianter er «sikre normalvarianter», klasse 2 er «sannsynlige normalvarianter», klasse 3 er «varianter av usikker betydning», klasse 4 er «sannsynlig sykdomsgivende varianter» og klasse 5 er «sikre sykdomsgivende varianter».
Personer med genvarianter som klassifiseres som «sannsynlig sykdomsgivende» (klasse 4) eller «sikre sykdomsgivende» (klasse 5) vil normalt få informasjon om muligheter for forebyggende tiltak i form av kirurgi for å forebygge henholdsvis bryst- og eggstokkreft. Personene vil også normalt oppfordres til å kontakte familiemedlemmer for å informere, slik at disse også får muligheten for å få gjort en gentest. For pasienter med «varianter av usikker betydning», derimot, vil slike tiltak normalt ikke være aktuelle.
Det har vært ulike oppfatninger om hva som var riktig klassifisering av den aktuelle genvarianten på ulike tidspunkter i perioden mellom 2002 og 2014.
Etter revurdering av den aktuelle genvarianten til å ikke være sykdomsgivende er alle de 36 kvinnene som har fått påvist denne blitt kontaktet De er informert om at vurderingen av variantens betydning for utvikling av bryst- og eggstokkreft er endret. Øvrige familiemedlemmener i de berørte familiene er også blitt kontaktet – totalt over hundre personer. Alle har fått beskjed om at de kan få ny time til genetisk veiledning hvis de ønsker, og noen har også fått tilbud om full gentesting hvis de tidligere kun har mottatt en begrenset gentest. Informasjonen og oppfølgingen har blitt differensiert etter klinisk bilde og familiehistorikk. Vi har også informert øvrige avdelinger i Norge som utfører den aktuelle testen om vår nåværende variantvurdering for å sikre at andre avdelinger ikke svarer ut den aktuelle varianten feil. Sist, men ikke minst, har vi sendt et brev til Statens helsetilsyn for å informere dem om alle detaljer i denne saken.
Saken belyser viktigheten av gode interne prosedyrer som sikrer høy kvalitet på analyser og tolkning av svar. Den viser også betydningen av at man nasjonalt tar grep for å sikre at avdelinger som utfører genetiske undersøkelser er samstemte i hvordan man tolker genetiske varianter slik at man unngår at ulike avdelinger svarer ut samme genetiske variant ulikt. Per i dag foregår genetiske analyser og genetiske variantvurderinger i ulike avdelinger og foretak, og vi har ikke IKT systemer som muliggjør innsyn i andre avdelingers variantvurderinger. I kjølvannet av at Helsedirektoratet har utarbeidet en strategi for persontilpasset medisin er det fattet vedtak om tiltak om blant annet etablering av en felles nasjonal variantdatabase som vil kunne utbedre denne situasjonen. Kunnskapsgrunnlaget for fortolkning av de enkelte mutasjoner har endret seg betydelig de siste 10 år, og at kravet til å revurdere klassifisering regelmessig vil måtte skjerpes som følge av dette. Videre utvikling av internasjonale anbefalinger og kunnskapsdeling i store internasjonale nettverk er spesielt viktig for å sikre riktigst mulig fortolkning av mutasjonsanalysene til en hver tid.
Alle de berørte pasientene er allerede kontaktet av OUS, og dette berører ikke andre pasienter som er blitt gentestet for arvelig risiko for kreft.