​Med finskemetoden er skader i endetarmens lukkemuskel halvert under fødsel i Norge.

– Vi har oppnådd fantastiske resultater med relativt liten innsats. Dersom lukkemuskelen får en skade under fødselen må den repareres umiddelbart for å oppnå et godt resultat. Ved å unngå 8 500 slike skader har vi gjort fødselen tryggere for mange kvinner som unngår komplikasjoner og analinkontinens (avføringslekkasje), forteller overlege Katariina Laine, PhD, ved Fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus

Fra norsk til finsk metode

Tidligere var leger og jordmødre aktivt med i fødselen her i Norge. Så kom en periode der fødselshjelpen  i langt større grad lot naturen gå sin gang, uten videre inngripen.

– Tanken var at kvinnene i mindre grad skulle forstyrres under fødselen, sier Laine.
Parallelt økte forekomsten av lukkemuskelskader i Norge fra 1 % av vaginale fødsler i 1970-årene til over 4 % i 2004. Og da Helsetilsynet i 2004 vurderte tallene på såkalte analsfinkterrupturer (revner i lukkemuskelen) i Norge opp mot tilsvarende tall i Finland, var tiden moden for å tenke nytt rundt fødselshjelpen.

– Først trodde man at det var snakk om en underrapportering av analsfinkterrupturer under fødsel i Finland. Men det viste seg altså at finnene benyttet den gamle metoden (finskemetoden) under fødsel, og at dette kunne være årsaken til så lave tall, forteller Laine.

To trygge hender og god dialog

Laine, som selv er finsk, hadde benyttet metoden på sykehuset i Fredrikstad med svært gode resultater. Da hun senere byttet jobb til Ullevål sykehus tok hun med seg teknikken, og har senere skrevet doktorgrad om resultatene.

Men hva er finskemetoden? Og hvorfor gjør den at kvinner unngår alvorlige fødselsrifter?

– Finskemetoden bremser hastigheten på fødselen når babyens hode skal ut. Dette gjøres ved hjelp av to hender og god dialog med den fødende kvinnen, oppsummerer Laine.

Fødselshjelperen bruker hendene for å bremse hastigheten på fødselen. Den ene hånden holder igjen babyens hode mens den andre hånden benyttes til å støtte vevet mellom skjeden og endetarmsåpningen (perineum).

– I tillegg gjelder det å ha god dialog med den fødende kvinnen underveis slik at hun ikke presser – men bare pese-puster akkurat når babyens hode kommer ut, utdyper Laine.

Forbedringsarbeid i praksis

I 2004 viste tall fra Medisinsk fødselsregister at cirka 2 000 kvinner hadde fått skader i lukkemuskelen under fødselen. Helsetilsynet kritiserte fødeinstitusjonene for høy forekomst av analsfinkterskader. Og i 2006 ble det utarbeidet en nasjonal handlingsplan for å redusere antall skader. Andelen analsfinkterskader skulle reduseres fra 4,1 % til 2 % i løpet av to år. Handlingsplanen anbefalte støtteteknikker. Finskemetoden ble tatt i bruk flere steder, og dermed oppstod en markant reduksjon av  sfinkterskader.

– Vi mener nå at praksisendringen i Norge fra 1990-årene, med mindre bruk av perineumstøtte under utdrivningsfasen, var en viktig årsak til den ugunstige utviklingen.

Etter at finskemetoden ble tatt i bruk i 2004, har det vært stor nedgang i forekomsten av analsfinkterskader i Norge. Ved Oslo universitetssykehus er andelen store rifter blant vaginalt fødende nede i 1,2 prosent, best på landsbasis.

– Faktisk er de norske tallene så gode at verden nå ser til Norge for å lære av våre erfaringer.

Laine påpeker at finskemetoden er tverrfaglig kunnskap. Hun har vært initiativtaker og motivator i mange år. Men jordmødre og leger har jobbet hardt for å få på plass denne endringen.

Viktig for kvinnehelse

– Dette arbeidet er viktig for kvinnehelsen, sier Laine.

Ved siden av mindre plager i barseltiden vil sfinkterbeskyttende forløsningsteknikk også redusere risikoen for senere analinkontinensplager samt muligens redusere behovet for keisersnitt ved senere svangerskap.

Sammen med jordmødre fra OUS og Fredrikstad sykehus reiser Laine nå rundt i verden for å fortelle om de norske erfaringene basert på finskemetoden.

– Vår samlede innsats kan bidra til at enda flere kvinner slipper å gjennomgå en smertefull fødselsskade, avslutter Laine.