Vi har alle B-celler i benmargen. Hos pasienter med denne blodsykdommen produserer B-cellene et antistoff, som ved temperaturer lavere enn 37 grader binder seg til overflaten på røde blodlegemer. Dette medfører at blodlegemene klumper seg sammen og ødelegges. Pasientene blir derfor blodfattige (anemiske) og får sirkulasjonsforstyrrelser. 

Det er kroppsdeler som stikker ut som er mest utsatt for symptomer; nesetipp, ører, tær og fingre.  Mange av de rammede har også Raynauds fenomen, ofte kalt «likfingre».

Geir Erland Tjønnfjord, prosjektleder og leder ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus forteller at det mest tyngende symptomet for pasientene har vært anemi. I tillegg sjeneres man ofte av at symptomene er svært iøyenfallende for omgivelsene.

- En pasient vi hadde var sogneprest, han fant det nærmest umulig å forrette i begravelser på vinteren fordi han ble veldig blå i ansiktet, forteller han.

Fra ingen til effektiv behandling

Med forskningsprosjektet «Befester B-celle rettet behandling som beste alternativ ved primær kuldeagglutinin sykdom» som startet i 1995 kan man nå tilby effektiv behandling.

Den er ikke kurativ, men vil gi sykdomsfrihet i opptil 10 år, den lengste sykdomsfire perioden som så langt er observert er 12 år. Det er lenge nok til at pasientene kan leve normale liv og gjøre ting de tidligere måtte unngå. Man kan også behandle i flere runder dersom symptomene kommer tilbake.

- Noen få av våre pasienter har vært behandlet mer enn en gang, slik er de nesten som Tordenskiolds soldater å regne i studiene våre, sier Tjønnfjord.

De aller fleste som får sykdommen er personer over 70 år og etter første behandling vil de derfor kunne være sykdomsfrie resten av livet.

Pasientene opplever sjelden å ha smerter i forbindelse med sykdommen, med unntak av de tilfellene hvor det har oppstått nekrose. Amputasjon er sjelden eller aldri aktuelt fordi de har klart å unngå å utsette seg for så ekstreme situasjoner.

- Men vi hadde en pasient som jobbet med hummerfiske på Sørlandet. Han opplevde at huden på fingertuppene kunne falle av, på samme måte som man tar av seg et fingerbøl Huden faller av, men vokser ut igjen, forteller Tjønnfjord.

Flere runder med forsøk 

Prosjektet startet etter at samarbeidspartner Sigbjørn Berentsen presenterte tre pasienter på et hematologisk vintermøte. Han viste at pasientene hadde klonale B-celler som den tilgrunnliggende årsaken til sykdommen. Sykdommen endret seg ikke over tid og var ikke aggressiv, men det fantes ingen behandling.

- Første forsøk var med medikamentet cladribin, som vi hadde benyttet med hell ved en annen indolent B-celle sykdom. Dette reduserte B-celle klonen, men pasientenes symptomer var fortsatt til stede.

Deretter ble det forsøkt med rituximab. Dette ble et gjennombrudd for B-cellerettet behandling, da 54 % av pasientene hadde god klinisk respons og enkelte pasienter nådde komplett fravær av sykdomstegn.

I neste runde ble rituximab kombinert med fludarabin, dermed økte responsraten til 76 %. Flere av pasientene er symptomfrie i mer enn 10 år etterpå.

- Vi hadde klart å vise at man kunne finne de klonale B-cellene i benmargen, og at B-celle-rettet behandling var veien å gå for å behandle kronisk kuldeagglutinin sykdom.

Suksess etter fjerde runde

Fludarabin i kombinasjon med rituximab gav god effekt på sykdommen, men den viste seg å være toksisk for eldre personer som de fleste CAD-pasientene er. Fludarabin ble derfor erstattet med bendamustin som er et alkylerende medikament.

Responsraten etter denne endringen var på 75 %, men toleransen hos pasientene var betydelig bedre og andelen pasienter helt uten sykdomstegn var høyere. Andelen pasienter uten sykdomstegn etter bendamustine og rituximab var 40 %.

Arbeider videre

Han forteller at det i dag pågår et samarbeidsprosjekt med en institusjon i Italia og en i London. I tillegg fortsetter arbeidet med å beskrive og behandle sykdommen. Han forteller at forskningsgruppen ønsker å forstå biologien til B-cellene enda bedre.

Studien og resultatet av den har vekket oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Tjønnfjord og Berentsen har blitt invitert til å holde foredrag, skrive artikler og delta på internasjonale møter.

- Det har vært svært tilfredsstillende å få holde på med et prosjekt, om enn lite, over lang tid og oppleve å få internasjonal anerkjennelse for det. Det har ikke vært så stor konkurranse, for vi har funnet en nisje, sier Tjønnfjord.

B-celle rettet behandling er i dag primærbehandlingen ved Kronisk kuldeagglutininsykdom.