Tekst: Åslaug Helland, overlege, Avdeling for kreftbehandling og Stein Kaasa, avdelingsleder for Avdeling for kreftbehandling, Kreftklinikken, OUS. Foto: Christian Tandberg, OUS.

I «Forskningssenteret for Klinisk Kreftbehandling» er målet å bidra til at kreftpasienter kan leve lenger og med god livskvalitet.

13 sykehus i Norge deltar, i tillegg til mange forskningsgrupper nasjonalt. Senteret vil utvikle og etablere ny diagnostikk, både molekylær kreftdiagnostikk, billeddiagnostikk og pasientrapportert diagnostikk for at pasienter kan behandles mer presist, med større effekt og større grad av pasientmedvirkning.

- Vi har samlet forskere og klinikere fra alle helseregioner, forklarer Åslaug Helland og Stein Kaasa.

- Dette gir oss helt nye muligheter til å bedre diagnostikk, behandling og oppfølging av våre pasienter – i hele landet, sier Åslaug Helland.

- Vi vil utvikle nye metoder for å spørre pasientene om symptomer og hvordan de har det både fysisk, psykisk og sosialt. Vi vil benytte oss av digital kommunikasjonsteknologi – for «å snakke med pasientene» - slik at deres «stemme» kommer tydelig frem, sier Kaasa.

Gjennomfører mange kliniske studier

Vi har samlet eksperter fra hele Norge for å bidra med sin kunnskap, og vil jobbe i flere områder av kreftomsorgen. 

For å kunne bidra til kunnskapsbasert klinisk praksis vil senteret gjennomføre mange kliniske studier, - studier med nye og medikamenter og kombinasjoner og med nye celle-genterapier, og disse tilnærmingene skal kunne prøves også i tidligere behandlingslinjer, forteller Helland.

Eksperter innen radiologi og billedanalyser er involvert, slik at vi kan bruke data fra CT, PET og MR på en bedre måte, for at pasientene skal få mer presis behandling. I tillegg har vi med forskningsekspertise innen molekylærbiologi og medikament-sensitivitet-screening, sier Helland. Her vil blant andre Atle Bjørnerud og Kyrre Eeg Emblem fra klinikk for radiologi og nukleærmedisin delta i en arbeidspakke på kunstig intelligens.

Neste-generasjons kreftdiagnostikk bygges opp ved MATRIX-studien. Dette vil bidra til et ytterligere løft i presisjonsmedisin i Norge, og inkluderer funksjonell beslutningsstøtte hvor mulige behandlinger prøves på pasientens egne kreftceller på laboratoriet, før de gis til pasienten. Dette øker muligheten for treffsikker behandling og vil komme de som rammes av kreft til gode, sier Åsmund Flobak, lege og forsker ved St Olavs Hospital i Trondheim.

Verdensledende eksperter innen pasientsentrert kreftbehandling er sentrale for å inkludere pasientenes preferanser, symptomer, funksjoner og livskvalitet som faktorer behandlingsalgoritmene under og etter gjennomført behandling av kreftsvulsten.

Digitale pasientforløp

Vi vil også utvikle og teste ut digitale pasientforløp. Dette vil gi dagsaktuelle planer både for pasientene og helsepersonell.

- Vi vil kunne planlegge hverdagen – og kvaliteten på behandlingen blir bedre – og pasientene vil være godt informert og inkludert, sier Jo Åsmund Lund i fra Helse Møre og Romsdal, Ålesund Sjukehus.

Sykehus i alle helseregioner deltar i senteret, nettopp for å sikre at pasienter fra hele Norge kan delta i studiene. Den økonomiske støtten vil i stor grad gå til sykehusene som har pasienter i behandling i studiene, i tillegg til diagnostikken. 

Sykehusenes involvering i prosjektet muliggjør behandling i kliniske studier nær der pasientene bor. I tillegg vil kompetansen omkring kliniske studier bedres, og vi tror det vil gjøre Norge som et mer attraktivt land for flere kliniske studier fra industrien også.

- Digital kommunikasjon med personsensitive data må skje på en sikker og god måte, sier Stein Kaasa.

Fem arbeidspakker

Prosjektet er inndelt i fem arbeidspakker

• Arbeidspakke 1 i senteret omhandler diagnostikk, som både involverer molekylære metoder og billedanalyser, som PET, CT og MR. 
• Arbeidspakke 2 omfatter behandling, med utvikling og kliniske studier og studiemodeller innen både presisjonsbehandling basert på molekylære analyser av svulstceller og celleterapi. 
• Arbeidspakke 3 omhandler pasientsentrert behandling.
• Arbeidspakke 4 jobbes det med bygge opp et nasjonalt nettverk for gjennomføring av kliniske studier.
• Arbeidspakke 5 er fokus hvordan ny kunnskap fra forskning implementeres og endrer standardbehandlingen i helsevesenet

Fra Forskningsrådet: "Tre nye sentre skal drive klinisk forskning på revmatisme, hodepine og kreft"

Fra Kreftforeningen: "- Et stort løft for norske kreftpasienter"

Fra Universitetet i Oslo (UiO): "Klinmed er partner i to nye forskningssentre for revmatisme og kreft"