Fra genforskning til bedre behandling av tarmkreft

Forskere ved Oslo universitetssykehus har identifisert ny biomarkør som kan anslå prognose hos pasienter med nyoppdaget tarmkreft.
Foto av Jarle Bruun
Post. doc. Jarle Bruun har en sentral rolle i å etablere og utvikle ny teknologi innenfor prosjektet. Foto: Kreftklinikken

​Hvert år får nær halvannen millioner mennesker tarmkreft. Bare halvparten er i live etter fem år. Tarmkreft er blant de vanligste kreftformene i Norge med over 4 000 nye tilfeller årlig. Selv om dødeligheten totalt sett er høy er det stor variasjon i overlevelse mellom pasientene. Dette er en stor utfordring med tanke på behandling.

Kreftsvulstens genfeil kan veilede behandling av pasienten

Dagens risikovurdering fører til overbehandling av noen og underbehandling av andre. Tarmkreftpasienter blir delt inn i fire kliniske stadier basert på hvor langt sykdommen har utviklet seg, og alle innenfor samme stadium får lik behandling selv om effekten ofte varierer mye mellom pasienter. Det er derfor et stort behov for nye metoder som kan identifisere hvilke pasienter som trolig har høy risiko for tilbakefall etter operasjon, og hvem som vil ha effekt eller ikke av ulike behandlinger. På den måten kan behandlingen bedre tilpasses hver enkelt pasient. Dette er et tema med stor internasjonal forskningsinteresse. Slike metoder vil først og fremt ha pasientnytte, men også samfunnsøkonomisk nytte fordi vi her snakker om en svært stor pasientgruppe.

Foto av professorenProfessor Ragnhild A. Lothe (foto), Seksjon for molekylær onkologi, leder en forskningsgruppe som undersøker arvestoffet i svulster fra tarmkreftpasienter for å finne genforskjeller som kan brukes til å beregne risiko for tidlig tilbakefall. 

Denne strategien kombineres med nye metoder for å undersøke hvordan pasientens kreftceller responderer på en rekke ulike legemidler når de dyrkes i laboratoriet. De har funnet flere såkalte biomarkører (merkelapper) som kan beregne respons på terapi, og de arbeider nå for å finne ut om legemiddeltesting på pasientens egne kreftceller kan gi bedre informasjon om hvilken kreftmedisin som har best effekt hos denne pasienten.

Tverrfaglig team med ”kvalitet i alle ledd”

Foto av professorenLangsiktighet og aktivt samarbeid med de kliniske enheter er helt nødvendig for å lykkes med et slikt prosjekt. Lothe startet i 2005 et større forskningsprosjekt sammen med professor Arild Nesbakken (foto), som er klinisk hovedansvarlig. I dag leder de K.G. Jebsen-senter for tarmkreft hvor cirka 70 forskere og klinikere jobber sammen.

– Det er avgjørende å arbeide tett sammen for å sikre et helhetlig, integrertsamarbeid med kvalitet i alle ledd. Man må bruke tid på å forstå problemstillinger innenfor hverandres fagfelt, sier Lothe.

Post. doc. Jarle Bruun har en sentral rolle i å etablere og utvikle ny teknologi innenfor prosjektet. Han har identifisert en biomarkør som både har biologisk betydning for utvikling av tarmkreft og som identifiserer pasienter med høy risiko for tilbakefall.

Foto av post.doc.– I denne studien så vi først på genetiske endringer i svulster med svekket evne til å reparere feil i DNA hos over to hundre pasienter med tarmkreft, og sammenlignet dette med overlevelse. Vi fant hittil ukjente endringer i genet RCC2 som var klart assosiert med overlevelse, forklarer Bruun.

Ved å utføre en serie ulike forsøk avdekket Bruun videre flere funksjonelle konsekvenser for cellevekst. I neste trinn ble endringer i proteinuttrykk undersøkt i et pasientmateriale på over tusen pasienter med nyoppdaget sykdom, hvor like sterke assosiasjoner til overlevelse ble avdekket.

På bakgrunn av dette har Bruun identifisert en ny biomarkør som kan anslå prognose hos pasienter med nyoppdaget tarmkreft.

Fra forskning til innovasjon

På kort tid har Bruun vært sentral i å utvikle to patentsøknader. Den første var en enkel diagnostisk test basert på biomarkøren RCC2. Dessuten har forskningsgruppen nylig funnet et legemiddel som synes å ha spesielt god effekt hos en undergruppe tarmkreftpasienter med aggressiv sykdom. Innledende resultater fra dyreforsøk stemmer godt overens med funnene, og det planlegges videre kliniske studier for videre testing av legemiddelet. Det kommersielle potensialet er betydelig dersom funnet blir bekreftet, siden dette gjelder en relativt stor pasientgruppe.

Fakta

 

  • Biomarkører er biologiske stoffer i kroppen som kan si noe om helse og hvordan kroppen sannsynligvis vil reagere på påvirkninger fra f.eks mat eller legemidler. Biomarkørene kan være spesielle gener eller proteinstoffer eller enzymer i blod og vev (kilde: Mennesker og medicin).
  • Prosjektleder er Professor Ragnhild A. Lothe, Seksjon for molekylær onkologi og K.G. Jebsen-tarmkreftsenter Oslo universitetssykehus.
  • Publikasjon: Regulator of Chromosome Condensation 2 Identifies High-Risk Patients within Both Major Phenotypes of Colorectal Cancer. Clinical Cancer Research. 2015 Aug;21(16):3759-70.​

 

Les hele forskningsrapporten på Helse Sør-Østs nettsider
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.