- Jeg har opplevd mange minoritetsspråk pasienter i tidlig postoperativ fase, påvirket av smertestillende, som er urolige og ikke har klart å kommunisere sine behov eller

symptomer. Vi trenger å vite om pasientene feks. har vondt eller er redde, og når vi ikke klarer å få tak i tolk på kort tid, så kan et digitalt oversettelsesverktøy være til stor hjelp, sier Irene Lie, intensivsykepleier Thoraxkirurgisk avdeling, seniorforsker og leder for deler av prosjektet.

Dårlig kommunikasjon eller mangel på kommunikasjon kan bidra til at pasientene feks blir feilmedisinert eller at de blir re-innlagt for samme diagnose og får et lengre sykehusopphold viser utenlandske studier. Det er derfor et stort behov for støtte i kommunikasjon mellom ansatte og minoritetsspråklige pasienter på sykehus.

Digitalt oversettelsesverktøy

Prosjektet «Digitalt oversettelsesverktøy for helsepersonell og minoritetsspråklige pasienter» jobber for å anskaffe og implementere et verktøy med predefinerte oversatte fraser/setninger. Verktøyet vil gi mulighet for å ivareta pasientens rett til informasjon på eget språk og bidra til at pasienten kan uttrykke sine behov.

- Verktøyet blir et stort løft for arbeidet med å sikre likeverdige helsetjenester til alle pasienter, og vil oppleves positivt både for ansatte, pasienter og pårørende, sier prosjektleder Camilla Holt Hasle ved Avdeling samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester i OUS.

Erstatter ikke tolk

Det er viktig å presisere at verktøyet ikke skal erstatte tolketjenester, men være et supplement. Basert på innspill fra brukerpanel og ansatte er det noen temaer/setninger som det er sterkt behov for. Det er viktig at det kan være toveis- kommunikasjon. 

Her er noen eksempler på temaer og fraser:

• Smerter: «Kan du peke der du har vondt?» «Hvor sterke smerter har du på en skala fra 1-10»
• Akutte situasjoner hvor man ikke får tak i tolk: «Har du problemer med å puste?»
• Mat/drikke: «Er du sulten?», «Ja, men jeg spiser ikke kjøtt»
• Søvn: «Ligger du godt?», «ja, jeg trenger å hvile»
• Hygiene: «Må du på do?», «Nei, men jeg har lyst å ta en dusj»
• Informasjon før undersøkelse: «Jeg skal måle blodtrykket ditt»

I tillegg er det ønskelig å legge inn lokal avdeling- eller klinikkspesifikk informasjon, for eksempel besøksrutiner eller opplæring av hjemmedialyse. Det legges inn lydfiler slik at pasienter i respirator kan trykke på setninger for å kommunisere. Det kan også brukes av helsesekretærer for å formidle at timen er forsinket, eller formidle at det er bestilt tolk eller liknende.

Hvem eier og leder prosjektet

Porteføljestyret i Helse Sør-Øst har nå besluttet at prosjektet fremover blir en del av IKT-prosjektportefølje.

-

 Endelig! Dette prosjektet har vi jobbet for i syv år! Nå som det blir lagt inn i Helse Sør-Øst sin IKT-portefølje gir det sterke signaler om at dette endelig kan bli noe av! Dette er virkelig etterlengtet blant mange ansatte på sykehuset!, sier Camilla Holt Hasle som håper at det kan tas i bruk i alle helseforetak i landet etter fullført testperiode.

Prosjektet eies av Helse Sør-Øst RHF og ledes av Oslo universitetssykehus. Målet er å kunne teste verktøyet i løpet av 2021.

Prosjektet samarbeider med Thoraxkirurgisk avdeling på OUS og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) som fikk tildelt prosjektmidler fra Stiftelsen Dam til prosjektet «Fremmedspråklig og nyoperert – forstå meg». 

Irene Lie leder denne delen av prosjektet, og har ansvar for å teste det digitale oversettelsesverktøyet på voksne pasienter innlagt på OUS for hjertesykdom.

Mer informasjon om prosjektet på denne siden

Hvis du mer informasjon, kontakt prosjektleder Camilla Holt Hasle, camilla.holt.hasle@ous-hf.no telefon 926 14 236