Fremragende forskningsartikler - vår 2018

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. Fredag 7. desember ble prisene for artikler publisert i første halvår av 2018 delt ut.

​Seks forskningsmiljøer mottok 50 000 kroner hver øremerket
til videre forskning.

Forskning som bidrar til et fremtidsrettet helsetilbud

De seks vinnerartiklene er gode eksempler på forskning av høy kvalitet som bidrar til å skape et fremtidsrettet helsetilbud for pasientene. Resultatene er gjennomgående basert på tverrfaglighet og samarbeid nasjonalt og internasjonal. Det er viktig for sykehuset å synliggjøre og belønne fremragende forskning og gi ros for den langvarige innsatsen som ligger bak – dette kommer jo ikke av seg selv, sier direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland.

Det er hard konkurranse om disse prisene. Hvert år publiseres omlag 2 000 vitenskapelige artikler fra sykehusets forskere, og inntil 25 av disse nomineres to ganger i året til pris for fremragende forskningsartikler. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.

Populærvitenskapelig sammendrag av fremragende originalartikler publisert 1. halvår 2018:

 

Ulik treffsikkerhet mellom foreldre og førskolelærere i vurdering av ADHD

Kristin Romvig Øvergaard et al.
Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in preschoolers: the accuracy of a short screener. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry

Abstract:  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29859558

Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder, ADHD, er en psykiatrisk lidelse som rammer omtrent 5% av barn i skolealder. ADHD er således en vanlig lidelse som gir et omfattende helseproblem for individ og samfunn. Tidlig intervensjon synes å kunne redusere problemene og bedre prognosen. Imidlertid er tidlig intervensjon avhengig av at det fins pålitelige kartleggingsverktøy for å identifisere de barna der det er mistanke om ADHD og som bør henvises for en diagnostisk avklaring. Samtidig er det viktig ikke å gi unødig bekymring for barn som ikke har ADHD. Veien fra mistanke til diagnostisk avklaring kan være vanskelig. I den aktuelle studien ved Øvergaard og medarbeidere, ble svar på et kartleggingsskjema fra foreldre og førskolelærere til 514 førskolebarn sammenlignet. Studien som er en del av Den norske mor og barn-undersøkelsen, viste at foreldrenes svar på kartleggingsskjemaet ga et bedre grunnlag for å skille mellom barn med og uten ADHD sammenlignet med førskolelærenes svar. Spesielt var førskolelærerne lite treffsikre i vurderingen av gutter. Studien ga grunnlag for å gi praktiske råd for mest mulig treffsikker kartlegging av førskolebarn ved mistanke om ADHD.

Forfattere: Kristin Romvig Øvergaard, Beate Ørbeck, Svein Friis, Are Hugo Pripp, Guido Biele, Heidi Aase, Pål Zeiner

 

Forhåndsfylte sprøyter av det antistoffbaserte legemiddelet aflibercept kan gi store kostnadsbesparelser uten tap av behandlingseffekt

Magne Sand Sivertsen et al
Pharmaceutical compounding of aflibercept in prefilled syringes does not affect structural integrity, stability or VEGF and Fc binding properties. Scientific Reports

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29391560

Aflibercept er et skreddersydd protein som er viktig i behandlingen av flere vanlige øyelidelser som ubehandlet gir tap av lesesynet. Det binder seg til og nøytraliserer en vekstfaktor for endotelceller. Når det injiseres i øyet fører derfor aflibercept til at utvikling av nye blodkar bremses. Bruken av aflibercept har økt kraftig år for år etter at det kom på markedet i 2011. Dette fører til store utgifter for helseforetakene, da dette er et dyrt medikament. I den aktuelle studien dokumenterer man at man gjennom en standardisert og kvalitetssikret prosedyre kan framstille sprøyter med én ukes holdbarhet uten at dette går ut over legemiddelets kvalitet. Dette er en stor fordel for pasientene ved at man kan få behandlingen nærmere sitt hjemsted, behandlingen blir lettere gjennomførbar fordi legene slipper å klargjøre sprøyter for hver enkelt pasient og man opplever store kostnadsbesparelser fordi man slipper å kassere to tredeler av brutte ampuller, slik man måtte tidligere. Den beskrevne teknikken kan også tenkes å bli anvendt på andre proteiner som brukes som legemidler. Dette er altså en løsning på et viktig praktisk problem, og det er til glede både for pasientene, de medisinsk-faglig behandlingsansvarlige og de budsjettansvarlige ved våre sykehusavdelinger. At denne gleden kanskje ikke er like stor i legemiddelindustrien er i denne sammenhengen kanskje av mindre betydning. Studien illustrerer betydningen av at man har ikke-kommersielle kompetansemiljøer ved våre akademiske institusjoner som gjennom tverrfaglig samarbeid kan ivareta allmennhetens interesser innenfor dette fagfeltet.

Forfattere: Magne Sand Sivertsen, Øystein Kalsnes Jørstad, Algirdas Grevys, Stian Foss, Morten Carstens Moe, Jan Terje Andersen

 

Kunstig intelligens gjenkjenner variasjon i kromatinorganisering med prognostisk betydning i flere forskjellige krefttyper

 

Andreas Kleppe et al.
Chromatin organisation and cancer prognosis: a pan-cancer study. The Lancet Oncology

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29402700

De siste tiårene har vi vært vitne til enestående økt innsikt i hvordan kreftsykdommer oppstår og utvikler seg, som har vært av enorm diagnostisk og terapeutisk betydning. Til tross for at mye av utviklingen har skjedd på molekylært plan, viser forfatterne i denne artikkelen at «gammeldags» cytologisk analyse kan utvides ved å studere cellekjernenes morfologi med hensyn til heterogenitet i mønstrene av kondensert og ekstendert kromatin. Måten de gjør det på er langt fra gammeldags: Ved bruk av kunstig intelligens «trenes» datamaskiner til å gjenkjenne heterogenitet i organisering av kromatin fra tarmkreftceller og forfatterne viser at identifisering av heterogenitet har prognostisk og sannsynligvis terapeutisk betydning i en rekke ulike kreftformer. I flommen av molekylære data skiller artikkelen seg ut med sin originale vinkling til klinisk viktige problemstillinger innen kreftdiagnostikk.

Forfattere: Andreas Kleppe, Fritz Albregtsen, Ljiljana Vlatkovic Manohar Pradhan, Birgitte Nielsen, Tarjei S Hveem, Hanne A Askautrud, Gunnar B Kristensen, Arild Nesbakken, Jone Trovik, Håkon Wæhre, Ian Tomlinson, Neil A Shepherd, Marco Novelli, David J Kerr, Håvard E Danielsen

 

Normal hjerneutvikling er avhengig av målrettet nedbryting av m6A-merket RNA ved hjelp av proteinet Ythdf2

Miaomiao Li, Xu Zhao et al.
Ythdf2-mediated m6A mRNA clearance modulates neural development in mice. Genome Biology

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29855337

Epigenetiske hendelser på DNA- og kromosomnivå har stor betydning for genekspresjon og har vært kjent lenge. Det har vært mindre fokus på slike hendelser på RNA, blant annet fordi det er så mange av dem, betydningen har vært ukjent og de er vanskeligere å studere. En slik kjemisk endring av en kodeenhet i mRNA, adenosin til N6-metyladenosin (m6A), ble nylig vist å være dynamisk regulert. Det betyr at m6A kan sitte på et RNA molekyl og så tas bort igjen (den er reverserbar) og at den kan være viktig for genregulering på RNA-nivå. Denne studien omhandler et protein, Ythdf2, som binder seg til m6A og som bruker slike RNA til degradering. Nylig er det kommet oppsiktsvekkende rapporter om fundamental betydning av m6A-modifiseringen og YTH-proteinene. En av disse er denne artikkelen fra Klunglands gruppe, der de med CRISPR-Cas9-teknikken har laget «conditional knockout-mus» (cKO) for proteinet Ythdf2. De viser at mangelfull degradering av m6A-RNA i Ythdf2-cKO-musene resulterer i at musene dør sent i fosterutviklingen. Ett av de mest slående trekkene var defekt utvikling av utløpere (aksoner og dendritter) i kortikale nevroner. Ved in vitro-forsøk på Ythdf2-cKO-nevroner viste de blant annet dysregulering av JAK-STAT-signalveien. Det bør nevnes at dette nye forskningsfeltet ser ut til å ha betydning utover basalmedisin og fosterutvikling, der m6A-modifiseringen blant annet er vist å være relevant for utvikling av kreft.

Forfattere: Miaomiao Li, Xu Zhao, Wei Wang, Hailing Shi, Qingfei Pan, Zhike Lu, Sonia Peña Perez, Rajikala Suganthan, Chuan He, Magnar Bjørås, Arne Klungland

 

Høy blodtrykksvariasjon øker risiko for hjerte-karsykdom

Maria H. Mehlum et al.
Blood pressure variability and risk of cardiovascular events and death in patients with hypertension and different baseline risks. European Heart Journal

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29365085

Høyt blodtrykk er en kjent risikofaktor for kardiovaskulær sykdom. VALUE-studien fra 2004 var en randomisert-kontrollert studie av 15 245 personer med hypertensjon og kjent tilleggsrisiko for kardiovaskulær sykdom. I VALUE-studien ble effekten av behandling med valsartan (en angiotensin reseptor-blokker) sammenlignet med amlodipin (en kalsiumkanal-blokker).

I den aktuelle studien av Mehlum og kollegaer, ble data fra VALUE-studien benyttet til å undersøke om ikke bare høyt blodtrykk, men også store variasjoner i blodtrykket, gir en økt risiko for kardiovaskulær sykdom. Studien bekreftet at individer med store variasjoner i systolisk blodtrykk over tid hadde en økt risiko for kardiovaskulær sykdom og død, uavhengig av gjennomsnittlig blodtrykk. Risikoen knyttet til høy blodtrykksvariabilitet var uavhengig av individets utgangsrisiko, men var høyere hos yngre pasienter og pasienter med lavere gjennomsnittlig blodtrykk gjennom studien. Det ble også vist at de to blodtrykkssenkende medisinene i studien hadde ulik effekt på blodtrykksvariabilitet. Studien er vel gjennomført med solide resultater. Diskusjonen er god og tar blant annet opp eventuelle konfunderende faktorer.

Sammenfattet ser variasjon i blodtrykk hos de som behandles for høyt blodtrykk ut til å øke risikoen for kardiovaskulær sykdom. Dette ser ut til å være særlig viktig hos yngre pasienter og de som har lavere trykk under oppfølgning. Blodtrykk bør derfor holdes stabilt over tid, og variasjoner i blodtrykket minimeres. Resultatene kan ha betydning for valg av blodtrykksmedisiner og hvordan blodtrykksbehandling skal monitoreres i fremtiden.

Forfattere: Maria H Mehlum, Knut Liestøl, Sverre E Kjeldsen, Stevo Julius, Tsushung A Hua, Peter M Rothwell, Giuseppe Mancia, Gianfranco Parati, Michael A Weber, Eivind Berge

 

Ny avbildningsmetode kan hjelpe legene å identifisere pasienter med aggressiv prostatakreft

Tord Hompland et al.
Combined MR imaging of oxygen consumption and supply reveals tumor hypoxia and aggressiveness in prostate cancer patients. Cancer Research

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=29945958

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. Det mangler i dag gode og presise diagnostiske verktøy for pasientgruppen som kan skille aggressiv fra mindre aggressiv sykdom, noe som gjør valg av riktig behandling vanskelig. Dette medfører store problemer både med underbehandling og overbehandling av pasientene, og bivirkninger som inkontinens, ereksjonssvikt og depresjon er hyppige. Hurtigvoksende og mer aggressiv kreft bruker mer oksygen. Hypoksi (oksygenmangel) i svulsten tilsier derfor økt risiko for metastasering og behov for omfattende behandling. I denne studien har man utviklet en avbildningsmetode for å kunne vurdere graden av hypoksi i prostatakreft. Metoden bruker diagnostiske multiparametriske MR-bilder på en helt ny måte til å beregne og visualisere hypoksi indirekte gjennom å kombinere bilder som reflekterer tilførsel av surstoff med bilder som reflekterer forbruk av surstoff i svulsten. Ved å jamføre resultatene med histologiske snitt fra svulsten, kunne man validere at MR-metoden fanget opp pasienter med hypoksisk kreftsvulst og mer aggressiv sykdom. Utviklingen av metoden baseres på et multidisiplinært samarbeid ved OUS. Dette er et meget solid og imponerende forskningsprosjekt som har resultert i en velskrevet artikkel, publisert i et velrennomert tidsskrift. Studien har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det planlegges nå en større prospektiv studie for å evaluere metoden i klinisk bruk ved prostatakreft.

Forfattere: Tord Hompland, Knut Håkon Hole, Harald Bull Ragnum, Eva-Katrine Aarnes, Ljiljana Vlatkovic, A. Kathrine Lie, Sebastian Patzke, Bjørn Brennhovd, Therese Seierstad, and Heidi Lyng


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.