Halvårets fremragende forskningsartikler kåret

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. Fredag 1. desember ble prisene for artikler publisert i første halvår av 2017 delt ut.

Bilde av prisvinnerne
Prisene for fremragende forskningsartikler for første halvår 2017 ble tatt i mot av f.v.: Geir E. Tjønnfjord, Nadja Katheder, Åsmund A. Fretland, Tobias Kaufmann, Øyvind S. Andersen og Ole J.B. Landsverk. Foto: På Bakke

​Seks forskningsmiljøer mottok 50.000 kroner hver øremerket til videre forskning.

Synliggjør svært viktig forskning

- Artiklene som belønnes frembringer svært viktige resultater, som vil være av betydning for fremtidig pasientbehandling. Det er en imponerende kvalitet og bredde i forskningen ved Oslo universitetssykehus, og flere av arbeidene har pågått over svært mange år og med bred faglig deltakelse internt, nasjonalt og internasjonalt. Dette er vi er utrolig stolte av, sier direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland.

Det er hard konkurranse om disse prisene. Hvert år publiseres omlag 2000 vitenskapelige artikler fra sykehusets forskere, og inntil 25 av disse nomineres to ganger i året til pris for fremragende forskningsartikler. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.

Sammendrag av de prisvinnende artiklene:


Ultralyd kan avsløre hjertesvikt

Øyvind Senstad Andersen et al.

Estimating Left Ventricular Filling Pressure by Echocardiography, Journal Of The American College Of Cardiology.

Hjertesvikt betegner en tilstand der hjertets pumpefunksjon er svekket. Tilstanden er alvorlig og forekomsten av pasienter med denne diagnosen er økende. De rammede er først og fremst eldre. Utredning og behandling er en utfordring, da både symptomer og funn ofte er uspesifikke. Hos omtrent halvparten av pasientene med hjertesvikt er venstre hjertekammers funksjon normal, noe som gjør det vanskelig å stille diagnosen. Den optimale måten å stille diagnosen på, er ved å måle trykket i kammeret via et kateter som føres inn til hjertet via en blodåre. Dette er imidlertid en ressurskrevende prosedyre forbundet med visse komplikasjoner, og man har derfor søkt å finne alternative metoder. Per i dag er det gjort få studier som sammenligner de ulike metodene. I denne studien har man sett på om ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) kan benyttes til å stille diagnosen. Metoden klassifiserte korrekt 87 % av pasientene til å ha henholdsvis normalt eller økt trykk i venstre hjertekammer. Dette indikerer at denne metoden, kombinert med klinisk vurdering, kan brukes for bedre å kunne identifisere pasienter med hjertesvikt, samt i oppfølgingen og behandlingen av disse pasientene. Resultatene er således et vesentlig fremskritt for hjertesviktdiagnostikk og er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American College of Cardiology.

Forfattere: Øyvind S. Andersen, Otto A. Smiseth, Hisham Dokainish, Muaz M. Abudiab, Robert C. Schutt, Arnav Kumar, Kimi Sato, Serge Harb, Einar Gude, Espen W. Remme, Arne K. Andreassen, Jong-Won Ha, Jiaqiong Xu, Allan L. Klein, Sherif F. Nagueh

_______________________________________________________________________

Hjerneavbildning kan avsløre psykisk sykdom før den debuterer


Tobias Kaufmann et al.

Delayed stabilization and individualization in connectome development are related to psychiatric disorders, Nature Neuroscience.

Psykiske lidelser er et stort helseproblem. De fleste alvorlige psykiske lidelser antas å ha utgangspunkt i forstyrrelser i hjernens utvikling lenge før sykdommen debuterer. I denne studien har man benyttet avansert hjerneavbildning for å studere utviklingen av nettverk og forbindelser i hjernen hos 797 personer i alderen 8-22 år. Studien viser at det under hjernens utvikling oppstår et unikt mønster av forbindelser i hjernen hos hver enkelt person - et nevralt «fingeravtrykk». Modningen av disse nettverkene var spesielt markert tidlig i tenårene, noe som støtter at puberteten er en særlig sensitiv periode i hjernens utvikling. Personer som viste tidlige tegn på psykisk sykdom, hadde forsinket modning av disse fingeravtrykkene. Funnene gir viktig innsikt i koblingen mellom utvikling av hjernens nettverk og sårbarhet for psykisk sykdom. Hjernen hos barn og ungdom er svært formbar, noe som er en forutsetning for normal tilpasning til endringer i miljøet og gir et enormt potensial for læring og utvikling. Denne formbarheten i ungdomsårene gir imidlertid også økt sårbarhet for negative miljøpåvirkninger, som hos enkelte kan føre til psykiske problemer. Studien viser at avansert hjerneavbildning kan brukes til å kartlegge utviklingen av hjernens forbindelser og nettverk gjennom ungdomsårene, og fører til økt forståelse for årsakene til psykiske lidelser. På sikt kan resultatene bidra til utvikling av metoder for å identifisere personer som er i risikogruppen for å få psykisk sykdom, med mulighet for å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. Studien er gjennomført ved NORMENT Senter for Fremragende Forskning og er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Neuroscience.

Forfattere: Tobias Kaufmann, Dag Alnæs, Nhat Trung Doan, Christine Lycke Brandt, Ole A Andreassen og Lars T Westlye

_____________________________________________________________________________

Immunceller kan leve flere tiår i tarmen


Ole J.B. Landsverk et al.

Antibody-secreting plasma cells persist for decades in human intestine, The Journal of Experimental Medicine

Immunsystemet er kroppens forsvarsverk mot sykdom. Det består av mange forskjellige typer celler som samarbeider om å fjerne skadelige mikroorganismer som trenger inn i kroppen. Plasmaceller er en type immunceller som produserer og skiller ut såkalte antistoffer som binder til og uskadeliggjør virus, bakterier og skadelige stoffer. Siden plasmacellene fortsetter å skille ut antistoffene i lang tid etter sykdommen blir vi ikke syke neste gang vi blir infisert av den samme mikroben. Dette kalles immunitet og er bakgrunnen for de fleste vaksiner. Tradisjonelt sett har oppfatningen vært at det kun er plasmaceller i benmargen som gir oss slik langvarig beskyttelse. I denne studien har man funnet ut at plasmaceller også kan leve flere tiår i tarmen. Dette er ny kunnskap som fundamentalt endrer vår forståelse av hvordan tarmens immunapparat fungerer. Dette gir også grunnlag for betydelig optimisme når det gjelder muligheten for å lage effektive vaksiner mot smittsomme tarmsykdommer som på verdensbasis tar millioner av liv hvert år. Funnene kan også ha betydning for hvordan vi behandler autoimmune tarmsykdommer som cøliaki og Crohns sykdom.

Forfattere: Ole J.B. Landsverk, Omri Snir, Raquel Bartolomé Casado, Lisa Richter, Jeff E. Mold, Pedro Réu, Rune Horneland, Vemund Paulsen, Sheraz Yaqub, Einar Martin Aandahl, Ole M. Øyen, Hildur Sif Thorarensen, Mehran Salehpour, Göran Possnert, Jonas Frisén, Ludvig M. Sollid, Espen S. Bækkevold, and Frode L. Jahnsen

_____________________________________________________________________________

Færre komplikasjoner med kikkhullskirurgi


Åsmund Avdem Fretland et al.

Laparoscopic versus Open Liver Resection for Colorectal Metastases – The OSLO-COMET Randomized Controlled Trial, Annals of Surgery.

apraskopi, eller kikkhullskirurgi, kan på mange måter sies å ha revolusjonert deler av kirurgien. I stedet for å lage store snitt gjennom huden og bukveggen, føres i stedet instrumenter og kamera inn gjennom flere små snitt. Også innenfor kreftbehandlingen benyttes kikkhullskirurgi i større og større grad. I denne studien har man sammenlignet tradisjonell åpen operasjon med kikkhullsoperasjon hos et stort antall pasienter med kreftspredning til leveren. Undersøkelsen viser at pasienter som ble operert med kikkhullskirurgi hadde mindre komplikasjoner etter operasjonen, de kunne reise tidligere hjem og opplevde operasjonen som mindre belastende. I denne studien har man evaluert en ny kirurgisk metode på en forbilledlig måte gjennom en stor randomisert undersøkelse. Det er for tidlig å si noe om forskjeller i langtidsoverlevelsen hos pasientene i de to ulike gruppene, men det vil undersøkes i fremtidige studier.

Forfattere: Åsmund Avdem Fretland, Vegar Johansen Dagenborg, Gudrun Maria Waaler Bjørnelv,
Airazat M. Kazaryan, Ronny Kristiansen, Morten Wang Fagerland, John Hausken, Tor Inge Tønnessen, Andreas Abildgaard, Leonid Barkhatov, Sheraz Yaqub, Bård I. Røsok, Bjørn Atle Bjørnbeth, Marit Helen Andersen, Kjersti Flatmark, Eline Aas, and Bjørn Edwin, on behalf of the Oslo-CoMet study group.

_______________________________________________________________________________

Kreftceller stjeler energi fra sine naboceller


Nadja S. Katheder et al.

Microenvironmental autophagy promotes tumor growth, Nature

Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst. For at cellene skal kunne dele seg kreves mye energi. Et sentralt spørsmål er hva som er næringskilden til kreftcellene. Det har vært foreslått at såkalt autofagi kan spille en rolle. Autofagi er en prosess hvor celler brytes ned til mindre bestanddeler som senere kan resirkuleres av cellen selv eller av organismen. Forskerne bak denne studien har ved hjelp av studier i bananflue vist at kreftceller kan få friske naboceller til å igangsette autofagi. Resultatene tyder på at kreftcellene stjeler energi fra sine naboceller for å vokse og dele seg. I forsøkene demonstrerte man også at svulster vokste dårlig i bananfluer der autofagi ble hindret, men at veksten tiltok når svulstcellene ble transplanteres til bananfluer med fungerende autofagi. Studien er elegant utført og funnene av betydelig terapeutisk interesse med tanke på å kunne bremse vekst av kreftsvulster. Artikkelen er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.  

Forfattere: Nadja S. Katheder, Rojyar Khezri, Fergal O’Farrell, Sebastian W. Schultz, Ashish Jain, Mohammed M. Rahman, Kay O. Schink, Theodossis A. Theodossiou, Terje Johansen, Gábor Juhász, David Bilder, Andreas Brech, Harald Stenmark & Tor Erik Rusten

_______________________________________________________________________________

Lovende behandling for sjelden sykdom


Sigbjørn Berentsen og Geir E. Tjønnfjord et al.

Bendamustine plus rituximab are highly efficient in chronic cold agglutinin disease: Results of a Nordic prospective multicenter study, Blood

Kronisk kuldeagglutininsykdom er en sjelden sykdom der immunsystemet danner antistoffer mot de røde blodcellene slik at de ødelegges. Antistoffene binder seg til de røde blodcellene ved lav temperatur og fører til anemi og sirkulasjonsforstyrrelser. Man har til nå ikke hatt noe behandlingstilbud til denne pasientgruppen, slik at pasientene enten har måttet unngå lave temperaturer eller flytte til varmere strøk. I denne studien har man inkludert 45 pasienter som har fått behandling med en ny medikamentkombinasjon bestående av immunologisk og konvensjonell cellegiftbehandling. Behandlingen hadde god effekt på 32 av pasientene og det ble rapportert få alvorlige bivirkninger. Det er grunn til å tro at denne behandlingen vil bli førstevalg ved nyoppdaget sykdom og dermed vil komme mange pasienter til gode.  Gruppen bak denne studien har de siste to tiårene gjennomført flere kliniske studier og er ledende i verden når det kommer til kronisk kuldeagglutininsykdom.

Forfattere: Sigbjørn Berentsen, Ulla Randen, Markku Oksman, Henrik Birgens, Tor Henrik Anderson Tvedt, Jakob Dalgaard, Eivind Galteland, Einar Haukås, Robert Brudevold, Jon Hjalmar Sørbø, Inger Anne Næss, Agnieszka Malecka, and Geir E. Tjønnfjord