Immunterapi i et diagnostisk perspektiv

Immunterapi som behandlingsform mot kreft er et nytt og dagsaktuelt tema. Nesten daglig dukker det opp nyheter om metoden. Utrolig mye god forskning ligger sålangt bak denne form for behandling – og mye mer vil komme. Behandlingen er så langt godkjent for utvalgte diagnoser innen lungekreft og malignt melanom (føflekkreft).

 

Men denne lille reportasjen skal faktisk ikke handle om kreftbehandling. Vi skal derimot se på diagnostikken, altså hvordan vi finner frem til de pasienter som skal tilbys immunterapi ved Oslo universitetssykehus. Vi har derfor vært på lynvisitt hos overlege i patologi på OUS Rikshospitalet, Erik Heyerdahl Strøm.

Bioingeniører og patologer

Han er én av flere erfarne patologer som har kompetanse til å velge ut pasienter til immunterapi. Sammen med bioingeniørene er de fortroppen i prosessen. Når klinikerne har fått frem en celleprøve fra kreftpasienten må denne undersøkes av patolog. Underveis må prøven klargjøres av bioingeniører i laboratoriene våre. Til sist får patologen i hende et objektglass med preparerte celler fra kreftsvulsten. Denne undersøker Erik og hans kolleger i mikroskop.

- Det er nå vi virkelig synes dette blir interessant, sier Erik og fokuserer mikroskopet, som han til daglig benytter inne på sitt eget kontor. Dette er arbeidsformen for de fleste av våre patologer.

Leter etter et molekyl

- Jeg ser etter helt spesielle strukturer i bildet som kan si meg om pasientens kreft vil kunne behandles med immunterapi eller ikke. Han peker på det store lerrete i bakgrunnen der bildet fra mikroskopet for anledningen er projektert. – Hvis du ser på cellene i dette bildet kan du tydelig se en brun ring rundt cellene (se bildet under). Disse ringene er forårsaket av det såkalte PD-L1-molekylet. Når vi finner riktig nærvær av disse molekylene i prøven fra pasienten vil hun eller han kunne ha nytte av en immunterapeutisk behandling, sier patologen. Hittil viser tallene at PD-L1 er tilstede​ i omlag 30% av prøvene han undersøker.

Fremtiden

Per i dag regner patologene med at det skal utføres mellom to og tre hundre vevsanalyser i året bare på området lungekreft. Fremtiden vil trolig åpne for at flere kreftdiagnoser kan behandles med immunterapi. I takt med dette arbeides det nå både lokalt, regionalt og sentralt med hvordan ressursene til diagnostikk skal utvides i takt med behandlingsbehovet. Dette gjelder både interne prioriteringer, så vel som tilgang på testkit, laboratoriepersonell og patologer.

Første pasient med PD-L1-molekyler i lungekreftsvulsten startet sin immunterapibehandling ved OUS medio oktober. Det er spennende når vi står på startstreken av en helt ny behandlingsform. Som landets største universitetsklinikk bærer vi et stort ansvar både for diagnostikk og behandling. Dyktige fagfolk bærer dette ansvaret med stor samvittighet.