Jakten på kreftceller som sprer seg

For best prognose og behandling av pasienter er det viktig å forstå mekanismene bak spredning av kreft. Forskere har sett på genetikken til enkelte kreftceller som har funnet veien til benmargen, sporet dem, og funnet at ved brystkreft sprer kreftcellene seg først etter en viss progresjon i svulsten.

Tverrfaglig team bak studien
Tverrfaglig team fra Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, og Universitetet i Oslo (Foto: OUS)

​Dette har betydning for pasienten. Genforandringene som er funnet i de utvandrede cellene kan være medvirkende årsak til hvorfor spredningen skjer, og føre til nye målrettede behandlingstrategier.

Det er en forskergruppe ved Oslo universitetssykehus i et samarbeid med Universitetet i Chicago, Universitetet i Leuven, Belgia og Francis Crick-instituttet i London som har oppdaget dette. Forskningen er ledet av professor Dr. Med. Bjørn Naume ved Oslo universitetssykehus og professor Vessela Kristensen, Ph.D., ved Universitetet i Oslo.

Spredningen skjer etter celledelinger i svulsten

Forskerne sporet genetikken til bestemte kreftceller som kan rive seg løs fra primærsvulsten og danne svulster i andre deler av kroppen, for eksempel i benmargen. De fant blant annet ut at brystkreftceller river seg løs og sprer seg til andre deler av kroppen relativt sent i kreftutviklingen.

-Vi har sett spesielt på de cellene som slår seg ned i benmargen og sammenlignet dem med celler fra primærsvulsten. Halvparten ligner på opprinnelig svulst, sier Kristensen.

Antallet har mye å si

Antallet kreftceller i pasientens benmarg ble funnet å ha betydning for prognose: Jo flere tumorceller, desto dårligere prognose. Den nye studien viser at de genetiske forandringene kan i tillegg til antallet tumorceller bli brukt som en bedre indikator på utfall for pasienten, og bør få en betraktelig høyere verdi når prognose og behandling skal vurderes.
De har også sett på slike celler tre år etter behandling, og hvordan behandlingen har påvirket utviklingen på disse vandrende cellene.

- Vi tror at det å følge de genetiske forandringene i disse cellene kan være bedre markør enn det som er brukt i dag, fordi de kan fortelle oss hvilke celler som er de virkelige kreftcellene på vandring i kroppen, og som kan ha verdi for prognosen, sier Kristensen.

Studien er fokusert på pasienter diagnostisert med såkalt lokalisert brystkreft, det vil si pasienter med en svulst i brystet med eller uten spredning til lymfene i armhulen, men uten tegn til spredning til andre steder i kroppen. Prøver ble tatt av svulsten og benmargen til pasientene da de ble operert for sin brystkreft.

Studien er publisert i tidsskriftet Genome Biology fredag 9. desember 2016.

På bildet fra venstre:
Olav Engebråten OUS (onkologi), Gunnhild M. Mælandsmo OUS (prekliniske modeller), Rolf Kåresen OUS (kirurgi), Ingrid Gribbestad, Øystein Fodstad OUS (metastase), Anne-Lise Børresen-Dale OUS (molekylær biologi), Elin Borgen OUS (patologi), Bjørn Naume OUS (onkologi), Erik Wist OUS (onkologi), Torill Sauer Ahus (patologi), Ellen Schlichting OUS (kirurgi), Ole Christian Lingjærde UiO (bioinformatikk), Vessela N. Kristensen (molekylær biologi), UiO, Ahus, OUS.