Kan blod fra tidligere koronasyke bli medisin?

I en ny observasjonsstudie vil Oslo universitetssykehus (OUS) teste effekten av såkalt rekonvalesensplasma (en del av blodet til tidligere koronasyke) som behandling ved covid-19.

WHOs ekspertråd (WHO Roadmap) har oppfordret til å ta i bruk rekonvalesensplasma som et behandlingsalternativ i kampen mot covid-19. Som følge av dette har norske blodbanker, under ledelse av Helsedirektoratet og Oslo universitetssykehus, etablert et nasj

​Det har blitt gjort mange ganger tidligere - ved ulike virussykdommer. Blod fra personer som har vært syke med spanskesyken, meslinger, svineinfluensa og de tidligere koronavirusutbruddene SARS-CoV og MERS har blitt tappet på blodbanker. Deretter har blodplasmaen blitt separert og gitt intravenøst til nye syke - som behandling.

– Plasma som medisin har tidligere sett ut til å gi god effekt ved alle overnevnte sykdommer. Vi må likevel avklare effekt og sikkerhet ved behandling av covid-19 med rekonvalesensplasma, forklarer prosjektleder og seksjonsoverlege ved Blodbanken i Oslo, OUS, Lise Sofie Nissen-Meyer.

WHO oppfordrer til bruk av rekonvalesensplasma

Men først. Blodplasma er en svakt gul og vandig væske som blodcellene er i.

– Grunnen til at det er blodplasma, og ikke blod, som brukes er at det er i plasma antistoffene finnes. Dessuten trenger disse pasientene vanligvis ikke å få tilført røde blodceller. Dermed kan blodgiverne donere mange ganger på kort tid fordi de får blodcellene sine tilbake hver gang. Det er antistoffene som spiller hovedrollen denne gangen, forklarer Nissen-Meyer.

WHOs ekspertråd (WHO Roadmap) har oppfordret til å ta i bruk rekonvalesensplasma som et behandlingsalternativ i kampen mot covid-19. Som følge av dette har norske blodbanker, under ledelse av Helsedirektoratet og Oslo universitetssykehus, etablert et nasjonalt prosjekt for innsamling og utprøving av rekonvalesensplasma. 

Klinikk for laboratoriemedisin ved OUS samarbeider med Folkehelseinstituttet og mikrobiologiske avdelinger ved andre norske sykehus om å utvikle antistofftester.

– Antistofftestingen skal identifisere om blodgivere egner seg som plasmagivere. I etterkant ser vi hvilken effekt ulik antistoffstyrke og -egenskaper har på pasientene som har fått produktene. Videre om rekonvalesensplasmaen har hatt en virusbekjempende effekt, sier Nissen Meyer.

Gjennomføring av kliniske studier

Plasmaprodukter framstilt av blodet til blodgivere som har dannet antistoffer med virusbekjempende egenskaper, vil bli brukt til pasientbehandling i kliniske studier. Målet er å fastslå effekt og sikkerhet av behandling med rekonvalesensplasma.

– Så snart vi har fått på plass finansiering planlegger vi to randomiserte, kontrollerte observasjonsstudier for å utrede effekten og sikkerheten av behandling med rekonvalesensplasma til pasienter med covid-19, forteller Nissen-Meyer.

Planen er at studiene utføres ved henholdsvis sykehjem og feberklinikker. I tillegg vil forskerne, i samarbeid med landets blodbanker, kontaktpersoner ved helseforetak, aktuelle kommuneleger og behandlende leger, tilby utvalgte pasienter behandling med covid-19-rekonvalesensplasma. Disse pasientene vil bli rekruttert til en observasjonsstudie for å samle mest mulig kunnskap om behandling med covid-19 rekonvalesensplasma og for å finne ut hvordan det går med pasientene.

– Studien kan bidra til å gi kunnskap om hvorvidt rekonvalesensplasma faktisk kan anbefales i bekjempelsen av covid-19. Vi vil analysere resultater av labprøver innhentet før, under og etter overføring av plasma - samt to og fem dager etter og ved utskriving av pasientene. Slik vil vi få en bedre indikasjon på om dette behandlingstilbudet faktisk bør benyttes fremover, forklarer prosjektleder Nissen-Meyer.