​Fotballforeldre blir fort kjent med utrykk som "jumpers knee", "schlatters", "sinding-larsen", "menisk" og "korsbånd". Og de som erfarer disse kneskadene er ofte barn og unge, ofte sterkt preget av kneskaden som legger en stor demper på deres idrettsglede.

Hyppig skade i idrett

Idrett og aktivitet er bra for kropp og sinn, det skaper samhold og glede og er en viktig del av identiteten til mange barn og unge.

Skader er skår i gleden, både for utøvere i topp-og- breddeidrett, i alle aldre. Kneskader utgjør om lag 5% av alle skader på norske legekontor og er spesielt hyppig i idrett og aktivitet, også hos barn!

 Guri Ranum Ekås er spesialist i ortopedi, hun er tilknyttet ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. For tiden er hun også stipendiat hvor doktorgraden hun tar handler om ikke-operativ behandlende korsbåndskader hos voksne og barn.

Forskjell på kneskade hos barn og voksne

Ekås forteller at når de diagnostiserer barn og unge så ser de et litt annet skademønster hos barn og unge enn hos voksne.

- Barn er ikke utvokst, og deres skjelett ikke ferdig utviklet. Veksten skjer i vekstsoner (epifyser) i hver ende av de lange rørknoklene, forklarer Guri Ranum Ekås.

- I tillegg finnes umodne skjelettområder der store sener fester seg til benet (apofyse). 

 Disse vokseskivene sees som åpne spalter på røntgen fordi de ikke består av forkalket vev.  

Dette umodne skjelettet i barnekneet er utsatt for både belastningsskader og akutte skader.

Belastningsskader

Barnekneet kommer gradvis og skyldes belastning over tid.

Hos barn og unge er de umodne skjelettområdene der senene fester spesielt utsatt for belastning i form av repetert drag fra de aktuelle senene under aktivitet. Dette kan gi irritasjon i vevet og smerter ved aktivitet.

Schlatters

Den vanligste belastningsskaden hos barn er irritasjon over seneinnfestingen til patellarsenen som fester helt øverst foran på skinnebenet.

 - Tilstanden kalles Schlatters og er vanligst i vekstspurten og hos gutter, men jenter får også Schlatters, forklarer ortoped og spesialist Ekås.

- Barna som er rammet utvikler ofte en prominerende kul der senen fester fortil, like nedenfor kneet og symptomene er smerter ved aktivitet spesielt ved hopping og løping.

Behandlingen er å modifisere eller redusere aktiviteten for å redusere symptomer. Aktivitet er imidlertid ikke farlig, men forverrer plagene.

- Symptomene går vanligvis over når apofysen lukkes når man er ferdig utvokst. Diagnosen er klinisk, men det kan være nødvendig med utredning for å utelukke andre tilstander. Smerter under hvile eller på natten er ikke vanlig ved denne tilstanden og bør derfor utredes nærmere.

 Liknende tilstander kan forekomme på kneskjellet og på hælen der akillessenen fester.

Akutte skader

Akutte skader kan knyttes til en bestemt hendelse.

- En typisk skade er en vridning av kneet under fotballspill, fall på trampoline eller på alpinski, forteller Ekås.

 En smertefull vridning av kneet, etterfulgt av hevelse som kommer i løpet av 12-24 timer, tyder på en blødning i kneleddet (hemartros ). Da er det overveiende sannsynlig at det har tilkommet en strukturell skade i kneet (ca. 70 % sannsynlig).

Behandling

I første omgang anbefales behandling som hos voksne.

- En kompresjonsbehandling med en bandasje, nedkjøling, høydeleie og avlastning av det skadde kneet, er viktig i første omgang, sier Ekås.

- Men en slik skade må undersøkes nærmere av lege. Man må først finne ut om det foreligger en bruddskade, understreker hun. 

Bruddskader

Vokseskivene er svakere enn selve benstrukturen og et brudd kan derfor gå langs vokseskiven som i noen tilfeller kan flytte på seg . Dette krever en operasjon for å sette denne på plass i løpet av få dager.

- Slike brudd skjer utelukkende hos barn som har åpne vokseskiver som igjen betyr at de ikke er utvokst. Andre bruddskader kan være avrivningsbrudd på korsbåndsfeste inne i kneet eller brudd på kneskjellet, forklarer ortopeden.

Vises ikke alltid på røntgen

De vanligste skadeårsakene ved blødning i kneet hos et barn, er imidlertid at kneskjellet glir ut av ledd (som oftest bare et øyeblikk før det smetter på plass igjen) eller en korsbåndsskade.

- Dette skyldes leddbåndskader og vises ikke på røntgenbildet. Kneet må undersøkes og vurderes av lege og MR gjøres rutinemessig dersom det dreier som om blødning i kneet, forteller Ekås.

- Dette tilstrebes raskt i løpet av få dager for å være sikker på at man fanger opp skader som bør opereres som en stor meniskskade som ikke ligger på riktig sted i kneet, en "bøttehankskade", som det heter på fagspråket, i følge Ekås.

Korsbåndskader øker hos barn

Ortoped og spesialist, Guri Ranum Ekås forteller at tradisjonelt i ortopedien mente man at barn ikke fikk korsbåndsskader, men at de i stedet fikk brudd i korsbåndsfestet.

- Nå vet vi at barn kan få begge disse skadene og at korsbåndsskader er blant de vanligste kneskadene hos barn.

- Man kan tenke seg at dette skyldes økt intensitet i barneidrett og endret aktivitetsmønster. I en av våre studier som undersøker korsbåndsskader hos barn, så vi at halvparten av de fremre korsbåndsskadene skyldtes fall på alpin og twintip ski.

- Videre er leger og fysioterapeuter i dag mer kjent med disse skadene hos barn og flinkere til å fange dem opp, informerer Ekås.

Bedre behandling enn før

- I tillegg har vi også tilgang til bedre diagnostiske hjelpemidler enn før som MR. Behandlingen av korsbåndsskader hos barn er et kontroversielt tema fordi man internasjonalt ikke enes om hva som er den beste behandling

Igjen må vi ha det umodne skjelettet i bakhodet når vi velger behandling. De åpne vokseskivene hos ikke utvokste barn er sårbare for skade under kirurgi som i enkelte tilfeller kan gi vekstforstyrrelser.

Ikke alltid nødvendig å operere barn

Operasjonsresultatene er heller ikke like forutsigbare hos barn som hos vokse.

- Komplikasjoner av kirurgi vil vi helst unngå, og de studiene vi har, viser at mange barn kan klare seg fint uten operasjon, sier Ekås.

- Her i Norge, er derfor førstelinjebehandlingen opptrening hos fysioterapeut og bruk av en kneskinne (ortose) under aktivitet som gym og fotball.

- Hos noen barn er kirurgi likevel nødvendig grunnet en tilleggsskade som en meniskskade som ikke ligger på riktig sted eller grunnet store problemer med knestabilitet som kan øke faren for nye kneskader, forklarer ortopeden.

 Lang behandlingstid

Har barnet eller den unge fått en korsbåndskade så må man innstille seg på en lang behandling med fysioterapi og riktig opptrening, forteller spesialist i ortopedi, Guri Ranum Ekås.

- Det er viktig at man ikke utsetter seg for aktivitet som kan gi ny vridning i kneet den første tiden etter en korsbåndskade, fordi man da er mer utsatt for en ny kneskade. 

- Dette skyldes at man ikke har like god kontroll på den skade kroppsdelen etter skade som tidligere og i mindre grad er i stand til å fange opp og korrigere en potensiell ny vriding i kneet.

Barnet bør testes av fysioterapeut før retur til idrett, og det anbefales at man benytter kneskinne under aktivitet som gym og aktiviteter som øker risiko for vriding av kneet (fotball, håndball, basket, innebandy, alpinski).

Når skaden er der

Akutte skader behandles oftest på legevakt eller ortopediske poliklinikker rundt om i landet, mens belastningsskadene oftest behandles hos fastlege.

På Oslo Universitetssykehus behandles et stort antall pasienter med akutt kneskade på Skadelegevakten, mange av dem henvises videre til Seksjon for Artroskopi og Leddlidelser ved Ortopedisk avdeling.

skadefri.no

Når det gjelder idrettsskader er forebygging den beste medisin. Norges Idrettshøyskole har utviklet nettsiden og appen skadefri.no.

- Her kan man lære om ulike treningsøvelser med skadeforebyggende effekt og finne informasjon om ulike skader og opptrening, oppfordrer Ekås.

Skadefri

- Olympiatoppen har også en samling med artikler på sin hjemmeside som omhandler barneidrettsskader.

Barneidrettsforsikring

• For barn under 13 år som driver organisert idrett, er det verdt å merke seg at Norges idrettsforbund (NIF) har en egen barneidrettsforsikring. 
• Alle barn under 13 år kan søke hjelp gjennom Idrettens Skadetelefonen (02033) som er en gratis telefonrådgivningstjeneste ved idrettsskader.