Kreftsvulsters "nødrasjoner" kan gi grunnlag for ny immunterapi

Krefttyper som ondartet føflekk-kreft er notorisk vanskelige å behandle. En av årsakene er mangelen på gode behandlingsmål – angrepspunkter som skiller dem fra normale celler. En ny studie publisert i verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrift «Nature» viser en mekanisme for hvordan kreftsvulster kan overkomme hindre som oppstår i situasjoner der de mangler essensielle byggesteiner for å lage proteiner.

Professor Johanna Olweus og hennes kolleger leter etter nye metoder for effektiv immunterapi mot hudkreft
Foto av Maarja Laos

Forsker Maarja Laos

– Resultatene fra studien kan benyttes til utvikling av ny immunterapi, siden de avdekker en helt ny type mål for behandling, sier professor Johanna Olweus og og postdoktoral forsker, Dr. Maarja Laos, ved Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Olweus' forskningsgruppe og to grupper ved henholdsvis Weizmann intituttet i Israel og the Netherlands Cancer Institute i Amsterdam står bak studien. Ytterligere to forskere fra Olweus` forskningsgruppe er medforfattere på studien, Weiwen Yang og Morten Milek Nielsen.

«Sulteforede» kreftceller lager nødproteiner

Noen kreftsvulster kan komme i en situasjon der de i utgangspunktet mangler essensielle byggesteiner for å vokse videre.

– Vi kan si at kreftsvulstene regelrett sulter i denne situasjonen. Når kreftcellene «sulter», lager de defekte «nødproteiner» som de bruker til å vokse videre. Selv om slike nødprogrammer kan fremme kreftcellenes vekst og aggressive adferd, viser vi at de defekte proteinene også kan gi opphav til nye måter å angripe immunsystemet på, forklarer forskerne.

Kreftceller som lager slike «nødproteiner» kan gjenkjennes som fremmede av immunceller, såkalte T celler. Dette kan utnyttes til å utvikle ny immunterapi.
Forskerne vil utforske hvordan funnene kan brukes innen immunterapi mot kreft

– Vår rolle i dette spennende prosjektet var å demonstrere at de defekte proteinene som lages av kreftcellene kan være mål for T-celler, ved å bruke teknologi utviklet av vår gruppe, forteller de.

– Vi fortsetter samarbeidet for å utforske muligheten for hvordan disse funnene kan utnyttes innen immunterapi mot kreft, ved å identifisere såkalte T-cellereseptorer som gjenkjenner kreftceller som lager de defekte proteinene. Vi har allerede identifisert en slik T-cellereseptor fra immunceller til friske blodgivere.

Prosjektet er gjort i samarbeid med Yardena Samuels gruppe ved Weizman instituttet i Israel og Reuven Agamis gruppe ved the Netherlands Cancer Institute.

Les hele artikkelen i Nature (abonnement)

Se flere nettsaker om fremtidens pasientbehandling på Helse Sør-Øst RHF sin temaside