Kullosforgiftning- alvorlige senfølger

Skadene kan bedre seg over tid med god behandling og rehabilitering – men flere får en betydelig nedsatt livskvalitet.

Professor Dag Jacobsen

Under «grottefesten» 29.8 i Oslo ble mange ungdommer forgiftet av kullos som kom fra dieselaggregater brukt til produksjon av strøm til blant annet musikkanlegg. Slik danning av kullos er vanlig ved forbrenning av organisk materiale med lav oksygentilførsel («ufullstendig forbrenning») – slik som i denne grotten eller i andre lokaler (telt, russebusser, festlokaler) ikke planlagt for denne typen strømproduksjon.

Takket være flott innsats fra festdeltagerne med kamerathjelp hvor man fikk transportert de påvirkede/bevisstløse ut av grotten – og solid innsats fra innsatspersonell på stedet og helsepersonellet i sykehus – overlevde alle pasientene og ble beskrevet som «utenfor livsfare».

I kjølvannet av dette har det hos noen dannet seg et inntrykk av at dette ikke var så farlig allikevel – og at andre liknende fester derfor kan planlegges.


Av hensyn til taushetsplikten har Oslo universitetssykehus hvor alle de alvorligste tilfellene ble behandlet, vært restriktiv med ytterligere informasjon om pasientene. I samråd med pårørende til de resterende innlagte pasientene som fortsatt ikke kan gjøre rede for seg selv, ønsker sykehuset allikevel å gå ut med mer utfyllende informasjon om alvorligheten av denne tilstanden. Begrunnelsen for dette er å forsøke å hindre liknende arrangementer i den tro at dette «ikke er så farlig allikevel».

I følge professor i forgiftningsmedisin, avdelingsleder Dag Jacobsen ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, er kullos en farge-/smak-/luktløs gass som tas raskt opp i kroppen. Der forårsaker den en «indre kvelning» via blokkering av oksygentransporten i blodet – og blokkering av bruk av oksygen i cellenes energiproduksjon. Denne siste virkningen er spesielt farlig fordi den skjer i cellenes energisentra (mitokondriene) hvor behandlingsformer rett og slett ikke alltid når frem.

Mest utsatte for denne «indre kvelningen» er cellene i hjernen og i hjertet – kroppens to viktigste organer. I hjertet betyr dette skader som hjerteinfarkt – og i hjernen får man påvirkning av de såkalte kognitive funksjoner (hukommelse, læring, abstrakt tenking). Disse skadene vil kunne bedre seg over tid med god behandling og rehabilitering – men flere får en betydelig nedsatt livskvalitet grunnet dette.

I tillegg til de akutte skadene på hjerne/hjerte vil opptil 1/3 av pasientene som innlegges med slik forgiftning, kunne utvikle såkalte «nevrologiske senskader» som arter seg som hodepine, konsentrasjonsvansker, redusert hukommelse, parkinsonisme med mer. Her finnes foreløpig ingen etablert behandling, men noen tilfelle vil kunne gå tilbake av seg selv.


Eksponering for kullos på improviserte fester slik som i «grotten» kan således føre til meget alvorlige forgiftninger der hjerneskader står sentralt – både i akuttfasen og i form av følgetilstander som kan komme dager etter en forbigående bedring. Sett i ettertid er det nesten et «under» at ikke liv gikk tapt i «grottefesten». Med anslagsvis 200 inne i grotten kunne dette ha blitt den største katastrofen i Norge i moderne tid. Dagens ungdom trenger - mer enn noen tidligere generasjoner – en hjerne uten skader av kullos eller andre toksiske agens.

Dette bør alle unge – og deres foreldre/foresatte – diskutere betydningen av – og avstå fra slike fester. Korona-pandemien med sine krav om å holde avstand, forsterker dette. Denne oppfordringen gjelder også de som i disse tider vurderer utleie av festlokaler som ikke er beregnet for slik bruk.

For intervju, kontakt Professor Dag Jacobsen,
Akuttmedisinsk avdeling, M: 480 61 155