Mål om dobling av kliniske studier

For å vite om medisinsk behandling virker, trenger vi bevis. Da må vi forske. Regjeringen ønsker dobling av kliniske studier innen fem år. 20. mai markerer vi The International Clinical Trials Day – for å løfte frem viktigheten av kliniske studier.

Foto: Shutterstock

​Tekst: A. Stella Kyed Johnsen

Klinisk forskning er nøkkelen til medisinsk utvikling. Dersom vi blir syke ønsker vi naturligvis at diagnostikken er nøyaktig. Dessuten ønsker vi at behandlingen faktisk hjelper og ikke gir oss unødvendige bivirkninger. For å sikre dette, trenger vi håndfaste bevis. Da må det det forskes systematisk over mange år.

Regjeringen har nå et mål om å doble antall kliniske studier i Norge i løpet av 2021-2025.

– I 2019 kom det cirka 120 nye søknader til Statens legemiddelverk om oppstart av kliniske legemiddelstudier, både offentlig finansierte og industristudier. En rimelig tolkning er at dette tallet da bør dobles til nærmere 250 i 2025, sier Jon B. Borgaard, Avd. leder, Avd. forskningsstøtte for kliniske studier (CTU) i Forskningsstøtte, OSS.

Betydelig innsats ved OUS

Det legges ned en betydelig innsats i form av tid og ressurser for å drive kliniske studier ved OUS. Klinikkene har ansvaret for aktiviteten, og OUS kan stille med mange ulike typer analyse- og laboratorietjenester, biobank, radiologi og forskningsstøtte. Det er forskningsenheter i flere av klinikkene, og det er to forskningsposter i OUS, Klinisk forskningspost og Kliniske forskningspost Barn, med spesialistkompetanse og fasiliteter for ta inn pasienter til kliniske studier. Inven2 gir praktisk støtte til oppstart av industristudier. Det er etablert et betydelig apparat for brukermedvirkning, både knyttet til klinikkenes normale drift og til forskning.

– Klinisk forskning sikrer at pasienter får tilgang til ny behandling, og åpner for verdifulle faglige samarbeid for alle som jobber med denne typen forskning. Dette kommer pasienter og ansatte til gode gjennom økt kunnskap om dagens og morgendagens metoder, utviklingstrender og god forskningspraksis, sier Borgaard.

Studiene skal gjøres for og med pasienter og pårørende. De involveres i planlegging og gjennomføring for å sikre at forskningsspørsmålene er relevante, at resultatene blir nyttige og at studien er gjennomførbar. I alle deler av sykehusets virksomhet er brukermedvirkning en forutsetning. For deg som deltar i en studie, sørger studiesykepleiere og studiekoordinatorer for at dine rettigheter ivaretas og at alt det praktiske og administrative tas godt hånd om. Kompetente klinikere har det medisinske ansvaret.

Viktig å fortelle pasienter om kliniske studier

Kliniske studier er helt avhengig av å finne pasienter som vil delta i studiene.

– Forskere trenger flere forsøksdeltakere/pasienter, og vise versa. Bredest mulig deltakelse fra mange deler av samfunnet er med på å sikre at forskningsresultatene blir representative, forklarer Borgaard.

Det vanlige er at helsepersonell på sykehus er kjent med hvilke studier som pågår og fortløpende spør aktuelle pasienter om de ønsker å delta.

Som en del av informasjonen om den aktuelle behandlingen du mottar, kan du se alle åpne relevante studier knyttet til din behandling fra sykehusene i hele Norge. Se Behandlinger og undersøkelser A-Å på våre nettsider.

– For mange sykdomsgrupper gir deltakelse i en klinisk studie muligheter for å få behandling som ennå ikke er tatt i bruk rutinemessig. Er du pasient eller pårørende kan du gjerne spørre om aktuelle kliniske studier både på sykehuset og hos fastlegen, oppfordrer Borgaard.

Historiens første kontrollerte kliniske studie?

Mennesker har alltid forsøkt finne midler mot sykdom og helseplager. Et godt dokumentert forsøk startet 20. mai 1747. James Lind, offiser i den britiske marine, ønsket å finne en behandling mot skjørbuk. Sykdommen var et stort problem for den britiske flåten. Mannskapet ble slappe, fikk blødninger, kroppen hovnet opp, og tenner løsnet. Uten behandling er sykdommen dødelig, og skjørbuk tok livet av opptil halvparten av mannskapet på lange reiser.

Studien viste at citrusfrukter kurerte skjørbuk. Dette fikk stor betydning for helsen til engelske sjømenn. Helt opp til våre dager har de fått servert limejuice eller tilsvarende om bord på båter. Senere fant man at det var askorbinsyre, C-vitamin, som kurerte skjørbuken.

Fakta:

  • Regjeringens mål er å doble antall kliniske studier i Norge i løpet av 2021-2025.
  • Dette står beskrevet i Nasjonal handlingsplan for kliniske studier som beskriver Regjeringens visjon og politikk for kliniske studier.
  • Dokumentet er utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i januar 2021.
  • Ikke alle kliniske studier er legemiddelstudier. Det er også studier med medisinsk utstyr, og studier der man sammenlikner ulike metoder, feks kirurgi, eller psykiatri. 
  • OUS har om lag 1600 forskningsårsverk totalt, internt og eksternt finansiert, inkludert støttefunksjoner. Av dette estimeres rundt 400 årsverk til støttefunksjoner. Dette gjelder all forskning ved OUS, både kliniske studier og annen type helseforskning (translasjonsforskning, registerstudier osv).

Les også: Må mobilisere for studier på medisinsk utstyr – Inven2

Les mer om fremtidens pasientbehandling: https://www.helse-sorost.no/regional-utviklingsplan-2035