Mange små barn behandles årlig for alvorlige brannskader

Ulykkestallene viser at så mange som 70 barn i året må få behandling på Oslo universitetssykehus for alvorlige brannskader. Små barn fra minoritetsspråklige familier er overrepresentert.

Bilde av skåldeskadet barn
SKÅLDESKADE: Her får et lite barn behandling etter å ha blitt kraftig skåldeskadet. Foto: OUS, Barnekirurgisk avd.

Lærings- og mestringssenteret - barn og unge (LMS-barn og unge) og Barnekirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål, har i en årrekke tilbudt minoritetsspråklige familier kurs i å forebygge skader og ulykker i hjemmet.

De som ikke behersker norsk

Faglig leder ved LMS-barn og unge, Hilde Berge, forklarer at målgruppen først og fremst er de familiene som ennå ikke behersker det norske språket. Det er selvsagt ikkee snakk om en homogen gruppe, men her er det mye å lære for mange.

- Svært få av minoritetsspråklige familier er vant til å tenke sikkerhet med hensyn til innredning eller organisering av kjøkkenet, så vi mistenker at det ikke er mye som skal til for å forebygge mange brannskader og andre ulykker i hjemmet, sier Berge.

- Vi har fokusert mest på brann- og skåldeskader de siste årene, fordi det er flest av slike skader og ikke minst for at dette rammer barnet hardt og påfører hele familien sorg, smerte og lidelse.

Bilde av skadeskåldet barnearm
VARMT VANN: Brannsår etter å ha blitt skåldet av varmt vann. Foto: OUS, Barnekirurgisk avd.

I møte med minoritetsspråklige kvinner

 Hilde Berge, forteller at i møte med minoritetsspråklige kvinner kommer det ofte frem helt uventede erfaringer.

- For svært mange i målgruppen er det mye som tyder på at det meste av de vi forteller, er nytt. Svært mange mødre forteller om vonde opplevelser fra barndommen og det er alltid mange ‘kjerringråd’ som råder, noe som gjelder både 1. og 2. generasjons innvandrermødre.  

Kunnskapen rundt hvordan behandle skåldingsskader er nesten alltid feil eller mangelfull.

Dette underbygger hvor viktig det er å holde forebyggende kurs for minoritetsspråklige familier i Norge, gjerne tilrettelagt eksempelvis med tolk til stede.

- Det er var omtrent ingen som foreslo vann som ‘middel’ ved brann –og skåldingsskader, mens tannkrem og ketchup var en gjenganger, forteller Berge.

Minoritetsbarn er overrepresentert

Overlege Ine T. Mørk, ved avd. for plastikk og rekonstruktiv kirurgi, OUS, forteller at de årlig får inn cirka 70 barn.

- Barna har hovedsakling skåldingsskader, 80 prosent av skadene skyldes at barnet har fått te eller kaffe over seg, og skaden er stort sett skjedd i hjemmet, forteller Mørk.

Mørk forklarer at minoritetsbarn er overrepresentert, men at det største problemet med disse barna er at de ofte ikke blir nedkjølt når skaden er skjedd.

Foreldrene har rett og slett ikke nok informasjon eller erfaring med hva de bør gjøre når skaden er der.

Påsmurt ketsjup og tannkrem

Svært mange barn kommer med alvorlige skåldeskader etter å ha fått varm te, kaffe eller kokt vann over seg.

- Dessverre har barnet heller blitt påsmurt krem enn at skadeområdet er nedkjølt, og vi har til og med sett barn som har blitt innsmurt med tannkrem.

Overlege Ine T. Mørk forklarer at en kopp te/kaffe kan føre til svære skader.

- De barna som kommer inn med brannskader må minst en gang i narkose for at vi skal kunne behandle dem.

Holdt kurs i Aalborg

Nylig representerte Hilde Berge fra LMS-Barn og unge og hennes kollega Inger-Lise Bråtelund, sykepleier ved Barnekirurgisk avdeling, Oslo universtitetssykehus, på en stor konferanse i Aalborg.

Hilde Berge og Inger-Lise Bråtelund
INTERNASJONAL KONFERANSE: Hilde Berge og Inger-Lise Bråtelund representerte OUS i august. På stand forklarte de om det forebyggende sikkerhetskurset som tilbys minoritetsspråklige familier for å unngå ulykker i hjemmet, som skåldingsskader. Foto: LMS-Barn og unge, OUS

- Målet vårt var selvsagt å spre viktig informasjon og dele våre egne erfaringer, nemlig at forebyggende kurs fungerer!

Nordiske Folkesundhedskonference i Aalborg.

Hva som bør gjøres når barnet blir skåldet

Mørk og Berge mener begge at det er viktig å formidle følgende:

20 minutters nedkjøling i 20 graders vann. IKKE iskaldt vann men kaldt lunkent vann!

Ved store skader er det større fare for nedkjøling, spesielt hos barn, slik at det er viktig å kun kjøle ned det området som er skadet, ikke HELE barnet.

- Barnas hud tåler mindre enn voksen hud, og det trenger ikke være kokende vann for at det skal bli store skader, sier Mørk.

Noen eksempler på hvordan ulykker i hjemmet kan skje:

  • Barnet klarer å få tak i en kopp med varm kaffe eller te som man tror er satt på en trygg plass, barnet velter koppen med varmt innhold over seg
  • Barnet klatrer på komfyr ved å stå på døren til stekeovnen
  • Velte kasserolle fra komfyr
  • Velte presskanne
  • Ledning til kaffetrakter trekkes/vannkoker trekkes ned
  • Barn med under matlaging, spesielt for innvandrere
  • Uhell i bil - varm drikke på termos
  • Rett-i-koppen
  • Kommer hjem fra skolen uten voksne
  • Tekopp velter ved leksegjøring

Etter flere år med forebyggende kursing av minoritetsspråklige familier ønsker nå LMS-Barn og unge med leder Hilde Berge i spissen, å videreutvikle tilbudet. Hun har mange gode ideer rundt dette, men kort sagt handler det om å få etablert en visningsleilighet.

- Der alt er på stell inne sikkerhet.

BoBra-huset (visningsleilighet)

Berge sier at dette kan være et sted med informasjon om sikkerhet, førstehjelp, hygiene, kildesortering og så videre.

- Ved hjelp av kursopplegg vil leiligheten kunne styrke bo-evnen hos utsatte grupper og bidra til å bryte en negativ spiral av blant annet dårlig boforhold, dårlig helse, flere barneskader og lite deltagelse i samfunnet, forklarer Hilde Berge.

- Dette er veldig kort sagt om et glimrende prosjekt som fortsatt bare er teori!

Her kan du lese mer om hvordan brannskader hos barn behandles ved Oslo universitetssykehus.