Morsmelk er supermat for nyfødte

I følge helsetidsskriftet The Lancet dør 800.000 barn hvert år som følge av manglende morsmelk. I august ble verdens ammeuke markert i over 170 land.

Raj Bala (til høyre) er ammeveileder på Mahila Chikitsalya Hospital I Jaipur, hvor OUS har deltatt i etableringen av melkebank. Foto: Eilertsen/OUS

​Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming fra barnet er nyfødt til det er seks måneder gammelt - og at man gjerne fortsetter å amme til barnet er to år gammelt. Dette er spesielt viktig i fattige land. 

-Morsmelk styrker immunsystemet og beskytter mot infeksjoner, så for hvert barn som slipper morsmelkerstatning-, ku- eller geitemelk øker sjansen for å overleve, sier leder av melkebanken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Anne Grøvslien.

Grøvslien bistår også indiske helsemyndigheter i arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for etablering av  melkebanker i India.

Morsmelk er supermat for nyfødte som har en vanskelig start på livet. Og dem er det mange av. I regionen Rajasthan bor det 70 millioner mennesker, og spedbarnsdødeligheten er høy. Mange gifter seg og blir gravide allerede ved 15-16 års alder og får i gjennomsnitt 8-10 barn.

Markering av verdens ammeuke i Jaipur

I Jaipur jobber to norske sykepleiere ansatt ved Seksjon for internasjonalt samarbeid, OUS. Denne uken har det vært et ekstra fokus på morsmelk og amming.

-Leder av melkebanken på sykehuset Mahila samt en barnelege ved JK Lone Hospital har undervist og besøkt de ulike enheten på sykehusene for å øke fokus på ammingens fordeler og ammeveiledning, forteller sykepleier Reidun Nordbach fra Jaipur. Det var lagt opp til dialogbasert undervisning med aktiv deltakelse av sykepleierne på enhetene. I ettertid skal det henges opp plakater i hensikt å øke kunnskap og forbedre veiledning. I tillegg til undervisning for ansatte, var det ammeundervisning for mødrene på avdelingen hvor vi jobber.

I juni 2016 besøkte representanter fra OUS Jaipur for å følge opp prosjektsamarbeidet. På bildet over er de samlet sammen med noen av de ansatte ved melkebanken på Mahila Chikitsalya Hospital.
Bakerst fra venstre: Frøydis Marie Viberg (enhetsleder, Nyfødtintensiv avdeling, Rikshospitalet), Kristin S. Hanche-Olsen (seksjonsleder, Seksjon for internasjonalt samarbeid), Kirsti Haaland (overlege og neonatolog, Nyfødtintensiv avdeling, Ullevål) og Reidun Nordbach (prosjektsykepleier, Seksjon for internasjonalt samarbeid, stasjonert i Jaipur). Foran til venstre: Nisha Sheemar (prosjektsykepleier, Seksjon for internasjonalt samarbeid, stasjonert i Jaipur).  Foto: Eilertsen/OUS

Tidlig amming etter fødsel og overlevelse

Ferske tall fra UNICEF viser at 77 millioner barn over hele verden ikke blir ammet i løpet av den første timen etter fødselen, og dette kan være avgjørende for barnets overlevelse.

Tidlig amming er viktig både for å få i gang morens melkeproduksjon og for å stimulere barnets sugerefleks. Går det for lang tid kan det være vanskelig eller for sent å få i gang melkeproduksjonen.

Fordelene ved amming er spesielt store i land uten tilgang til rent vann og god helsehjelp.

  • Morsmelk er hygienisk og krever ingen koking av flasker
  • Morsmelk er gratis mens morsmelkerstatning er kostbart
  • Liten tilgang til rent vann utgjør fare for sykdom ved bruk av morsmelkerstatning
  • Under amming blir deler av morens immunforsvar overført til babyen. Dette reduserer faren for sykdom og smitte.
  • Barn som ammes over en lengre periode er mindre syke og dør sjeldnere enn barn som bare ammes over en kort periode, eller ikke i det hele tatt.