Multippel sklerose og toppidrett

Kan vi lære av toppidretten for å måle bevegelse til å måle fysisk funksjonsevne hos MS pasienter?

Professor Elisabeth Celius

D​agens metoder for å vurdere fysisk funksjonsevne hos pasienter med MS har store begrensninger. Kan vi lære noe av toppidretten som å studere aktivitetsmønstre? Hvordan kan ulike teknikker gjøre at de kan vinne nødvendige sekunder, tideler eller hundredeler som igjen gjør at de slår konkurrentene?

Prosjekt «AutoActive»

Over 10.000 lever med multippel sklerose (MS) i Norge i dag. Sykdommen debuterer vanligvis hos unge voksne mellom 20 og 40 år.

Selv om vi med moderne MS-behandling har som mål at de fleste skal unngå å utvikle vesentlig funksjonsnedsettelse, er det mange som lever med sykdommen og med varierende grad av handikap i dag.

Fysisk aktivitet er sunt for alle, og vi vet at både styrketrening og kondisjonstrening er gunstig for MS-pasienter.

analyseverktøy

Analyseverktøy

Prosjektet som har fått navnet «AutoActive» og er et samarbeid mellom SINTEF, MS-forskere på OUS, Hakadal MS-senter, Senter for Toppidrett ved NTNU, Olympia¬toppen og Gruppe for digital signalbehandling og bildeanalyse ved Universitetet i Oslo.


Prosjektet «AutoActive» skal bruke teknologi som er utviklet for å måle bevegelse hos toppidrettsutøvere til å få en mer nøyaktig undersøkelse av fysisk funksjon og for å kunne måle endringer over tid hos MS-pasienter.


Nøyaktige data både om bevegelsesmønster og generell aktivitet

- I MS-studier måler vi grad av handikap på en skala fra 0 til 10 (fra helt frisk til død). Dette er en veldig grov vurdering og vi kan vanligvis ikke si noe om små endringer over kortere tid.  Målet med AutoActive er derfor å bruke ulike sensorer som festes på kroppen og kombinere denne informasjonen slik at vi få mer nøyaktige data både om bevegelsesmønster og generell aktivitet, sier professor Elisabeth Gulowsen Celius.

 professor Elisabeth Gulowsen Celius.

Professor Elisabeth Gulowsen Celius. Foto: Nina E. Gausdal Try

I toppidretten dreier det seg om å studere aktivitetsmønstre og se om ulike teknikker gjør at de kan vinne de nødvendige sekunder, tideler eller hundredeler for å slå konkurrentene. For å måle dette bruker de videoopptak og sensorer festet på kroppen. I «AutoActive» tester de ut hvilke kombinasjoner av de ulike sensorene som gir den beste beskrivelsen av bevegelsene.

- De fleste av MS-pasientene bryr seg ikke om hundredeler, men hvis analyse av bevegelsesmønsteret kan hjelpe til justering av teknikk og målrettet trening av visse bevegelser, kan resultatet bli bedre gangmønster, bedre balanse og kanskje også raskere gange. Vi vil altså bruke samme teknologien som utvikles i toppidretten og overføre den til MS-pasientene, sier Celius.

Målet er en egen app

Pilot-testing har foregått på MS-senteret i Hakadal og nå skal de også teste pasienter på Ullevål.

- Vi ser allerede fra testingen at vi får mye mer detaljert informasjon om bevegelsesmønsteret, og ved gjentatt testing ser vi at vi kan registrere endring som følge av målrettet trening, sier Celius.

Tilbakemelding om bedring er viktig for motivasjonen i treningsarbeidet, og manglende bedring kan brukes til justeringer av treningen. Etter hvert ønsker de også å samle informasjonen i en App slik skal både idrettsutøvere og pasienter skal kunne hente ut informasjon selv og bruke det i treningsarbeidet.

Kan trenere, nevrologer og fysioterapeuter erstattes?

Målet er ikke å gjøre noen overflødige, men finne et verktøy som mer presist kan måle fysisk aktivitet og utholdenhet over tid og som kan være et hjelpemiddel for både toppidrettsutøvere, pasienter, trenere og helsepersonell i hverdagen. Kanskje kan dette også bli et hjelpemiddel for å følge pasienter som deltar i ulike studier over tid og gi mer presis informasjon enn det dagens grove målemetoder gir. De siste 25 årene har det skjedd enorme fremskritt når det gjelder behandling av MS med medikamenter. Fortsatt er det mange som lever med sykdommen og som har ulike fysiske utfordringer.

- Oppslutningen så langt har vært meget god når vi har spurt pasienter om å delta i testingen, mange uttrykker stor glede over at vi også fokuserer på hvordan de kan bedre hverdagen gjennom målrettet trening, sier Celius.

Noen av deltagerne i prosjektet

Bilde: Noen av deltagerne i prosjektet – her overlege Pål Berg-Hansen (OUS), overlege/professor Elisabeth G. Celius (OUS), professor Øyvind B. Sandbakk (NTNU Senter for toppidrettsforskning), overlege Stine Marit Moen (MS-senteret Hakadal) og fysioterapeut Thomas Dahl Klyve (MS-Senteret Hakadal).


Lese mer om prosjektet på Sintef.no