Nå kommer felles basisopplæring for LIS

Leger i spesialisering (LIS) skal gjennom en felles basisopplæring i det som kalles felles kompetansemoduler (FKM). Videre skal LIS i fast stilling gjennomføre et forbedringsarbeid med krav til dokumentasjon. Dette ble vedtatt av styringsgruppa til prosjektet, Ny LIS i OUS den 19.6.

Foto: OUS, bildebasen. Felles kompetansemoduler skal gi alle spesialitetsutdanninger en felles basiskunnskap.

​Felles kompetansemoduler skal gi alle spesialitetsutdanninger en felles basiskunnskap. Innføring av felles læringsmål i de felles kompetansemodulene er en av de store endringene for Ny LIS i OUS.

I siste styringsgruppemøte før sommerferien ble det vedtatt å videreføre prinsippet om felles læringsaktiviteter, men med lokale tilpasninger for å oppnå disse læringsmålene som gjelder for alle spesialitetsutdanninger, selv om noen har mindre direkte pasient- og pårørendekontakt enn andre.
Videre besluttet styringsgruppa at LIS som har fast ansettelse skal delta i et forbedringsarbeid.

– Dette blir viktig for senere å lede eller delta i forbedringsarbeid i sin kliniske praksis.   Forbedringsarbeidet i LIS-utdanningen skal ta utgangspunkt i et reelt behov for forbedring der LIS arbeider og skal involvere lokal ledelse og andre faggrupper der dette er nødvendig, forteller prosjektleder i Ny LIS i OUS, Elisabeth Søyland.

Godt levert i arbeidsgruppene

For å arbeide med læringsaktiviteter knyttet til læringsmålene ble klinikkene delt inn i arbeidsgrupper innen de 43 spesialitetene OUS har ansvar for. Noen spesialiteter er i flere klinikker. Her ble det dannet en gruppe per klinikk. Noen valgte å samarbeide og LIS-prosjektet mottok 31 svar.

Arbeidsgruppene la stor vekt på at læring innenfor felles kompetansemodulene må skje i nær tilknytning til klinisk praksis.

– De faglige læringsmålene for hver spesialitet omfatter også en del tema innenfor de felles kompetansemodulene. Der dette er tilfelle anbefaler vi ikke å utvide med nye isolerte læringsaktiviteter, men at tema i de felles kompetansemodulene knyttes inn i undervisningen til de faglige læringsmålene. Eksempler på dette er tverrfaglige møter, multidisiplinære team møter (MDT), morbiditet- og mortalitetsmøter (MMM), klinisk etisk komite, pasientsikkerhetsmøter, brukerråd og liknende. I tillegg kommer refleksjon i forbindelse med klinisk praksis som en viktig læringsarena, forteller Søyland.

Under arbeidet ønsket prosjektgruppa å knytte arbeidsgruppene sammen for gjensidig inspirasjon.

– Derfor arrangerte vi et seminar på Soria Moria. Her fikk prosjektgruppen god dialog med arbeidsgruppedeltagere og innsikt i hvordan klinikkene vurderer de ulike læringsformene. Arbeidsgruppene har gjort en stor jobb i arbeidet med læringsaktiviteter og har levert godt. Dette har vært svært viktig for fremdriften i prosjektet, forteller Søyland.

Sammen med klinikkene har prosjektgruppen funnet gode aktiviteter knyttet til de 24 læringsmålene i utdanningens del 2 og 3. Det er i alt 74 læringsmål i de felles kompetansemodulene der hoveddelen ligger i LIS 1. Aktiviteter til del 1 er definert og brukes allerede til LIS 1, mens del 2 og 3 starter opp i 01.03.19.

Fakta om felles kompetansemoduler

Temaene i felles kompetansemoduler:

    • Etikk
    • Forskningsforståelse
    • Kommunikasjon
    • Kunnskapshåndtering
    • Kvalitet- og pasientsikkerhet
    • Lovverk
    • Pasient- og brukermedvirkning
    • Pasient- og pårørendeopplæring
    • Lovverk
    • Samhandling

Læringsformene vurdert for ulike læringsmål:

    • E-læring
    • Gruppeveiledning
    • Individuell veiledning
    • Internundervisning
    • Refleksjonsnotat over praksis
    • Kurs
    • Simulering
    • Prosjektoppgave
    • Selvstudium
    • Klinisk tjeneste
    • Web-basert feedback