Når barnets sykehushverdag deles i sosiale medier

Foreldre velger stadig oftere å eksponere egne barns sykehushverdag i sosiale medier. Hvilke konsekvenser fører det med seg at foreldre velger å blogge om barnets sykdom?

 

​Etter å ha arbeidet side ved side i flere år på Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, bestemte Kristian Kjærnes og Hilde Silkoset seg for å ta videreutdanning i barnesykepleie sammen i 2014-2015.

Studiesamarbeidet fungerte så godt at de endte opp med å skrive masteroppgaven sammen også:

Når barnets sykehushverdag deles i sosiale medier

Hilde Silkoset, som har jobbet som sykepleier og fagutviklingssykepleier ved barnemedisinsk avdeling på Rikshospitalet fra 1996, jobber nå som praksisveileder for videreutdanningen i barnesykepleie ved Høyskolen i Oslo og Akershus. I tillegg er hun fasilitator for medisinsk simulering ved utdanningssenteret/Akuttklinikken OUS.

- Motivasjonen for masteroppgaven var at vi har sett en stadig økende tendens til at foreldre velger å eksponere egne barns sykehushverdag i sosiale medier, forteller Silkoset.

Kristian Kjærnes har jobbet som sykepleier fra 2009 og jobber nå som fagutviklingssykepleier på Avdeling for Barnemedisin og Transplantasjon på Barne- og ungdomsklinikken.

  • Vi begynte å lure på hvilke konsekvenser det fører med seg at foreldre velger å blogge om barnets sykdom.

Barn innlagt på sykehus

For første gang i Norge er barnesykepleiere intervjuet om foreldre som eksponerer egne barn og sykehushverdagen deres i sosiale medier.

Her drøftes den interessante problemstillingen:

«Hva er barnesykepleieres erfaringer med og synspunkter om foreldre som eksponerer egne barn innlagt på sykehus i sosiale medier?»

Studien, basert på kvalitativ metode med utforskende design, ble utført ved hjelp av fokusgruppeintervjuer.

Noen av svarene Kjærnes og Silkoset fikk fra intervjuene var at foreldre som eksponerer barna gjør det for å få positive tilbakemeldinger fra omverdenen.

Barnesykepleierne fra fokusgruppeintervjuet opplever at foreldre får støtteerklæringer ved å kommunisere gjennom sosiale medier og dette kan komme mammaen og pappaen til gode – og ser man stort på det så gagner det igjen barnet, forklarer Kristian Kjærnes. 

 Eksponering av barnet

Kjærnes og Silkoset spørsmålet stilte spørsmålet «hvilke synspunkter har barnesykepleierne om konsekvensene av at foreldrene eksponerer barnet i sosiale medier?»

Resultatene viste at foreldrene ikke ser at det de gjør, kan få skadelige konsekvenser for barnet.

 Eksempler på hvordan det kan være skadelig for barnet:

  • Bilder lagt ut på nettet blir der for alltid og kan misbrukes.
  •  Barnet blir blottstilt og diagnosen offentliggjort.
  • Barnet kan bli et "varemerke", en salgs reklamekampanje for diagnosen, for   eksempel for å samle inn penger til behandling eller andre syke barn.
  • Kan bli sterkt for barnet å lese foreldrenes blogger når det blir eldre.
  • Barnet har ofte ikke mulighet til å si nei fordi det er sykt, eller for ung/ ikke kognitivt adekvat til å forstå hva det innebærer å samtykke.

 Sykepleieren og sykepleien

Barnesykepleierne ble også spurt om: «Hvilke synspunkter har dere om å ha ansvar for barn dere vet det blogges om?»

  •  «Man kan vegre seg for å ha ansvar for barn det blir blogget om» 
  • «Det kan skape usikkerhet hos sykepleieren og man blir gående og tenke på hvordan man gjør ting. Lekenheten forsvinner i samhandling med barnet».
  • «Det å vite at man blir filmet gjør noe med en, en blir forsiktig med uttalelser og sånt».

Resultatene viser at barn/foreldre-barnesykepleierforholdet kan bli påvirket negativt når foreldre eksponerer barnet i sosiale medier.

Barnets rettigheter:

  • Personopplysninger som gjelder barn, skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste»  (personopplysningsloven §11 tredje ledd)
  • Foreldrene har samtykkekompetanse på vegne av barnet inntil det er 15 år, og er dermed de som avgjør hva som publiseres i sosiale medier (Datatilsynet, 2015)

 Helsepersonells rettigheter:

Bilder og film kan ikke publiseres eller distribueres uten den avbildedes samtykke (åndsverksloven § 45c) 

Det er imidlertid  tre viktige unntak fra denne regelen:

  1. Hvis bildet har aktuell og allmenn interesse, altså hvis bildet anses å ha en nyhetsverdi.
  2. Personen ikke er hovedmotivet Hvis man står bak hovedpersonen på bildet, risikerer man å kunne bli publisert uten å bli spurt.
  3. Hvis man er en del av en forsamling.