​Livet til Tonje begynte med at moren hennes reddet henne fra krybbedød, bare fem måneder gammel ble hun funnet livløs i babysengen. Tonje ble fraktet til sykehus i ambulanse og lå i koma i ni timer. Oksygenmangelen førte til en alvorlig komplisert epilepsi-diagnose.

Anfallene begynte i tre-årsalderen 

Epilepsien førte til daglige anfall fra tre-årsalder, men for at Tonje skulle få utviklet språket ventet legene med å operere henne for epilepsi til hun var seks år gammel. 

- Etter operasjonen har det blitt verre, for jeg har fått krampeanfall i tillegg, men operasjonen måtte gjøres, hvis ikke ville språket mitt forsvinne.

- Jeg kom meg ganske fort på beina, har familien min fortalt, og jeg var på rehabilitering på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i noen uker. Det var jo en kjedelig sommer, men familien min var hos meg og vi fant på mye gøy. 

Her kan du lese mer om kirurgisk behandling av epilepsi ved Oslo universitetssykehus.

Vanskelige år på barneskolen

Det begynte å bli vanskelig for Tonje i femte klasse. Hun forteller at hun alltid har vært en guttejente, og alltid hatt flest guttevenner.

- Da de andre jentene begynte å interessere seg for disse guttene, ble jeg et problem for dem. - De baksnakket meg, sendte lapper og kastet snøball, jeg hadde konstant vondt i magen og fryktet å gå på skolen, minnes Tonje.

På jenterommet

Det foreldrene til Tonje ikke visste var at på jenterommet, der skjedde det ting som ikke burde skje. Tonje satt under dynen i sengen og kuttet seg med en papirkniv.

- Smertene forsvant litt når jeg skadet meg, forteller hun, - jeg skrev lapper til mamma og pappa som jeg la på toppen av trappen.  

På lappene hadde Tonje skrevet at hun ikke ønsket å leve mer.

Byttet ungdomsskole

Ungdomsskolen ble lettere for Tonje fordi det var mulig å bytte skole. Hun fikk et bedre miljø og mobbegjengen gikk på den andre skolen. Noen fine år husker hun.

Mobbingen ble verre

Etter ungdomsskolen tror nå Tonje Granmo at mobbingen har gitt seg, og at mobberne har blitt litt mer voksne og blitt mer bevisst på at mobbing er galt. Men på videregående begynte problemene igjen, der flere kjente navn var å lese i klasselisten.

- At mobbingen skulle bli så ille, det hadde jeg ikke trodd.

- Jeg bet tenna sammen - og det føltes som om hele verden falt i grus. Jeg ble veldig skuffet, de var akkurat like ille, om ikke verre.

- Mobberne kastet ting på meg som snus, viskelær i små biter. De gjorde det da vi så på film fordi det var mørkt. De skulle ha noe på meg hele tiden. Jeg fikk også med meg hatbrev hjem.

Folkehøyskole og UiO

Tonje kjempet seg gjennom videregående skole og var fast bestemt på at hun ville vekk fra Hedmarken og søkte på folkehøyskole i Bergen.

Allerede på denne tiden var Tonje en samfunnsengasjert jente som ville ut og forandre på urettferdighet. Hun meldte seg inn som medlem av AUF - Arbeidernes ungdomsfylking i Hedmark.

Etter folkehøyskolen i Bergen søkte Tonje Granmo seg til Universitetet i Oslo for å studere italiensk. Hun bosatte seg i en lelighet på Grünerløkka i Oslo.

Utøya

Nå var hun også blitt politisk nestleder i AUF, Hedmark, og skulle egentlig på Utøya fredag 22. juli, 2011.

- Jeg var hjemme i leiligheten og pakket for å reise til Utøya da det smalt i Regjeringkvartalet.

I alt kaoset som fulgte bestemte Tonje at hun ville følge nyhetsbildet og utsatte avreisen til Utøya.

Mistet 14 venner

Så kom det informasjon om hendelsene på Utøya. Tonje får telefoner fra journalister som forteller henne hva som skjer fortløpende. - Slik fikk jeg delvis informasjon om hvem som var drept og hvem som var i sikkerhet. Den dagen mistet jeg 14 venner i AUF.

Store psykiske reaksjoner

Klokken 23.30 den 22. juli, 2011, klappet Tonje sammen, men hun fikk ikke krisehjelp der og da.

- Siden jeg som en av mange ikke var på Utøya måtte jeg ta kontakt med psykolog på egen hånd.

Men det skulle ikke være så lett. Etter tre måneder med store søvnproblemer og stor sorg måtte Tonje innse at dette klarte hun ikke selv. - Jeg hadde mareritt om at vennene ble skutt av Breivik og at jeg ble jaktet på og skutt selv.

Fikk psykolog gjennom skolehelsetjenesten

Som student ved UiO fikk hun time til psykolog via skolehelsetjenesten. Det tok to måneder fra hun fikk time til hun våget å trå over dørterskelen til psykologen.

 - Ja, det tok to måneder før jeg klarte å gå inn døren - og jeg hadde snudd i døren flere ganger før, denne gangen kom jeg meg inn og jeg gråt sammenhengende i to timer, husker Tonje.

- Psykologen jeg kom til var kjempeflink og jeg har gått der i flere år. Jeg har hatt noen opphold, men når forsidene med Breivik møter meg i fleisen, som det gjør stadig vekk, da må søke hjelp hos psykolog igjen.

Engasjement og verv 

Det store engasjementet til den unge hardt prøvede jenta fra Hedmark lar seg ikke stoppe.

- Som nittenåring ble jeg styreleder i Norsk Epilepsiforbunds Ungdom og var det i seks år før jeg gikk til Mental Helse Ungdom Oslo hvor jeg fikk verv som endte med Ungdomsrådet OUS. I fjor ble jeg leder av Brukerrådet i BUPA, Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling, OUS.

- Jeg er glad i å engasjere meg og når jeg endelig er bedre så ville jeg hjelpe andre. Det var derfor jeg sa ja til å sitte i diverse verv. For å gjøre sykehusopphold bedre for oss unge og for at vi skal bli hørt.

Foruten å være leder av Brukerrådet i BUPA ved OUS, sitter hun også i Utvalg for Psykiatrisk Kompetanseheving ved BUP Syd (på Mortensrud). Tonje Granmo har også andre verv innenfor organisasjonslivet og i politikken.

Hva folk sier

En av de tingene som Tonje reagerer på er hvordan en snakker til en som har det vanskelig. 

- Jeg har begynt å gi litt blaffen, jeg har alltid sagt til folk at jeg har det bra når jeg blir spurt om det.

- Men nå sier jeg akkurat hva jeg vil, jeg sier nei, hvis jeg ikke har det bra!

Tonje forteller at da folk kom og sa til henne: "Jeg vet hvordan du har det."

Da ble hun til slutt så sint at hun sa: "Jeg vet hvordan du har det, å vet du det? Har du 14 venner som har blitt drept av en gal mann? Nei, du vet ikke hvordan jeg har det!"

Gode råd fra Tonje til unge som er syke

• Du har lov til å ha en dårlig dag.
• Prøv å ikke bry deg om andre som bare tenker negativt, de får deg oftere nedfor enn opp.
• På gode dager hjelper det å trene og du vil få mer energi som gjør dagen bra.

Gode råd til foreldre/familie/søsken til de unge som er syke

• Hør på hva barnet/ungdommen din sier og prøv å forstå.
• Hvis du ikke forstår, vær ærlig og si det.
• Det verste du kan si er fraser som: " "Jeg skjønner hvordan du har det". Eller, "du kan ikke si sånt." "Du skal være glad du er her."
• Bare vær der før søsteren din/ungen din.
• Spør hvordan hun/han har det hvis du virkelig bryr deg.

Her kan du lese mer om behandlingstilbud til Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling, BUPA, på Oslo univetsitetssykehus. Her kan du lese mer om Ungdomsrådet ved Oslo universitetssykehus.