Nordisk konferanse om søvn

Holmenkollen mai 2019

Behandling av søvnproblemer med eller uten medisiner? Hvordan behandle Kleine-Levin syndrom (KLS) og narkolepsi? Hva er circadian rytme, og hvordan skårer man søvn? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt da delegater fra 20 land møttes da den 18. nordiske søvnkonferansen ble arrangert i Oslo.

foto av quiz mellom de forskjellige landene
Quiz om søvn ble arrangert før middag. Danmark og USA stilte også med lag. Foto: Marit Skram.

Cirka 250 personer fra mer enn ti land, blant annet Estland, USA, Portugal og Italia i tillegg til de nordiske landene, deltok på den Nordiske søvnkonferansen. Her ble det diskutert og lagt frem forskjellige aspekter ved søvn og søvnsykdommer de tre dagene konferansen varte. For oversikt over alle de ca 60 innleggene, se nettsiden til konferansen, der fullt program er tilgjengelig

Norsk Forening for Søvnmedisin (NOSM), en interesseorganisasjon for helsepersonell og forskere som arbeider med søvn, arrangerte konferansen i samarbeid med NevSom. Flere av NevSoms ansatte holdt innlegg de tre dagene konferansen varte.  PS for faktaboks om ord og uttrykk nederst i teksten.

Første kveld var det en høytidelig mottakelse i Oslo rådhus, der varaordfører Kamzy Gunaratnam ønsket velkommen.

 

Kamzy Gunaratnam ønsker velkommen og til lykke med konferansen

Mottakelse i rådhuset: Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam ønsker velkommen og til lykke med konferansen. Foto: Marit Skram.

 

Keynote speakers:

En keyonte speaker er spesielt inviterte foredragsholdere som er anerkjent ledende i sitt felt. Konferansens tre keynote speakers var Bjørn Bjorvatn, Erlend Nagelhus og Jonathan Wisor.

Hva skjer i hjernen når vi sover, og hva skjer i den når vi ikke får sove?

Dette er spørsmål Jonathan Wisor er opptatt av. Han er en ledende forsker på søvn, til vanlig professor ved Washington State University, men i disse dager har han et gjesteprofessorat ved Universitetet i Bergen (UiB), så her er det gode muligheter for interesserte for å få tak i ham. Hans foredrag “Dopamine and adenosine in sleep regulation: Biology and therapeutic applications” belyste utskillelse og regulering av dopamin og adenosin, viktige signalsubstanser i hjernen med betydning for søvn og våkenhetsregulering. Videre hvordan koffein og medikamentet modafinil (et medikament brukt i behandling av hypersomnier) påvirket denne.

Foto av Jonathan Wiser

Jonathan Wisor, professor og nevrofysiolog fra University of Washington, USA, søvnforsker som for tiden har han et gjesteprofessorat ved UiB (foto Marit Skram).

Hjernens gliaceller (støtteceller) og deres rolle i søvn og våkenhet (Roles of glial cells in sleep)

Erlend A. Nagelhus, professor ved seksjon for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, holdt foredrag om hjernens gliaceller (støtteceller), med fokus på astrocytter, og deres funksjoner i våkenhet og søvn. Tidligere antok man at disse cellene kun var støtteceller, mens man nå vet at de har en langt mer aktiv rolle i hjernenes kommunikasjonssystem. Aktiviteten i disse cellene varierer med grad av våkenhet, og også ulike søvnstadier. Gliaceller har en viktig funksjon for rensing av hjerne for avfallsprodukter, det såkalte glymfatiske system som er mest effektivt under søvn. Mekanismen for denne renseprosessen er ennå ikke fullt forstått.

 

Foto av Erlend A. Nagelhus

Erlend A. Nagelhus snakket om gliaceller. Foto: UiO.

 

Hvordan bedre søvn og våkenhet hos skiftarbeidere med forstyrrelse i døgnrytme (skiftarbeiderlidelse)?

Bjørn Bjorvatn, professor og søvnekspert fra SOVno i Bergen, foreleste om hvordan skiftarbeidere som får problemer med døgnrytme, søvn og våkenhet best kan forholde seg. Han understreket at ikke alle med skiftarbeid får problemer, men de som får det kan hjelpes med individuelt tilpasset dagslysbehandling og eventuell medikasjon med melatonin. For å holde seg våken på jobb, anbefalte Bjorvatn tilstrekkelig lys, kaffe, fysisk aktivitet og å interagere med andre.

Andre forelesninger om skiftarbeid

Flere av innlederne for øvrig snakket også om skiftarbeid, og hvordan det påvirker de som jobber om natten og stadig får endret døgnrytme. Her er det utført en god del forskning som viser til de ulemper skift- og nattarbeid kan føre med seg. Viktigst av alt er antagelig å få sove nok, uansett når på døgnet man er våken eller sover. Å sove mindre enn seks timer per natt har sammenheng med både overvekt, hjerte-kar-sykdommer, kreft og diabetes.

Helena Breth Nielsen fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø viste til at 45 prosent av ansatte på sykehus jobber skift og natt. Det finnes heldigvis mange gode råd for å mestre nattarbeid best mulig, og for noen personer oppleves det ikke så vanskelig å jobbe natt som for andre.

Teaching  courses

Som et særs matnyttig tilbud til deltakerne startet det hele med fem forskjellige «teaching courses», det vil si praktiske kurs og innføringer i blant annet hvordan skåre/tolke søvnundersøkelser (polysomnografi, PSG), og ikke-medisinske tiltak for søvnforstyrrelser.


Skåring av søvn

Janne Grønli fra Universitetet i Bergen og Ingvild Saxvig fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) underviste i skåring/tolkning av polysomnografi. De tok moderne hjelpemidler i bruk, der «elevene» skulle svare på hva man så på bildene av polysomnografiene. Her hadde de to timer på å forklare det de vanligvis har på et to-dagers kurs, så det var bare å henge med. Men ved quizen til slutt så det ut som om de fleste skjønte hva det handlet om.

 

bilde av hjernebølger og Janne og Ingvild

Hvilken tilstand viser hjernebølgene her? Er det REM søvn, alfa- eller betabølger? Øyebevegelser? Våken eller sovende tilstand? Janne Grønli (til venstre) og Ingvild Saxvig vet svaret! Foto: Marit Skram.

 

Ikke-medikamentell behandling ved søvnsykdommer

Bjørn Bjorvatn ledet et teaching course om ikke-farmakologisk behandling av søvnforstyrrelser og søvnsykdommer. Kognitiv terapi og atferdsterapi er viktige komponenter ved flere ulike søvnsykdommer som insomni og døgnrytmeforstyrrelser.

Ståle Pallesen (UiB) hadde et innlegg om behandling av insomni gjennom kognitiv behandling som krever et mer skreddersydd opplegg til pasienten enn andre typer kognitiv behandling. Et av Pallesens tips var å la personer med insomniproblematikk utføre små spørreundersøkelser blant bekjente, for eksempel hvor mye disse sover, om de noen ganger er trette på jobben, har sovet lite på ukedager etc. Ved å se at flere opplever tretthet, kan følelsen om å være alene om problemene med insomni oppleves som mindre. Gjennom dette og andre «eksperimenter» kan pasienten bli bedre, og få det bedre. Viktig er selvsagt fysisk aktivitet, som kan være vanskelig å få til, men som har vist seg å ha en positiv innvirkning på mange med søvnvansker.

Ikke-medikamentell behandling ble for øvrig behandlet i flere av sesjonene på konferansen. Dette er et felt der nordisk forskning har kommet langt, og Pallesen var en av flere som behandlet dette temaet under teaching courset. 

Bjorvatn og Pallesen

Bjørn Bjorvatn og Ståle Pallesen snakket begge om ikke-medikamentell behandling.

 

Om narkolepsi

Professor Markku Partinen fra Helsinki Sleep Clinic jobber med en oppfølgingsstudie av narkolepsipasienter som fikk sykdommen etter Pandemrix-vaksinasjonen for ti år siden. Han mener at det kan se ut til at de som fikk narkolepsi i etterkant av vaksinen har større forekomst av psykiatrisk samsykelighet enn personer som har fått narkolepsi uten at det var i forbindelse med Pandemrix-vaksinasjon.

 

Stine Knudsen (Norge), Markku Partinen (Finland) og John O’Reilly (UK).

Stine Knudsen (Norge), Markku Partinen (Finland) og John O’Reilly (UK) på søvnkonferansen, som ble holdt på Scandic Holmenkollen Park hotel. Foto: Marit Skram.

 

Dagtretthet – et viktig aspekt ved søvnsykdommer

Partinen viste i en annen sesjon om dagtretthet, i foredraget «The hidden burden of excessive daytime sleepiness», til flere studier om sammenhengen mellom tretthet, bilkjøring og ulykker. Mange risikofaktorer finnes for økt risiko for ulykker ved bilkjøring om natten: Blant annet at man har sovet under seks timer natten før, at man har kjørt lenge, spist et stort måltid eller fått mye sukker. Sammenhengen mellom grad av egen opplevd tretthet, objektivt målt tretthet og ulykkesrisiko var ikke entydig viste hans undersøkelser. 

foto av Markku Partinen

Markku Partinen fra Finland inviterte til den 19. Nordiske søvnkonferansen, som blir holdt i Helsinki i 2021, med foreløpig dato 20.-22. mai (foto: Marit Skram).

 

Om narkolepsi og livskvalitet

Sebjørg Hesla Nordstrand ferdigstiller i disse dager sin doktorgrad om narkolepsi og livskvalitet ved NevSom. Hun har fulgt 76 pasienter med narkolepsi over en toårs periode. Gruppen viste en forhøyet risiko for psykiatriske problemer, fortalte Nordstrand. Her kan du lese mer om hennes forskning.

Hvordan behandle kompleks CNS-hypersomni?

Ragnhild Berling Grande fra NevSom reiste spørsmål om det er mulig å se for seg at narkolepsi og andre søvnsykdommer kan behandles så godt at man blir fri for søvn-anfall og tretthet. Det spørs, svarte hun på sitt eget spørsmål.  Men i hverfall kan vi søke å gi så god behandling som mulig!

- Svaret på dette er tverrfaglig behandling, sier Grande. Det vil si at sosionom, sykepleier og/eller andre yrkesgrupper, i tillegg til lege, ofte må på banen når det gjelder behandling av personer med narkolepsi.

 

Ragnhild Berling Grande og Poul Jennum

Ragnhild Berling Grande, lege ved NevSom og Poul Jennum, leder av Dansk Center for Søvnmedicin, København.

 

Sats på utdanning! sier Poul Jennum om narkolepsi

Danske Poul Jennum undersøker langtidskonsekvenser av narkolepsi. Hans senter ser på hvordan psykososiale og sosioøkonomiske faktorer påvirker pasienter med narkolepsi, og også deres familier og nærpersoner. For å demme opp for problemene med narkolepsi, sier Jennum at man bør fokusere på utdannelse. For slik kan man unngå de negative konsekvensene som at man får dårligere inntekt og minimere risikoen for at man blir stående utenfor arbeidslivet.

 
Anne Marie Landtblom om Kleine-Levin syndrom

Anne-Marie Landtblom jobber på Akademiska Sjukhuset i Uppsala, Sverige og er professor i nevrologi. Hun er ekspert på blant annet Kleine-Levin syndrom (KLS), en svært sjelden søvnsykdom/hjernesykdom som oppstår i barne-og ungdomsalder med periodisk hypersomni/økt søvntrang. (Kleine-Levin syndrom er også kjent som «Tornerosesyndromet»).

Hun sa: «Det er vanskelig å oppdage en sykdom man aldri har hørt om.» Det er derfor viktig å spre informasjon om de typiske og veldig spesielle særtrekkene ved denne Kleine-Levin syndrom.

Landtblom hadde en tommelfingerregel for å gjenkjenne KLS:  Syv dager i måneden, der man sover nesten døgnet rundt.
Andre kjennetegn ved KLS er økt matinntak (hyperfagi), personlighetforandringer (forvirring, barnslig adferd) og engstelighet. Hukommelsestap for sykdomsepisoden er også vanlig. Les mer om Kleine-Levin syndrom her.

 

Anne Marie Landtblom

Anne Marie Landtblom er en av de i Norden som har mest erfaring med Kleine-Levin syndrom.

 

Søvn og mental helse

Humør og hukommelse er noe som fort blir påvirket av for lite søvn. Søvn er derfor viktig å ta hensyn til ved behandling av psykiske lidelser.

NevSoms Berit Hjelde Hansen snakket om søvn og mental helse hos barn og ungdom. Vedvarende søvnvansker – innsovningsvansker, oppvåkninger, kort søvnlengde og uregelmessig søvn – er en anerkjent risikofaktor for utvikling av mentale helseproblemer. Flesteparten av barn og ungdom med psykiatriske lidelser har søvnvansker som tilleggsproblem. En mulig sammenheng er søvnens betydning for utvikling av reguleringsferdigheter, både følelser og såkalt kognitive funksjoner.

 - Det er gjort lite forskning på søvnbehandling hos barn med psykiatriske diagnoser, sa Berit Hjelde Hansen, så vi vet lite om effekten. Men familier med små barn som har langvarige søvnproblemer bør få ekstra oppfølging, og eldre barn og ungdom som strever med søvn bør få hjelp for sine søvnplager i førstelinjetjenesten.

Sykehus generelt, og psykiatriske avdelinger spesielt, er ikke tilrettelagt for søvn. Her er det ofte veldig lyst hele døgnet, og tilsyn om natten medfører ofte at pasienten vekkes. Daniel Vethe er involvert i et forskningsprosjekt ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim, der man har tilrettelagt en avdeling med spesialtilpasset lys slik at lyset innendørs endrer seg i takt med døgnet. Dette innebærer mer blått lys på dagtid (våkenhetsfremmende) og mindre på kveldstid. Tidligere forsøk med briller som filtrerer bort blått lys (blue-blocking glasses) som brukes på kvelden, har vist god effekt for behandling av mani.

Foto av  Daniel Vethe, Berit Hjelde Hansen og Tiina Paunio

Sesjon om søvn og psykiatriske diagnoser: (f.v.) Daniel Vethe, Berit Hjelde Hansen og Tiina Paunio. Foto: Marit Skram.

Professor Tiina Paunio fra Universitetet i Helsinki gjennomgikk forskjellige psykiatriske diagnoser som bipolaritet, depresjon og angst, og belyste hvordan søvn, insomni eller søvndeprivasjon ofte er knyttet til disse diagnosene.

Unge søvnforskere presenterer:

Hvert lands søvnmedisinske forening hadde valgt ut en ung forsker som presenterte sitt forskningsprosjekt. Det var seks presentasjoner, og vi kan anta at vi vil høre mer om prosjektene og forskerne i fremtiden. Mange artikler er allerede publisert på temaene, i forskjellige vitenskapelige tidsskrifter. 

Foto av de unge forskerne

Fra venstre: Harald Hrubos Strøm, som ledet sesjonen med de unge forskerne. Her er alle seks: Isabel Morales-Muños (Finland), Matteo Cesari (Danmark), Marta Serwato (Island), Frida Rångtell (Sverige), Andrea Marti (Norway) og Ott Kiens (Estland). Foto: Marit Skram.

 

1: Matteo Cecari fra Danmark beskrev utvikling og validering av maskinlæring og algoritme for identifisering av pasienter med REM-søvnlidelse. Dette er en søvnsykdom der den naturlige REM-søvnparalysen ikke inntrer, og pasienten beveger seg under drømmesøvn (REM-søvn).

2: Excessive daytime sleepiness – Er det mulig å finne en biomarkør for dette? Ott Kiens fra Estland tror det kan være mulig, men det er langt igjen.

3: Søvn og nattskiftarbeid. Andrea Marti fra Bergen har gjort forsøk på rotter for å simulere nattarbeid. Kan det påvises i endringer i proteinsyntesen i hjernen?

4: Sammenheng mellom temperament og søvn i det første leveåret. Isabel Morales-Muños (Finland) forsker på dette.

5: Hjerterytme ved «døgning». Er det forskjell mellom menn og kvinners hjerterytme ved søvndeprivasjon? Å være våken om natta øker hjerterytmen. Og det vises forskjell mellom kjønnene, forteller Frida Rångtell fra Sverige.

6: Å måle pust ved søvn og snorking. Hvordan gjøre dette på en måte som ikke medfører så mye ubehag? Marta Serwato, Island.

Organisasjonskomiteen

 

foto av ofransiasjonskomiteen

(F.v.) Michael B. Lensing, Berit Hjelde Hansen, Michaela Gjerstad og Morten Engstrøm. Foto: Marit Skram.

Organisasjonskomiteen besto av (f.v.) Michael B. Lensing (leder), Berit Hjelde Hansen og Morten Engstrøm (leder i NOSM, Norsk Forening for Søvnmedisin). Her er de sammen med Michaela Gjerstad (foran), som var leder av programkomiteen. Janiche Henden fra Søvnforeningen var også med i organisasjonskomiteen.

 

Ord og uttrykk: En ikke-uttømmende liste over noen vanlige uttrykk og diagnoser vedrørende søvn.

CNS-hypersomni – (CNS=sentralnervesystemet). En gruppe søvnsykdommer med økt søvntrang som ikke skyldes forstyrret nattesøvn eller døgnrytmeforstyrrelse, men tilstander i sentralsnervesystemet.

Circadian rytme – indre døgnrytme, biologisk klokke.

Insomni – søvnsykdom karakterisert ved vansker med å sovne, opprettholdelse av søvn og opplevd dårlig søvn.

Kleine-Levin syndrom (KLS) – en sjelden søvnsykdom som gir perioder med hypersomni. Se mer om KLS og hypersomnier her.

Narkolepsi – en søvnsykdom, se mer om narkolepsi her.

Objektiv søvnmåling – bruk av måleinstrumenter og elektronikk som overvåker søvn (for eksempel polysomnografi: måling av hjernebølger og muskelaktivitet under søvn).

REM søvn – Rapid Eye Movement-søvn, også kalt drømmesøvn. En søvnfase kjennetegnet ved hurtige øyebevegelser, midlertidig muskelparalyse, og er den fasen vi drømmer mest i.

Obstuktiv søvnapnè – snorking/pustestopp/hiver etter pusten som forstyrrer søvn og kan medføre hyppige oppvåkninger.

Subjektiv søvnmåling – hvordan pasienten selv beskriver søvnen sin.

Søvndeprivasjon – å ikke få nok søvn, søvnmangel, kan være følge av søvnsykdom/dårlig søvnhygiene,  men også påført f. eks ved forsøk.

 

Til konferansens nettside. Her kan du laste ned abstracts fra konferansen, se fullt program og mer informasjon om foredragsholderne.

 

Til NevSoms forside