I dag er det Verdens Alzheimers dag. Hvert år den 21. september markeres denne dagen verden over. Og bakgrunnen for markeringen er at sykdommen berører oss alle.  

Demens

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, og utvikler seg som regel over mange år.

De første symptomene på Alzheimer er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg. Dagliglivets gjøremål blir vanskeligere, men med god støtte fra omgivelsene og helse- og omsorgstjenestene er det mulig å ha et godt liv.

Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.   

Genetisk test

Forskere tilknyttet OUS, UiO og forskningssenteret NORMENT, har deltatt i et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt og har utviklet en genetisk test som kan anslå med stor grad av sikkerhet  hvilken alder sykdommen vil utvikle seg.

Les mer om prosjektet her:

Foreløpig ingen kur mot Alzheimer

Den eldre befolkningen øker stadig og antallet demente vil øke deretter.

Antallet vil dobles i løpet av de neste tiårene, dersom forskere ikke lykkes i å finne behandling.

Har sammenlignet ulike typer genetiske data

Sammen med internasjonale kolleger har forskerne ved NORMENT slått sammen store genmaterialer og analysert genene fra mer enn 70.000 personer.

Genmaterialet kom fra pasienter med Alzheimers sykdom og friske eldre kontrollpersoner til sammenligning.

Ved å kombinere ulike typer genetiske data, har de utviklet en skåre for å forutsi risikoen for å utvikle Alzheimer ved en viss alder.

– Vi har nå utviklet en test som kan bruke genetisk informasjon til å beregne alder for debut av Alzheimers, forteller Ole A. Andreassen, professor ved NORMENT, UiO og OUS.

Målrettet forebygging og behandling

En test som kan si noe om en persons risiko for å utvikle sykdommen kan hjelpe helsepersonell med å utvikle forebyggingstiltak som er målrettet mot pasienter som er i risikosonen.

I tillegg kan en slik test være svært verdifull for identifisering av personer som kan respondere godt på eventuelle behandlinger.

– Fra et klinisk perspektiv så gir dette en ny måte å ikke bare angi en persons risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men også en mulighet til å forutsi alderen man vil få sykdommen, sier Andreassen.

Men det er fortsatt en vei å gå før helsepersonell kan ta i bruk et slikt verktøy. Testen må grundig evalueres, testes og forbedres før leger kan bruke den til å diagnostisere eller behandle sykdommen.

Noen etiske implikasjoner

– I og med at det ennå ikke finnes noen effektiv kur mot sykdommen vil det være noen etiske implikasjoner rundt beregning av alder ved oppstart av Alzheimers sykdom, mener Andreassen.

Bruk av metoden kan også føre til raskere og mer effektiv utvikling av medikamenter og bedre studier av nye medikamenter.

– I første omgang er dette viktig for raskere utvikling av nye legemidler, men når vi har oppdaget en kur mot Alzheimers vil det være mulig å ta denne i bruk før man utvikler tegn på sykdommen, som hukommelsestap, håper professoren ved NORMENT.

Internasjonalt samarbeid

Forskningen er basert på et langvarig samarbeid mellom NORMENT og Center for Translational Imaging and Precision Medicine ved University of California San Diego (UCSD) i USA.

Originalartikkelen er nylig publisert i tidsskriftet PLOS Medicine.