​Pasienter med sterke og kroniske smerter står svært ofte utenfor arbeidslivet. På avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) tester en forskningsgruppe ut en ny metode for å hjelpe smertepasienter ut i arbeid.

Metodikken som prøves ut heter Individual Placement and Support (IPS). Metoden har tidligere blitt benyttet på pasienter med en psykiatrisk diagnose. Studien har som mål å hjelpe pasienter med langvarige smerter (tilbake) i jobb.

– Det vi gjør her er nybråttsarbeid. Her er vi pionerer, sier prosjektleder og psykolog, Silje Reme ved Avdeling for smertebehandling, OUS.
Ingen tradisjon for arbeidsrehabilitering.

Det er kun pasienter med en svært alvorlig smerteproblematikk som kommer til Avdeling for smertebehandling. Denne avdelingen er den mest spesialiserte på feltet i Helse Sør-Øst. De pasientene som kommer hit har ofte vært utrolig mange steder først. Pasientene kan ha muskel – og skjelettsmerter, nervesmerter, bekkensmerter, ryggsmerter eller magesmerter for å nevne noe.

– Majoriteten av pasientene våre er ikke i jobb, og det har heller ikke vært noen tradisjon for å drive arbeidsrehabilitering ved avdelingen vår. Mange av pasientene har imidlertid et ønske om å komme ut i arbeid. Vi vet fra tidligere forskning at arbeid er bra for både den fysiske og psykiske helsen. Dette var utgangpunktet for studien vi nå holder på med, forteller Reme.

Viktig for mentalhelsen å være i jobb

Prosjektlederen hentet ideen om et slikt prosjekt fra tidligere arbeidserfaring der hun har sett hvor stor betydning arbeid kan ha for livskvalitet og helse. Her erfarte hun at mange mennesker som er ute av arbeidslivet mister et viktig felleskap som gir en opplevelse av mening og det å ha en hensikt i livet. Mange får mye tid til å tenke på symptomer.

– Noen blir deprimerte og mange smertepasienter opplever at det blir stadig vanskeligere å komme tilbake i jobb. Forskning har vist at det har gunstige helseeffekter å komme i arbeid.  Men det er ett viktig premiss; du må ha det bra på jobb, konstaterer, Reme.

Lite fokus på arbeid i spesislisthelsetjenesten

Hun ble slått av hvor lite spesialisthelsetjenesten fokuserer på jobb og helse. Derfor ønsket Reme å introdusere denne dimensjonen inn i sykehuset. Og med midler fra Helsedirektoratet våren 2015, ble et nytt prosjekt født. Senere har også Arbeidsdirektoratet bevilget penger til prosjektet, der sykehuset samarbeider tett med NAV.

Individuell jobbstøtte som metoden heter på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming for å bistå mennesker med psykiske helseproblemer til å skaffe og beholde vanlig, lønnet arbeid. Metoden har imidlertid aldri vært prøvd ut for pasienter med langvarige smerter.

– IPS bygger på ideen om at alle som vil jobbe, kan jobbe forutsatt at man finner riktig type jobb og arbeidsmiljø, forteller Reme.

Modellen innebærer at deltakerne får arbeidsrettet oppfølging parallelt med behandling, og fokuserer på ansettelse på ordinære arbeidsplasser uten arbeidstrening på forhånd.

Halvparten får jobbstøtte

Studien startet 2015 og er designet som en randomisert kontrollert studie. Det betyr at halvparten av deltakerne får IPS som en integrert del av den tverrfaglige behandlingen ved Avdeling for smertebehandling, mens resten kun får tverrfaglig behandling ved avdelingen (altså vanlig behandling).

– Vi har foreløpig inkludert nærmere 50 deltakere, og cirka 10 av dem har allerede kommet i jobb som følge av oppfølgingen. En av deltakerne er over 60 år og har gjennom dette prosjektet kommet i jobb for første gang. Noen pasienter er i prosess. Men det tar ofte lang tid. Det viser også tidligere studier. Ofte tar det minst 18 måneder før vi virkelig begynner å se resultater, sier Reme.

Forskerne skal fortsatt rekruttere pasienter til studien. De ønsker seg nærmere 100 deltakere i studien totalt. Og det er kun to kriterier for at smertepasientene kan delta. For det første må de ikke være i jobb og for det andre må de ønske å komme i jobb.

Ønsker du å delta i studien:

Kontakt Silje Reme silrem@ous-hf.no  / silje.reme@psykologi.uio.no