Oppdaget ny mekanisme for hudsykdom

Norske forskere har funnet den genetiske årsaken til den sjeldne hudsykdommen KWE. Funnet kan også få betydning for behandling av vanlige hudsykdommer, ifølge forskerne.

Bilde av hånd rammet av KWE
Slik kan en hånd rammet av KWE se ut

​- Det dreier seg om den sjeldne kroniske hudsykdommen KWE, eller keratolytic winter erythema, der pasientene helt fra de er små opplever gjentatte utbrudd hvor huden i håndflater og fotsåler blir rød, for så å skalle av, forteller overlege Torunn Fiskerstrand ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland universitetssykehus, som har undersøkt den genetiske delen av sykdommen.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) hadde hudlege Jan Cezary Sitek over noen år fulgt pasienter med denne sykdommen, da han 2011 kontaktet han Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland for å prøve å finne den genetiske årsaken.

- KWE, er en sjelden hudsykdom som i all hovedsak angriper håndflater og fotsåler. Håndflatene og fotsålene er kronisk svette og klamme. Når det tilkommer utbrudd med kraftig rødme og avskalling kan huden oppleves som skåldet. Sykdommen kan gi betydelige plager og noen blir arbeidsuføre av dette i relativt ung alder, forklarer overlege ved hudavdelingen på Oslo universitetssykehus, Jan Cezary Sitek, som også er tilknyttet Senter for sjeldne diagnoser (SSD).

Frankrike-SørAfrika-Norge

Blant hvite sørafrikanere er KWE relativt hyppig og vi vet at alle sykdomstilfellene i Sørafrika stammer fra en fransk sjøkaptein som reiste til Sør-Afrika på 1700-tallet. Der blir sykdommen verre om vinteren, derav navnet Keratolytic winter erythema. I Norge har vi ikke observert en slik årstidsvariasjon, pasientene her plages uavhengig av årstider, fremholder Sitek.

Sykdommen arves og viser seg i hver generasjon. Utbruddene oppstår gjerne episodevis, og mellom episodene kan huden være tilsynelatende normal. Det kan virke som om genet som forårsaker sykdommen nærmest blir slått av og på. Ulike stressfaktorer og miljøpåvirkninger, som infeksjoner, narkose og mye fuktighet, kan få sykdommen til å blusse opp. Dette er en isolert hudsykdom uten assosierte plager fra andre organer, forklarer Sitek.

Det var ved SSD Sitek i 2010 kartla to norske familier som opprinnelig var blitt diagnostisert med en annen sykdom, men han ante noe var feil med den opprinnelige diagnosen. Han stilte diagnosen KWE og tok i 2011 dette pasientmaterialet inn i sitt nettverk for sjeldne diagnoser, hvor genetiker Charlotte von der Lippe foreslo å kontakte doktor Fiskerstrand ved Haukeland universitetssykehus, som med sin forskergruppe hadde lang og grundig erfaring med å identifisere gener som forårsaker genetiske sykdommer.

Ikke genfeil

På Haukeland fant de relativt fort ut at pasientene delte et genområde på kromosom 8, det samme området som Sør-afrikanske pasienter med KWE også delte. Altså måtte genfeilen finnes der.

- I 2012 startet et felles forskningsprosjekt mellom OUS og Haukeland sykehus og alle pasientene ble undersøkt på nytt ved hudpoliklinikken ved OUS Rikshospitalet. Senere innledet de norske forskerne samarbeid med forskergruppen i Johannesburg i Sør-Afrika og gruppene avdekket en uvanlig mekanisme som årsak til KWE.  Vi fant ikke feil i ett gen, men derimot en fordobling av DNA i område som er rett utenfor CTSB-genet.

- Dette fører til at CTSB blir overaktiv dersom pasientene med denne tilstanden blir utsatt for miljøpåvirkninger som for eksempel temperaturforskjell eller fuktighet på hender eller føtter, sier Torunn Fiskerstrand.

Ny terapi

Funnene i dette prosjektet, som nylig er publisert i tidsskriftet American Journal of Human Genetics vil danne grunnlag for nærmere undersøkelser med tanke på potensiell behandling av KWE. I tillegg kan resultatene bidra til å belyse genenes betydning ved andre, mer vanlige hudsykdommer, blant annet atopisk eksem og psoriasis.
- For KWE ser vi for oss å identifisere behandling som målrettet kan motvirke den overaktiviteten av CTSB som vi har avdekket og på den måten hjelpe pasientene våre. Vi håper naturligvis den nyoppdagete genetiske kunnskapen på sikt kan omsettes i effektiv terapi, avslutter overlege Sitek.