Oslo universitetssykehus forsker på antibiotikaresistens

Overforbruk av antibiotika har ført til at mange bakterier har blitt motstandsdyktige, eller resistente mot medisinen. Med ferske midler fra Oslo universitetssykehus (OUS) er forskningsnettverket Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA), i gang med forskning på antibiotikaresistens, nettverksbygging og kunnskapsdeling.

 

​Oslo universitetssykehus (OUS) lyste tidligere i år ut midler til forskning knyttet til antibiotikaresistens. Det er forskningsnettverket Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA) som fikk innvilget søknaden om midlene. TTA er allerede godt i gang med forskning på resistensutvikling, overvåking, ny diagnostikk og nye former for behandling. For øvrig er nettverksbygging og kunnskapsdeling sentralt i TTAs arbeid.

Hva er antibiotikaresistens?

Noen bakterier holder oss sunne og friske, andre gjør oss syke.
I dag bruker vi antibiotika for å ta knekken på de bakteriene som gjør oss syke. Men det er ikke lenger alle bakterier som lar seg påvirke av denne behandlingen. I stedet for å drepe bakteriene, har overforbruk av antibiotika ført til at mange av bakteriene har blitt motstandsdyktige, eller resistente.

Overlege ved Avdeling for mikrobiologi, OUS og professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Tone Tønjum, forteller at resistens innebærer at bakteriene har utviklet beskyttelsesmekanismer som hindrer antibiotika i å ødelegge dem.

– Dette har utviklet seg over tid og gjennom naturlige prosesser mellom bakteriene der de deler arvemateriale (DNA) og ulike andre triks for å beskytte seg og bli overlevelsesdyktige. Utviklingen av beskyttelsesmekanismene skyter nemlig fart når bakteriene blir utsatt for endringer og trusler, som eksempelvis antibiotika. Tilslutt har de blitt så lure at behandling med antibiotika ikke lenger har en ødeleggende virkning på dem. Infeksjoner som tidligere var ufarlige fordi de kunne behandles med antibiotika, kan nå være dødelige, forklarer Tønjum.

Det er dette som er antimikrobiell resistens (AMR). Og fordi flere og flere bakterier nå er resistente mot antibiotika, representerer AMR en stor og økende trussel mot både lokal og global helse og er en enorm belastning for helsevesenet og samfunnsøkonomien.

OUS forsker på antimikrobiell resistens

I juni 2016 fikk TTA innvilget sin søknad om midler, og ble tildelt penger fra OUS. TTA-nettverket mottar med dette to millioner kroner per år i en femårsperiode til forskning på antibiotikaresistens. Med midlene fra OUS bidrar TTA til at sykehuset støtter aktivt opp under handlingsplanen Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020.

– Antibiotikaresistens er særdeles viktig for behandling av enkeltpasienter både i forbindelse med infeksjonssykdommer, og ikke minst for å kunne gjennomføre avansert medisinsk behandling generelt. Pasienter med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt for å få infeksjoner. Både nasjonalt og internasjonalt – ikke minst i EU – er det satt av store forskningsmidler til feltet. Våre forskningsmiljøer bør delta i konkurransen om disse midlene, sa administrerende direktør Bjørn Erikstein i forbindelse med utlysningen av midlene fra sykehuset.

Sykehusledelsen ønsker, i samarbeid med UiO, å stimulere miljøer ved OUS og ved UiO til å arbeide med nye initiativer og konstellasjoner som kan bidra til ny kunnskap på feltet.

Forskningsmidlene som bevilges av OUS skal gi et grunnlag for å hevde seg i konkurransen om midler til forskning om antibiotikaresistens i både Forskningsrådet og EU. Initiativet til satsingen støttes av OUS Scientific Advisory Board (ekstern rådgivende komité), som også har stått for evalueringen av søknadene. I juni 2016 bidro også NordForsk med 0,5 million kroner for at TTA skulle bygge et nordisk AMR-nettverk.

Hevde seg i konkurransen om de store pengene

TTA-konsortiet er dannet av sterke forskningsmiljøer ved OUS med kompetanse innen mikrobiologi, infeksjonsmedisin og basal molekylærbiologi der fagpersonene utfyller hverandre. Disse har slått seg sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

Tønjums egen forskningsgruppe, Enhet for genomdynamikk ved Avdeling for mikrobiologi, er en del av TTA. Dette er et tverrfaglig team som blant annet ser på hvordan uro i arvematerialet (DNA) både hos bakterier og mennesker påvirker hverandre i forhold til helse og sykdom.

– Målet nå er å gjøre nye oppdagelser, bygge nettverk og lære av hverandre. Nå har vi både en rett og en plikt til å følge opp, fastslår Tønjum.

Midlene fra sykehuset gjør at TTA kan ansette en koordinator som kan bidra sterkt inn for å skrive søknader og samordne dette omfattende samarbeidsprosjektet.

– Nå i november fikk vi innvilget en ny søknad om midler fra Norges forskningsråd og deres INTPART-program (”Reversing antimicrobial resistance”). Dermed kan OUS og UiO sammen utvide forskningen på området antibiotikaresistens, fastslår Tønjum.

Nye tiltak og nye behandlingsformer

TTA jobber med ulike arbeidspakker delt hovedsakelig mellom de basale akademiske forskningsprosjektene og de mer kliniske prosjektene på sykehusene.

– Det jobbes blant annet med å få laget systemer og tiltak som kan redusere bruken av antibiotika generelt. Bedre overvåkningssystemer og utvidede screeningprogrammer kan bidra til dette. Videre skal vi etablere bedre kliniske retningslinjer for bruk av antibiotika, bedre smitteverntiltak og en felles biobank, forteller Tønjum. Én felles biobank for nettverket, med bredt samtykke fra pasientene, er grunnleggende viktig for trygg og lett deling av materiale som dermed gir effektiv og direkte sammenlignbar forskning.

Det blir viktig å fokusere på hurtigdiagnostikk, for å få en rask identifisering av sykdomsfremkallende mikrober. Da kan riktig behandling raskt startes opp og dermed korte ned på behandlingstiden, noe som igjen bidrar til å redusere unødvendig bruk av antibiotika.

– De basale forskningsprosjektene går ut på å finne nye behandlingsformer og medikamenter og forbedre eksisterende behandling, noe som springer ut fra ny viten om AMR-mekanismer. Vi vil utføre kliniske forsøk for å optimalisere bruken av eksisterende antibiotika. I tillegg vil vi etablere kliniske nettverk for å dokumentere nye behandlingsformer. Med TTA vil vi skaffe kunnskap og gjøre den tilgjengelig, forklarer Tønjum.

Tone Tønjum presiserer at også formidling er ekstremt viktig.

– Det er nødvendig med økt bevissthet blant helsepersonell og pasienter. Vi må få opp kunnskapsnivået og få på plass oppdatert undervisning. Det er viktig at vi får alle som jobber med antibiotikaresistens til å samarbeide i en felles plattform. Og det er denne vi har laget fundamentet til i TTA. Vi må dele informasjon og materiale og ha full transparens. Dessuten må vi støtte hverandre i det å søke om midler. Kun på denne måten kan vi oppnå gode resultater i frontlinjen, avslutter Tønjum.

Fakta om forskningsnettverket, Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA):

  • Nettsted: http://ous-research.no/amr/
  • Opprettet av: Leder Fredrik Müller, avdelingsleder og professor, Avdeling for mikrobiologi (MIK), OUS/UiO, Dag Berild, overlege og professor, Infeksjonsmedisinsk avdeling, UiO/OUS,Tone Tønjum, professor og overlege, MIK, UiO/OUS og en lang rekke kolleger. Müller var hovedsøker ved OUS-utlysningen for AMR tematisk område og forvalter forskningsmidlene for TTA.
  • Består av: OUS: Klinikk for laboratoriemedisin, Medisinsk klinikk, Barne- og ungdomsklinikken, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Kreftklinikken, Ortopedisk klinikk; Diakonhjemmet sykehus, AHUS, Vestre Viken sykehus, UiO, FHI, K-res, UiT og internasjonale samarbeidspartnere.
  • Jobber med: Nytt nettverk opprettet for å bidra til bekjempelsen av antimikrobiell resistens. TTA ønsker en helhetlig tilnærming med innovative forebyggende og terapeutiske tiltak sammen med utvikling av ny diagnostikk og terapi for å bekjempe AMR. 
  • I september hadde TTA-nettverket et kick-off for å samle viktige nasjonale samarbeidspartnere og aktører. TTA var aktive og synlige på Forskningstorget arrangert av Forskningsrådet i september. Videre arrangerte TTA i oktober 2016 en workshop for sentrale nettverksmedlemmer for å lande de viktigste prioriteringene. I november inviterte TTA sentrale nordiske og europeiske samarbeidspartnere og aktører til et nordisk møte med Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) som vertskap.