OUS forsker på trafikkulykker

Siden 1998 har vår Prehospitale klinikk, med den nå pensjonerte paramedic, Trond Boye Hansen, stått i spissen for forskning på trafikkulykker. Det var etter en trafikkulykke samme år hvor en kvinne satt over en time i vraket. Dette skulle bli starten på en rekke prosjekter for Trond Boye Hansen og hans kolleger ved OUS. Høsten 1998 begynte et utviklings-arbeide i samarbeid med ambulanse, politi- og brannetatene i Oslo.

Fra prosjektet "barn i bil"
VEIKANTKAMPANJE: Her deltar flere i en av kampanjene fra "Barn i bil"-prosjektet, Trond Boye Hansen (i rødt), stipendiat Marianne Skjerven-Martinsen sammen med representanter fra BabyShop og Utrykningspolitiet. Foto: OUS

​Trond Boye Hansen ledet, organiserte, samt var arkitekten bak forskningsprosjektene. Det ble også et nært samarbeid med en pioner, den nå avdøde Thor Kristiansen fra Oslo brann- og redningsetat.

Hurtigfrigjøring

I samarbeid med forskerne Dr. Lars Wik og Prof. Petter A. Steen fra Oslo universitetssykehus, kom de frem til at ved å bruke vinsj for å trekke ut skaden i bilvraket, måtte det være enklere å få ut de skadde og omkomne.

Tidsstudien som ble gjort i dette prosjektet viste også over 50 prosent i vunnen tid.

De samme etatene sørget i tidsrommet 1999-2001 for at flere etater i landet rundt ble kurset til å trekke ut skadene i bilvrak.

- I dag er dette en standardmetode i hele landet, og flere steder i Norden og Europa, forteller Trond Boye Hansen som har vært ansatt i Ambulansetjenesten siden 1970-tallet.

"Norske helter"-pris til Trond Boye Hansen

Beskrevet som en virkelig hverdagshelt ble Hansen tildelt prisen i 2014. Etter 40 år som ambulansearbeider ved Oslo universitetssykehus og sin bakgrunn som ulykkesforsker på samme sted, fikk han sin fortjente hyllest.

"Mannen bak "hurtigfrigjøring" ved bilulykker
I løpet av sin 40-års lange arbeidskarriere som ambulansesjåfør, har Hansen hatt flere områder han har brent for, som han nå også blir hedret for. Metoden "hurtigfrigjøring" kom til etter at Hansen var vitne til en person som satt fast en time i bil før de fikk han ut."

Hansen kommenterte etter kåringen i VG:

- Jeg tenkte at det må da finnes en måte å trekke bilen fra hverandre så vi kan få ut folk raskere!

Hva skjer inne i bilen under ulykken?

Det ble også forsket på "Den mulittraumatiserte pasient" som prosjektet het, fra 2004-2006. Et utvalg av alvorlige ulykker i sør-øst Norge, men med fokus på hva som skjer innvendig i en bilulykke.

Doktorstipendiat og den gang sykepleier Trine Staff og Trond Boye Hansen med sin stab gjorde flere funn som medvirket til endringer i menneskets væremåte inne i bil.

- Væremåte, ikke bli distrahert inne i bilen, lasting av bagasje og selvfølgelig ble det vekket spesiell interesse for mangel av sikring av barn i bil, forklarer den nå pensjonerte Boye Hansen.

Rekonstruksjon av barn i bil

FEIL SIKRET: Barn med belte rundt livet og belte under armene er feil sikring. Foto: Trond Boye Hansen, OUS.

Barn i bil 

I 2007-2009 startet de opp et pilotprosjektet: "27 ulykker" for å kartlegge hvor godt egentlig barn i sør-øst Norge var sikret.

- Vi tok for oss de 15 bilkollisjoner hvor det var 27 barn i 15 biler. 7 barn døde i alder omtrent 8 år og 8 alvorlig skadd i samme aldersgruppe. 12 lettere skadet, sier Hansen.

Som resultat av forskningen ble det nå igangsatt "Barn i bil-prosjektet" ledet av den gang stipendiat Marianne Skjerven-Martinsen. Det ble også et samarbeid med Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo og Avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus.

- Det forebyggende arbeidet ble startet og vi delte funn med andre som førte til bedre sikring av barn i bil, forklarer Trond Boye Hansen.

Bilde fra veikantkampanje

FOREBYGGENDE ARBEID: Flere veikantkampanjer ble arrangert for å opplyse om sikring av barn i bil. Foto: OUS

Hundrevis av foredrag

Hovedstudien som ble igangsatt med sør-øst som nedslagsfelt fra 2009-2013 tok for seg alle ulykker med skadde barn.

I "Barn i bil"-prosjektet ble det analysert 108 ulykker. Det ble ført samtale med samtlige pårørende.

- Vi holdt foredrag i barnehager og SFO, for Politi og helsepersonell, for å nevne noen, husker Hansen.

Nå startet også ulykkesgranskeren å se på hvorfor så mange unge døde i bilkollisjoner.

Unge og bilkjøring

Det ble startet et nytt prosjekt i 2013 som tok for seg ungdom og bilkjøring. Trond Boye Hansen ledet dette prosjektet sammen med overlege Dr.med Pål Aksel Næss, OUS, og overlege fra da Rettsmedisinsk institutt Dr. med Arne Stray-Pedersen. Mange ønsket samme modell og forskning som i "Barn i bil"-prosjektet.

Prosjektet "Unge og bilkjøring" ble startet i 2013 og varte til 2016. I denne perioden mistet 36 ungdommer mellom 16-24 år i sør-øst området.

- I slutten av denne perioden ble det satt i gang et forebyggende prosjekt sammen med en funksjonshemmet mann som hadde gjort feil valg i sin bilkjøring, fart, rus og uten belte, forteller Trond Boye Hansen.

Resultater av forskningen i OUS

Fra august 2009 til desember 2017 var det ingen døde barn i bil i sør-øst Norge.

- Vi var en viktig bidragsyter til dette prosjektet, utdyper Hansen.

Fra høsten 2016 til dags dato har ungdomsulykkene i bil gått ned med nær 60 prosent.

- Her føler vi også at vi har vært viktige bidragsytere, avslutter ulykkesforsker og hverdagshelten, Trond Boye Hansen.

Oslo universitetssykehus har mottatt nær 8,5 millioner fra Gjensidigestiftelsen til disse prosjektene.

Arne Stray-Pedersen og Pål Aksel Næss veiledet også stipendiatene gjennom prosjektene "Barn i bil" og "Ungdom og bilkjøring".

Her kan du lese mer om Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS).